Home » En System-tilnærming

En System-tilnærming

Vi trenger en System-tilnærming til Demokrati, Ulikhet & Klima 

“Samfunnet har for lenge siden demokratisert det politiske styresettet, men vi har aldri demokratisert økonomien.”

[Marjorie Kelly and Ted Howard (2019: xiii): The Making of a Democratic Economy. Building Prosperity for the Many, Not Just the Few]

«Det vi savner i dag, er at spesielt de grønne bevegelsene og partiene vil noe mer økonomisk, og at de innser at hvis de ikke krever tydelig oppgjør med ulikheten, vil de få mange i den nedre middelklassen og de utsatte sosiale gruppene mot seg.»

 [Thomas Piketty, interjuet av Rune Lykkeberg, Information (Klassekampen 4.mai 2022): Med likhet til grunn.  Oversatt av Lars Nygaard]

Hjemmesiden identifiserte modellen for Kommunal Velstandsbygging som en mulig ‘Løsnings-Multiplikator’, en som kunne takle flere utfordringer samtidig – demokrati, ulikhet, miljø og klima. Denne siden gir en utvidet oversikt, med mer vekt på systemendring og organisert som følger:

  • Hvorfor vi trenger System-endringer
  • System-endring må inkludere spredning av økonomisk makt for å oppnå:
    • Reduksjon av Ulikhet: Noen strategier med utgangspunkt i Piketty’s forskning
    • Sosial og Miljømessig Bærekraft: Optimale Organisasjonsformer iflg. Elinor Ostrom
    • Reelt demokrati; Krever lokalt forankret økonomisk demokrati
  • Hvorfor vi trenger kollektiv handling og:
    • System-endringer kan realiseres gjennom revitaliserte kooperativ-former
  • Verktøy for System-endring
    1. Eierskaps-design/Spredning av Eierskap m/alternative selskapsstrukturer og vedtektsfestet forvaltningsansvar
    2. Demokratisering av Kapital gjennom lokalt forankrede finans- og organisasjonsformer
    3. Demokratisering av Beslutningsprosesser
    4. Copyright erstattet av Åpen kilde (ideer, programkode, design)
    5. (Nye muligheter for) Desentralisering av Produksjonsmidlene; Fra Redistrubusjon til forhåndsfordeling av kildene til verdiskaping.
  • Betydningen av økonomisk relokalisering for velstandsbygging i byer og lokalsamfunn:
    • Bevaring/resirkulering av lokalt skapte verdier for å minske lekkasje til utenbys eiere.
    • Reduksjon av ulikhet lokalt, mellom nasjoner og internasjonalt.
    • Byenes evne til redusere sine enorme økologiske fotavtrykk
  • 10 års erfaring fra USA og England med Kommunal Velstands-Bygging som politisk og økonomisk strategi 
  • Forretningsmodeller for sirkulærøkonomi og Entreprenørskap for (re-) lokalisering av økonomien

 

 

Del I – Om behovet for System-endringer og om Effektive Verktøy

 

A. SKAL VI TAKLE GRUNNLEGGENDE ÅRSAKER ELLER BEHANDLE SYMPTOMER?

Skal vi ta tak i problemene der de faktisk oppstår (‘oppstrøms’), eller bare lindre symptomer (‘nedstrøms- tiltak’). Hva slags råd ville du ønske fra din egen doktor? Et annet bilde:

“Tenk deg at du og en venn har piknik ved elvebredden. Plutselig hører du skrik fra et barn som er i ferd med å drukne. Dere hiver dere i elva, får tak i barnet og svømmer til land. Før du kan puste ut hører du et annet barn skrike om hjelp. Ut i elva for å redde henne også.

 Så driver et annet barn i sikte.. og enda et til.. Dere har vanskelig for å holde tritt. Plutselig ser du din venn vade ut i vannet, og, ser det ut til, lar deg være igjen alene. Du forlanger å vite hvor han skal. Vennen din svarer: Jeg går oppstrøms for å ta tak i den personen som hiver alle disse barna ut i vannet.”

(En helse-anekdote, ofte tilskrevet Irving Zola, gjengitt i Dan Heath (2020:1): Upstream. How to solve problems before they happen (egen oversettelse)

 

B. FOKUS PÅ GRUNNLEGGENDE ÅRSAKER BETYR FOKUS PÅ SYSTEM-ENDRINGER

System-endring handler ikke om resultat av enkelte faktorer som f. eks. plast-problemer eller korrupsjon. Derimot handler det om underliggende strukturer som enten muliggjør eller blokkerer for hvordan våre samfunn faktisk fungerer og som styrer økonomi, miljø og samfunn, ikke på ett, men på mange områder. Disse strukturene må vi først identifisere, og så vise alternativer til.

