Home » Paradigmeskifter

Paradigmeskifter

Undertegnedes websted refererer til en rekke potensielle paradigmeskift, eller kanskje kan man se på det som en rekke elementer som tilsammen utgjør et helhetlig skifte av paradigme? Velger vi å se på det som en rekke relaterte elementer, ble både ‘Økonomisk Demokrati,‘ Reell Sirkulærøkonomiog ‘Kommunal Velstands-bygging (sistnevnte som en måte/modell for å sette disse elementene/ målene ut i livet) alle introdusert på hjemmesiden. Websiden ‘En System-tilnærming’ må også nevnes.

Nedenfor er summert opp fire beslektede elementer. Tilsammen kan alle nevnte elementer sees på som gjensidig forsterkende deler av et hele og forhåpentligvis utdype forståelsen av verktøy og tilnærminger nødvendig for reell endring.

En annen side følger umiddelbart etter denne og tar for seg bærekraft-konseptet, Delvis basert på diskusjonen her, finnes den på siden Problemet med bærekraft.

 

(1) En verden av overflod, ikke knapphet

“Den dominerende økonomiske teorien (..), sier at vi lever i en verden av knapphet…Sannheten er at vi lever i en verden av overflod, ikke knapphet – en overflod av sollys, jordsmonn, mikrobiota, karbon, menneskelig oppfinnsomhet og mange andre ressurser.”

 Dorn Cox with Courtney White (2023: 101-102): The Great Regeneration. Ecological Agriculture, Open-Source Technology, and a Radical Vision of Hope [egen oversettelse, utheving lagt til]

Cox leverer her i realiteten et tankemessig paradigmeskifte,vi trenger bare å endre vårt perspektiv for å se det’. En slik endring i perspektiv ‘innebærer endring i insentiver, og å kunne skille mellom knapphet som genereres av den politiske økonomien og det som er reell knapphet’ (Cox, ibid.:103).

Han illustrerer argumentet bl.a. med bruken av nitrogen i jordbruket:

“Nitrogen er et godt eksempel på hvordan knapphetsteori fungerer i landbruket (..) I atmosfæren er nitrogen en svært rikelig gass, som utgjør nesten 80 prosent av luften vi puster inn. Det er også et viktig næringsstoff for planter (..)

De fleste planter kan ikke ta opp nitrogen direkte fra lufta. Naturen har i stedet kommet opp med en genial måte å få næring på ved å bruke sopp i jorda som gjør nitrogen tilgjengelig (..) gjennom røttene (..) i bytte mot plantenes karbonbaserte sukkerarter (..) en nøkkel til regenerativt jordbruk.

[Men] i konvensjonelt landbruk gjør fraværet av nitrogen-bindende planter -som i marker dyrket ene og alene med mais- at kunstgjødsel, produsert med fossilt brensel, må tilføres. Dermed skapes en falsk knapphet (..) Nitrogen er rikelig, men vi velger å gjøre det til en knapphet – til profitt for industrien. Samtidig skaper vi et massivt forurensnings-problem når gjødselen vaskes ut..”

Dorn Cox with Courtney White (2023:102): The Great Regeneration. Ecological Agriculture, Open-Source Technology, and a Radical Vision of Hope. (Egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til)

For Cox rammes dette inn av ‘regenerativitet’ (se ‘Regenerativitet vs Bærekraft), spesielt uttrykt mht. ‘regenerativt landbruk’ (se intro her), hva Prof. Dag Jørund Lønning gjerne betegner som ‘naturnært landbruk’. Liksom med nitrogen referert ovenfor, skriver Cox hvordan solenergi, vann, karbon, oksygen, fosfor, biodiversitet og jordbruksland, -hvordan alt kan betraktes som ‘elementer av overflod’.

Landbruket fremheves som potensiellt ‘den andre halvparten av sirkulær-økonomien’ av William McDonough og Michael Braungart (blant nestorene i sirkulærøkonomien og forfatterne av boken  ‘Cradle to Cradle i 2002). Regenerativt landbruk er godt innenfor rammen av denne tolkningen av sirkulærøkonomien:

“Halvparten av Cradle to Cradle er den biologiske syklusen som er knyttet til landbruk. Så den ene halvdelen av Cradle to Cradle er naturlig nok det biologiske nærings-programmet som starter med jorda. Følgelig må gjenoppretting av [landbrukets] jordhelse sees på som en del av det biologiske kretsløpet. Og, som allerede nevnt (..), må karbon puttes tilbake der det hører hjemme,- i jorda.”

Joel Makower (2014) [intervju av William McDonough]: The McDonough Conversations: Save the soil, save ourselves [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til] (omtalt på undertegnedes websted her: https://coopreneur.no/index.php/mot-en-reell-sirkulaerokonomi/)

Konseptet om ‘en verden av overflod, ikke knapphet’, gjenkjennes i McDonough og Braungarts ideelle beskrivelse av både den biologiske og den tekniske syklusen (den siste knyttet til den industrielle sirkulærøkonomien). Konseptet forutsetter imidlertid et annet nøkkelbegrep, nemlig ‘regenerativ økonomisk vekst’, kommentert nedenfor.