 

C. FAMILIE- OG FORRETNINGSVERDIER ER UFORENLIGE. DETTE VISER BEHOVET FOR SYSTEM-ENDRINGER.

Viktige underliggende strukturene i vår markeds-økonomi handler om hvordan selskaper agerer:

«Få forretningsfolk vil være uenig i at beslutninger primært må baseres på å tjene selskapets og dets eieres interesser. Som [en] tidligere sjef for selskapet Goodyear Tire.. sa: ‘Hvis du virkelig gjorde hva som passet dine personlige tanker og personlige prioriteter, ville du ha handlet annerledes. men som sjef, kan du ikke gjøre det’»

Bakan, Joel. (2004:51): The Corporation: The pathological pursuit of profit and power (egen oversettelse)

  • En forelder vil være opptatt av barnas fremtid 10-20-30 år fremover. Foreldre vil også være opptatt av hvordan samfunnet kan støtte opp om barnas utdanning, helse og miljø. 
  • I det økonomiske systemet -spesielt for store selskaper- er det kvartal-resultater som teller. En sjef som skal bli sittende, kan ikke prioritere det langsiktige. Og-for å svare på forventningene i aksjemarkedet, er det ikke nok at selskapet går godt, profitten må hele tiden økes.

Direktøren bør helst være schizofren: Anvende én moral innenfor familien og lokalsamfunnet og en helt annen i forretningslivet. Hun/han kan godt være enig i at vekst-fokuset, klima- og miljøødeleggelser er skadelig for egne barn og for samfunnet, men må samtidig jobbe for å maksimere denne veksten innenfor selskapet hun/han jobber for eller leder.

 

D.  HVORFOR SYSTEM-ENDRING MÅ INKLUDERE SPREDNING AV ØKONOMISK MAKT

(1)   Spredning av økonomisk makt er nødvendig for å redusere Ulikhet: Noen strategier med utgangspunkt i Piketty’s forskning 

Ridley-Duff and Bull (2019:367)[1] refererer til Milton Friedman som hevdet at politisk makt er mye vanskeligere å fordele enn økonomisk makt. Hvis dette er riktig, vil ikke økonomisk ulikhet best bekjempes gjennom politiske institusjoner, i alle fall ikke som en første prioritet.

En mer effektiv måte å bekjempe ulikhet på vil være å bruke kollektive eiendomsformer (‘group ownership’] med delt eierskap -og styring- av selskaper. Gruppe-eierskap kan inkludere former hvor eierskap er fordelt mellom alle interessenter (‘stakeholders’) som bidrar til selskapets inntekter, dvs. investorer, entreprenører, arbeidere og konsumenter. Avgjørende er hvordan utbyttet fordeles mellom disse.

«Ifølge Piketty vil enhver tidsperiode hvor avkastning fra finansiell investering er høyere enn den samlede veksten i økonomien, resultere i en systematisk berikelse av personer og institusjoner som står for finansinvesteringene (på bekostning av arbeidere). 

For Piketty vil den eneste måten å eliminere strukturell ulikhet på være at avkastningen til låntagere og til samfunnet overstiger den til investorene.»

Ridley-Duff og Bull (2019:208 [egen oversettelse])

Med andre ord, hvis avkastingen på kapital er vedvarende høyere enn den til arbeid, vil arbeidsfolk fortsette å bli utarmet, raskest for de med minst forhandlingsmakt. Ridley-Duff og Bull summerer opp fire mulige strategier for å reversere denne syklusen: [2]

    1. “Kapitalavkastningen bringes ned til under avkastningen til arbeid (dvs. politiske beslutninger gjøres for å sikre at arbeidslønninger vokser raskere enn avkastningen på kapital).
    2. ‘Excess profits’ returneres til låntagere – slik at institusjonell finansiell avkastning er begrenset til 2% [eller en annen gitt prosentsats]. (Følger det kooperative finans-prinsippet om ‘patronage refund’) [dvs. (forenklet) at alle medlemmer som bidrar til selskapets inntjening har lik rett til å få del i selskapets avkastning -enten de er investorer, arbeidere eller konsumenter].
    3. Arbeidere/konsumenter gis minst 50% av kapitalen [aksjene] i ikke-statlige selskaper slik at de alltid får ta del i kapitalavkastningen [følger kooperative prinsipper, også brukt i FairShares].
    4. Mer kapital fordeles som fellesskaps-ressurs (‘common pool resource’) for å finansiere helse, utdanning og velferd (disse beriker alle i et samfunn/selskap).” 

 

Ulike selskapsstrukturer vil også kunne ‘bygge inn’ hensynet til økonomisk maktspredning. World Inequality Report fra 2022 illustrerer hvorfor redusert ulikhet er viktig også i et klimaperspektiv:

“Mens verdens 50 prosent fattigste faktisk har svært lave utslippsnivåer, cirka 1,6 tonn CO2 per person per år, slipper de ti prosent rikeste ut 31 tonn og de én prosent aller rikeste 110 tonn – per person!..Også mange av oss som ikke hører til de rikeste, har et materielt forbruk som gir mange ganger større utslipp enn de 50 prosent fattigste. Vi må derfor også redusere vårt forbruk og omfordele rikdom til fattige. I et intervju med den kjente franske økonomen, Thomas Piketty, gjengitt i Klassekampen 4. mai 2022, argumenterer Piketty for tiltak som fører til en slik omfordeling. Det må skapes politisk press for å sikre at de ti prosent rikeste i samfunnet endrer livsstil og reduserer energiforbruket sitt. “

Carlo Aall og Gunnar Kvåle (Klassekampen 9. sep. 22: 18): Et grønt skifte kommer ikke med privatjet 

 

(2) Spredning av økonomisk makt er nødvendig for å maksimere bruk av de organisasjons-former som er optimale for Sosial og Miljømessig Bærekraft

Fra Piketty avledet vi betydningen av kollektivt (gruppe-) eierskap i selskaper for å bekjempe ulikhet. Spredning av økonomisk makt muliggjør også hva Elinor Ostrom indikerte var optimale organisasjons-  former mht. sosial og miljømessig bærekraft. I vår kontekst kan dette formuleres som følger:

Lokalt forankret og gruppe-basert eierskap (dvs. delt eierskap, ikke privat), er den formen for eierskap som best samsvarer med sosial og miljømessig bærekraft. 

[Spredning av økonomisk makt er implisitt, både fordi eierskap er delt og fordi lokalt eierskap innebærer spredning av eierskap til mange mindre økonomiske enheter].

Ostrom mottok i 2009 den Svenske “Riksbanks pris i økonomisk vitenskap i Alfred Nobels minne”- populært kalt ‘Nobel-prisen i økonomi’ for hennes forskning på forvaltning av felles ressurser gjennom gruppe-medlemsskap (kollektivt/delt eierskap fremfor privat eierskap/eindomsrett).

Ostrom fant at bærekraft ble styrket i situasjoner med gruppe-baserte lokale bruksretts-systemer,- forutsatt klare regler for bruk og forvaltning. Dette kan overføres til kollektive produksjonsformer generellt så lenge de følger i Ostrom’s ånd mht. reglene for virksomheten. Det sosial-og miljømessige argumentet for lokale- og medlems-baserte foretaksmodeller kan dermed oppsummeres slik:

Når medlemmer har både rettigheter og plikter til å vedlikeholde felles ressurser vil de, istedenfor å føle seg fremmedgjort fra produksjonen de står for,‘gjenopprette forbindelsen’ til denne produksjonen. Det gir mer sannsynlighet for internalisering av sosiale rettigheter og beskyttelse av miljøet (ikke overlate ansvaret for manglende sosiale rettigheter og miljøødeleggelse til samfunnet).

Ideellt sett forankres dette i vedtektene til selskapet/kooperativet på en måte som sikrer etterfølgelse i samsvar med målet om ‘generativt eierskap/en regenerativ økonomi’:

‘Regenerativt eierskap’ får vi når eierskaps-rettigheter integreres med finansielt, sosialt og miljømessige forvaltnings-ansvar (‘stewardship’). På miljøsiden snakker vi da om ‘regenerativt design’, best illustrert med vugge til vugge prinsippet som knytter til målsetningen om en saktere sirkulær økonomi:. 

“Vekst gjør en [fullstendig] sirkulær økonomi umulig, selv om alle råvarer ble resirkulert og all resirkulering var 100 % effektiv. Mengden brukt materiale som kan resirkuleres vil alltid være mindre enn materialet som trengs for vekst. For å kompensere for det må vi kontinuerlig hente ut mer ressurser.”

(Kris De Decker (2018): How Circular is the Circular Economy? [egen oversettelse, tekst i klammer lagt til]).

Det er ikke nok å sirkulere ressurser for å fullføre kretsløpet [’close the loop’]. Vi må også bremse strømmen ved å redusere både produksjon og forbruk. Derav termen saktere sirkulærøkonomi. [3]

 

(3)  Det er først med Økonomisk Demokrati vi får Reelt Demokrati.

Vi har argumentert for at spredning av økonomisk makt er ønskelig både med hensyn til ulikhet og miljø. Nedenfor argumenteres det for at spredning av økonomisk makt også er ønskelig – ja faktisk nødvendig- hvis vi skal ha et reelt og sterkt demokrati.  

Vi skal senere se at hva vi kaller ‘revitaliserte kooperativer’ må være lokalt forankret for at medlemmene skal kunne identifisere seg med og aktivt være med å styre virksomheten. Altså må strategier for spredning av økonomisk makt samtidig fokusere på lokal-økonomi og demokratisering av kapital, eierskap og styring. Sitatene nedenfor illustrerer dette.

«Allerede så langt tilbake som i 1848, i Prinsipper For Politisk Økonomi, argumenterte John Stuart Mill for at en mer demokratisk økonomi skulle bli ansett som et betingelse for et mer robust demokratisk samfunn. Bare hvis arbeidere hadde muligheter til å utøve kontroll og egen dømmekraft på arbeidsplassen, vil de kunne utvikle den ‘aktive karakter’ som våre politiske institusjoner trenger for å kunne fungere ordentlig.

Hvis vi ønsker å leve i demokratiske samfunn, må vi ha demokratiske institusjoner som tillater samfunn å forme sine lokale økonomier, og til å utøve reell kontroll over måten disse lokale økonomier utvikler seg over tid. 

Å behandle økonomien som et slags separat teknokratisk domene hvor sentrale verdier for et demokratisk samfunn ikke gjelder, er ikke lenger godt nok. Tvert imot, å ta demokratiet på alvor involverer forberedelser til å utvide demokratiet til dypt inn i det økonomiske liv- inkludert inn til eierskap av selskaper.»

Joe Guinan and Martin O’Neill (2020: henholdsvis 50,47): The Case for Community Wealth Building  [uthevelse lagt til,-egen oversettelse]

«Det er umulig å ha et virkelig demokratisk samfunn når institusjonene det omfattes av ikke er demokratiske. Folk ansatt på udemokratiske arbeidssteder, tømmes for handlekraft, – dårlig for demokratiet og for samfunnet som helhet.»

Dave Darby (May 2020) The case for community wealth building: review  [egen oversettelse,uthevelse lagt til]

 

E.  HVORDAN MULIGGJØRE DE SYSTEM-ENDRINGER SOM KREVES: KOLLEKTIV HANDLING

For ikke å forbli schizofrene (se paragraf C) må vi ta i bruk verktøy for systemendring. Men hva kan gi oss reell påvirkningskraft? Figuren nedenfor illustrerer hvorfor vi må agere kollektivt for å kunne stå imot de sterke kreftene som ikke ønsker endring. 

Når mange slår seg sammen, reduseres individuell risiko, forhandlings-posisjonen styrkes, og -ikke minst- potensialet for reell endring øker. Slik vil kollektiv og egen-nytte sammenfalle.

Image credit: https://www.seedsforchange.org.uk/workersco-ops.pdf  “This work is anti-copyright. Feel free to copy, adapt, and distribute it as long as the final work remains anti-copyright”.

 

F.  DEN KOOPERATIVE TRADISJONEN ER DET BESTE UTGANGSPUNKTET FOR KOLLEKTIV HANDLING OG ØKONOMISK VIRKSOMHET

[MEN ] «FRA Å IVARETA BREIE FOLKELIGE OG SAMFUNNSMESSIGE INTERESSER, VÆRE EN MOTMAKT, OPPTRER DE [KOOPERASJONENE] I DAG PÅ SAMME MÅTE OG ETTER DE SAMME PRINSIPPENE SOM PRIVATEIDE AKTØRER.»

Bjørgulv Braanen (Kommentar, Klassekampen, 29 april-21) Ny vår for samvirketanken?

Den kooperative tradisjon[i] [se sluttnote] er det beste utgangspunktet fordi: 

  • Gjennomslagskraft oppnås best gjennom organisering i større grupper.
  • Kooperativer er den viktigste form for selskaper hvor –tradisjonellt sett– det rent økonomiske er underordnet sosiale prinsipper og verdier.
  • Prinsippet om samarbeid mellom kooperativer betyr at knoppskyting til andre lokalsamfunn er viktigere enn stadig vekst i eget selskap, noe som også innebærer en annen måte å skalere på.

 Likevel, kooperativene må revitaliseres fordi:

  • De må være lokalt forankret for at medlemmene skal kunne identifisere seg med og aktivt være med å styre virksomheten.
  • De må sikre at den sosiale, økonomisk og miljømessig forvaltning (‘stewardship’) styrkes på en måte som aktivt reduserer ulikhet og som bidrar til å takle klimaproblemene.
  • De må jobbe for at vekst kan skje gjennom knoppskyting til andre regioner.

 

G.  VERKTØY FOR SYSTEM-ENDRING

Undertegnedes kursopplegg for Kooperativt Sosialt Entreprenørskap identifiserer fem verktøy for system-endring (i tillegg til økonomiske, sosiale og miljømessige forvaltningsforpliktelser ev. nedfelt i et selskaps vedtekter):

  1. Eierskaps-design/Spredning av Eierskap: «Mens miljøbevegelsen har fokusert på fysiske teknologier, har den neglisjert det mer grunnleggende spørsmålet om eierskapsdesign som driver bedriftens beslutninger.» [4] Ny eierskaps-design muliggjør verdi-reorientering og nye former for kontroll (styring), f.eks gjennom Plattform Kooperativer, Åpne Kooperativer og Flerstyrte Selskaper (‘Multi-stakeholder Enterprises’)
  2. Demokratisering av Kapital: Mange lokalt forankrede finans- og organisasjonsformer, kjent fra England og USA gir muligheter til å spre -og beholde- kapital på mange flere lokale hender, for eks. gjennom Community Shares, Credit Unions, Land Trusts, [House-] Building Societies, Civic-Public Partnerships og Cooperative-Municipal Partnerships.
  3. Demokratisering av Beslutningsprosesser– inkl. dedikerte nettverksløsninger som Loomio
  4. Copyright erstattet av Åpen kilde (ideer, programkode, design)
  5. Desentralisering av Produksjonsmidlene / Demokratisering av Produksjon: Design Global, Manufacture Local (DGML).* Styrker Lokal & Sirkulær-økonomi:

* Ved hjelp av ‘Computer-aided design’ (CAD), kan fysiske objekter bli kodet og lest som digital informasjon. Maskiner vil så kunne ta denne informasjonen til å styre produksjons-prosesser som trefresing, utskjæring av komponenter i tre, metall og plast, 3-D printing og mye mer.

Åpen kilde-tilgjengelige og/eller masseproduserte kretskort samt rimelige elektroniske komponenter som sensorer og ‘actuation’-komponenter (som setter i gang/stopper en prosess for en elektrisk artikkel / maskin) vil så kunne bidra til ferdigstillelsen av et vidt perspektiv av produkter, – uavhengig av tradisjonelle fabrikker.

Dette betyr at fysiske objekter -kodet som informasjon og delt fritt på nettet- nå kan bli omformet til lokal produksjon i fjerne områder. Å flytte elektroner i form av copyright-fri informasjon verden rundt er langt billigere og gir langt mindre utslipp og bruk av energi enn transport av kull, stål og plast. Dessuten oppmuntrer det til bruk av lokale ressurser, sirkulær-økonomi, kortere verdi-kjeder og styrking av den lokale økonomien.

 

Del II  Om Re-lokalisering av Økonomien

(1)  Betydningen av Re-lokalisering av Økonomien for å redusere Ulikhet

“Før Uber var det i Milano, Italia, i Lyon, Frankrike, to eller tre små taxi-selskaper som pleide å konkurrere…Det hadde du i alle byer i Europa. De har alle sluttet å eksistere.

 Det samme vil skje over hele verden. Du vil fortsatt ha sjåfører. Men det er den mest ufaglærte jobben i rekken. Resten av pengene vil strømme til Uber-aksjonærene i Silicon Valley. Så en stor del av det italienske BNP flyttet nettopp til Silicon Valley. Med disse plattformene har [the Silicon Valley] blitt som det gamle Roma. Den trekker ut penger [’tribute’] fra alle sine provinser … 

Hver rubrikkannonse i Italia pleide å gå i en byavis. Nå går den til Google… Verdien flyter til de stedene i verden som kan produsere teknologiske plattformer. Så den globale regionale ulikheten kommer til å være ulik noe vi noen gang har sett.”

Charlie Songhurst, sitert i Alex Ross (2017): The Industries of the Future. [egen oversettelse, uthevelse og tekst i klammer lagt til]

‘Platform Cooperativism’ er et systemendrings-verktøy som muliggjør Re-lokalisering og Økonomisk demokrati/demokratisk eierskap: 

 Hva om Uber var eid og styrt av sjåførene? Hva om Airbnb var eid og styrt av de som faktisk leier ut?  Si velkommen til Plattform-Kooperativene. Formelen er enkel: kombiner effektiviteten og de reduserte transaksjonskostnadene til digitale plattformer med det horisontale eierskapet og den demokratiske kontrollen som kjennetegner arbeider-eide kooperativer. […]

Eksempler på vellykkede plattformsamarbeid inkluderer Modo, et Canada-basert bildelings-kooperativ [et eksempel på en reell delingsøkonomi], Stocksy United, et kunstnereid kooperativ som selger fotografier på nettet, og Co-op Cabs (Canada). Rengjøring illustreres med Up & Go Co-op (New York):

“[som ] bruker egen app for å tiltrekke og bestille kunder på klassisk gig-økonomi-vis. Men mens andre bestillingstjenester kan få 20 til 50 cent på dollaren for å stille opp jobber, beholder Up & Go-rengjørere, som medeiere av co-opet, 95 cent på dollaren og betaler bare 5 cent for bestillingstjenester.”

David Bollier (2021): The Commoner’s Catalog for Changemaking , egen oversettelse, [se også https://wiki.p2pfoundation.net/Platform_Cooperatives]

 

(2)  Re-lokalisering av Økonomien for Sosial og Miljømessig bærekraft; Byenes betydning

Ede (2016) illustrerer byenes betydning mht. relokalisering av økonomien som én viktig forutsetning for reell sosial og miljømessig bærekraft:

På midten av 1990-tallet estimerte Herbert Girardet Londons økologiske fotavtrykk, og fant ut at det var 125 ganger det faktiske overflatearealet til den byen, mht. plassen den ville trenge for selv å  produsere det innbyggerene forbrukte av ressurser og tjenester. [www.gdrc.org/uem/footprints/girardet.html]

Estimat på tidspunktet for Earth Summit (Rio) i 1992 fant at 75 prosent av naturressursene som vi høster og utvinner fra jorden blir fraktet med lastebil, jernbane eller fløyet til 2,5 prosent av jordens overflate, som er storby. På den destinasjonen [storbyene] blir 80 prosent av disse ressursene konvertert til “avfall”.

(Jac Smit, Urban Agriculture Network)

«.. Det er viktig at vi forstår byen som et økosystem. Bare da kan vi takle ‘oppførselen’ til disse mega-organismene, og deres innvirkning utover den fysiske byen. Behovene til byboere er avhengig av omfattende eksterne forsyningslinjer, som er en stor bidragsyter til karbonutslipp. [Dessuten er det mange eksempler på at viktige ledd i internasjonale forsyningskjeder har bidratt, – og fortsetter å bidra- til utnyttelse av mennesker, inkludert tvangsarbeid og slavelignende forhold].

Skipsfart anslås å være ansvarlig for 17 % av de globale utslippene innen 2050, og utrolig nok er både skipsfart og luftfart ekskludert fra internasjonale klimaforhandlinger på grunn av vanskeligheten med å tildele utslipp til ett land.

[Mht.] den sirkulære økonomien kan den redusere etterspørselen etter energi og materialer og produksjon av avfall [men bare delvis, se seksjon D (2)], men hvis en by ikke lager ting lokalt, har den virkelig en sirkulær økonomi? En ekte sirkulær økonomi betyr å re-lokalisere produksjonen til byene våre, transportere mindre av varer utenfra og lage mer av det vi trenger, når og hvor vi trenger det.»

Sharon Ede (December 2016): The Real Circular Economy. How Relocalising Production With Not-For-Profit Business Models Helps
Build Resilient and Prosperous Societies. [Egen tilretteleggelse til norsk. Uthevelse og tekst i klammer lagt til]

 

Mer om Verktøy, Forretningsmodeller og Entreprenørskap for Re-lokalisering av Økonomien

(1)  Erfaring fra et tiår med Kommunal Velstands-Bygging som politisk og økonomisk strategi

«[Strategier for] Velstands-bygging i byer og lokalsamfunn (‘Community Wealth Building’) søker en bred spredning av eierskap til eiendom og verdier (‘assets’). ‘Community Wealth Building’ handler således om økonomisk system-endring, men med start på lokalt nivå.»

 Joe Guinan and Martin O’Neill (2020:2-3): The Case for Community Wealth Building [egen tilretteleggelse til norsk. Uthevelse og tekst i klammer lagt til]

«Preston, England, en gang beskrevet som ‘Englands selvmord-hovedstad,” var inspirert av Evergreen [USA], men bygde en mer langt-rekkende modell; i 2018 ble den, av Pricewaterhouse Coopers (PwC) og tenketanken Demos (London), gitt betegnelsen ‘den mest forbedrete byen i Storbritannia’.

 Det er ikke bare venstreradikale og ledere i det engelske arbeiderpartiet [Labour] som er interessert. Den konservative lederen i Rochdale vurderer hvordan han kan bygge ‘community wealth’ i sin by.»

Marjorie Kelly and Ted Howard (2019:12): The Making of a Democratic Economy. Building Prosperity for the Many,
Not Just the Few [egen tilretteleggelse til norsk. Uthevelse, lenke og tekst i klammer lagt til]

Utgangspunktet for CWB er at «ressursene, endringspunktene (‘levers’) og verktøyene allerede finnes i de fleste samfunn for å begynne å skape en mer lik, rettferdig og bærekraftig økonomi – du må bare vite hvor og hvordan du skal lete etter dem. Enten det er lokale myndigheter, utdannings- og skolesystemer, helsevesenet, kulturinstitusjoner og ideell sektor, eller offentlige pensjonsfond og annen kollektiv kapital, ressursene til å bygge en mer inkluderende og demokratisk økonomi er overallt rundt deg.» Community wealth building. A toolkit for local councillors Prepared for People’s Momentum by The Democracy Collaborative, April 2022

Gjennom oppbygning av lokalt forankrete og demokratiske eierskapsformer, endres ulikhets-fokuset fra omfordeling alene, til en større forhåndsfordeling av selve kildene til verdiskapning:

“Community Wealth Building er basert på økonomiske intervensjoner som søker å gripe inn ikke [i etterkant] i et forsøk på å omfordele de økonomiske gevinstene fra en skjev økonomisk modell, men ved å rekonfigurere de institusjonelle relasjonene i økonomien for å produsere (…) mer egalitære resultater som en del av dens rutinemessige operasjoner og normale funksjon. Som sådan representerer det i mikrokosmos en ny tilnærming til en mer demokratisk økonomi.”

[Joe Guinan and Martin O’Neill (2020; 5-6): The Case for Community Wealth Building [egen tilretteleggelse til norsk. Uthevelse og tekst i klammer lagt til]

[I sum] “..lokal økonomisk politikk kan være en måte å lage planer og modeller som prefigurerer storskala-alternativer.” (Joe Guinan og Martin O’Neill (ibid.viii-ix)

 

(2)  Økonomisk demokrati med sosiale og miljømessige forvaltningsforpliktelser [’stewardship’]:

Erfaringer med ulike former for demokratisk eierskap (inkludert arbeidere, kommunale og offentlig eide selskaper, små og mellomstore private bedrifter, ‘flerstyrte selskaper’, ‘Platform Cooperatives’ samt ideelle selskap (i sistnevntes selskapsform betales ikke utbytte; all profitt pløyes tilbake for selskapets drift, i samsvar med dets ideelle formål).

 

(3)  Forhåndsfordeling av kildene til verdiskaping, ikke bare omfordeling av inntekter

Desentralisering av Produksjonsmidlene gjør dette mulig. Eksempel: DGML (se også seksjon G):

«Prosessen er avhengig av at folk deler innovative design og kunnskap globalt på Internett, mens de utfører faktisk fysisk produksjon lokalt. Metoden brukes på alt fra biler [Wikispeed] og gårdsutstyr [Open Source Ecology /Farm Hack] til møbler [Opendesk], avanserte vitenskapelige mikroskoper [e.g see this] og modulhus [WikiHouse] [og elektronikk-Arduino]. For bare kostnadene for lokal produksjon – uten …lisensavgifter (..)– kan folk bygge disse tingene selv [og] tilpasse designene etter behov.» 

 David Bollier (2021): The Commoner’s Catalog for Changemaking – https://www.commonerscatalog.org/books/the-commoners-catalog-for-changemaking?page=64  
 [egen oversettelse, uthevelse, linker og tekst i klammer lagt til]

 

(4) Forretningsmodeller for sirkulær-økonomi, inkl. ‘Produkter som Tjeneste’

Sirkulærøkonomien vil bare bli en realitet i næringslivet hvis det kan føre til en forretningsmodell, fordi ‘forretningsmodeller er den grunnleggende komponenten i bedrifter og ligger i hjertet av verdiskapingen’ (Jonker et.al. 2018)[1]. Dette ble fulgt opp av Jonker og Faber i 2021 med en omfattende guide for design og implementering av nye sirkulære forretnings-modeller.[2] Sammen med Haaker forfattet de nok en artikkel i 2022, nå som et ‘whitepaper’ på oppdrag fra det Nederlandske departementet for økonomiske saker og klimapolitikk.[3]

[1] Jonker, J., Kothman, I., Faber, N. and Montenegro Navarro, N. (2018). Organising for the Circular Economy. A workbook for developing Circular Business Models. Doetinchem: OCF 2.0 Foundation.
[2]  Jan Jonker , Niels Faber (2021): Organizing for Sustainability. A Guide to Developing New Business Models
[3] Jan Jonker, Niels Faber and Timber Haaker (2022) Quick Scan Circular Business Models Inspiration for organising value retention in loops. Whitepaper, Ministry of Economic Affairs and Climate Policy, The Netherlands.

Accenture (2014) [5] refererer til ‘Produkter som Tjeneste’ – som en alternativ forretningsmodell til ‘kjøpe og eie’. Dette innebærer en leasing eller betal-for-bruk-ordning som snur opp ned på insentiver for produkt-holdbarhet og oppgraderingsmuligheter, -fokus flyttes fra volum til ytelse:

Produsenter slutter å tenke på seg selv som selgere av produkter og blir i stedet leverandører av tjenester, i form av varige, oppgraderbare varer. Målet deres er å selge resultater i stedet for utstyr, ytelse og tilfredshet i stedet for motorer, vifter, plast eller kondensatorer.

 De Decker (2018) oppsummerer forretningsmodellens relevanse for sirkulær-økonomien slik:

«I den sirkulære økonomien ville vi ikke lenger eie produkter, men låne dem. For eksempel kan en kunde betale – ikke for belysningsenheter- men for lys, mens selskapet forblir eieren av belysnings-enhetene OG betaler strømregningen. Et produkt blir dermed en tjeneste, som antas å oppmuntre bedrifter til å forbedre levetiden og resirkulerbarheten til produktene sine.»

(Kris De Decker (2018): How Circular is the Circular Economy? [egen oversettelse]).

Gjennom sitt fokus på systemløsninger internaliserer de risiko og avfallskostnader.6] Bevaring av [lokalt] eierskap til varer og ressurser bidrar til nasjonal ressurssikkerhet, viktig i internasjonale kriser og pandemier. Men ikke minst gir tjenesteparadigmet økt sysselsetting, for når produkter er utformet for å bli gjeninnlemmet i produksjonssykluser, avtar avfallet og etterspørselen etter arbeidskraft øker.[7]  Ikke bare er lokalt eierskap viktig, men også demokratisk eierskap som referert til i punkt 2.  

 

(5)  Operasjonalisering av Forvaltningsansvar gjennom Rekonfigurerte Verdikjeder:

Dette handler om å bruke handlingsrommet for miljø-og sosial-kriteria i EU’s Anskaffelse-direktiv og ta ansvar for egne verdikjeder- ‘end-to-end’. 

Food Commons Fresno er et eksempel på at verdikjeder kan bli rekonfigurert:

“en ideell stiftelse som anskaffer og forvalter [‘stewards’] jordbruksland og infrastruktur for distribusjon av mat. Den re-konfigurerte verdikjeden lar bønder..og fiskere så vel som distributører, …forhandlere, arbeidere, forbrukere og lokalsamfunn dele fordelene som ellers ville blitt privatisert av investorer.” 

David Bollier (2021): The Commoner’s Catalog for Changemaking –https://www.commonerscatalog.org/books/the-commoners-catalog-for-changemaking?page=46 [egen oversettelse, link lagt til]

 

(6)  Entreprenørskap for (re-) lokalisering av økonomien.

Shuman 2015 bruker en analogi for å illustrere hva vi her vil kalle ‘entreprenørskap for (re-) lokalisering av økonomien’ [‘pollinatorbedrifter’ i Schumans terminologi]:

“I naturen bærer pollinatorer som bier, pollen fra plante til plante, og de vet instinktivt at sammenblandingen av disse pollenene gir næring til hele økosystemet. Pollinatorvirksomheter bærer på samme måte de beste elementene fra en lokal virksomhet til en annen, og nærer dermed alle lokale virksomheter og skaper et sunt økosystem for gründere. 

..Det som kjennetegner pollinatorbedrifter er deres kall (‘mission’) om ikke bare å styrke en bestemt lokal virksomhet for privat profitt, men også å styrke hele det lokale næringslivet.” 

Michael Shuman (2015:16): The Local Economy Solution. How Innovative, Self-Financing “Pollinator” Enterprises Can Grow Jobs and Prosperity [Egen oversettelse og utheving]

 

(7)  Strømleverandører som tjener penger på å selge mindre strøm.

I den forretningsmodellen det her refereres til er de økonomiske insentiver snudd opp-ned, noe som også har gitt mere lokale arbeidsplasser.

 

(8)  Sosialsektoren: Hvordan oppgradering av frivillige og klienter til medarbeidere -for reell samproduksjon- har gitt store offentlige besparelser. Relevans til dedikerte apper.

Kommunal velstandsbygging handler om deltagelse og ansvarligjøring av egne borgere, liksom i pilotprosjektet i den engelske sosial-sektoren hvor levering av tjenester skjedde gjennom:

  • et gjensidig forhold mellom fagfolk, brukere og deres støttenettverk (familier, venner, naboer og medborgere i lokal-samfunnet). Fagpersoner og innbyggere deler myndighet og ansvar for planlegging og støtte. Der aktiviteter samproduseres på denne måten, blir både tjenester og nabolag langt mer effektive endrings-agenter.
  • Fagpersoners kunnskap blir brukt som katalysatorer,- som myndiggjør og styrker, samtidig som potensialet for betydelige offentlige besparelser øker.
  • Dedikerte apper vil her kunne fungere som ytterligere effektive hjelpemidler.  

 

(9)  Finansierings-modeller for lokal økonomi-bygging.

Se ref. seksjon G [under punktet ‘Demokratisering av Kapital]

 

Fotnoter

[1] Rory Ridley-Duff and Mike Bull (2019): Understanding Social Enterprise Theory and Practice [egen oversettelse, uthevning og tekst i klammer lagt til].

[2] Duff and Bull, ibid. [uthevning og tekst i klammer lagt til, egen oversettelse]. Tatt fra ‘companion website for the third edition’ (for postgraduates: Crowdfunding and Investing, slide 10), https://study.sagepub.com/businessandmanagement/resources/ridley-duff-and-bull-understanding-social-enterprise-3e 

[3] Se Paula Tejón Carbajal (2020): Slowing the circular economy

[4]  [Marjorie Kelly og Ted Howard (2019: 80) The Making of a Democratic Economy. Building Prosperity for the Many, Not Just the Few [egen oversettelse, uthevning lagt til].

5] Accenture (2014): Circular Advantage Innovative Business Models and Technologies to Create Value in a World without Limits to Growth

[6 Stahel, W. (2013): Policy for material efficiency–sustainable taxation as a departure from the throwaway society. 

[7] Paul Hawken, Amory Lovins, Hunter L Lovins, (1999:16-18): Natural Capitalism. Creating the next industrial revolution. Emphasize added.

 

Sluttnoter

[i] OM KOOPERATIVER

“Kooperativer er beskrevet som den eneste formen for selskap med en klar entreprenøriell komponent der underordningen av det økonomiske til det sosiale er iboende i organisasjonens logikk og vanligvis er lovbestemt.”

 [Tim Mazzarol, Sophie Reboud, Elena Mamouni Limnios, Delwyn Clark and Edward Elgar (ed.) (2014: 11):
Research Handbook on Sustainable Co-operative Enterprise. Case Studies of Organisational Resilience in the Co-operative Business Model [uthevelse lagt til]. 

Dette gjenspeiles i de 7 veiledende prinsippene for kooperativer, oppsummert som følger:

  1. Frivillig, åpent medlemskap.
  2. Demokratisk eierskap: hvert medlem- én stemme [ansvar ovenfor felles medlemmer, ikke fjernt-boende aksjeiere].
  3. Økonomisk deltakelse: Medlemmene bidrar med kapital til kooperativet.
  4. Selvstyre og uavhengighet: Dersom avtaler inngås med andre eller kapital innhentes utenfra, vil dette skje på vilkår som sikrer medlemmene demokratisk kontroll og bevarer samvirkets uavhengighet.
  5. Utdanning, opplæring og uavhengighet: Kooperativer sørger for utdannelse og opplæring av medlemmer og tillitsvalgte, ledere og ansatte, slik at de kan bidra effektivt til utviklingen av sine organisasjoner.
  6. Samarbeid mellom kooperativer: Bevegelsen styrkes best ved å samarbeide gjennom andre lokale, nasjonale, regionale og internasjonale kooperative strukturer.
  7. Ansvar for lokalsamfunnet: Kooperativer arbeider for bærekraftig utvikling av sine lokalsamfunn gjennom retningslinjer godkjent av medlemmene.

Disse prinsippene er i mange tilfeller blitt utvannet hvor profitthensyn har blitt dominerende.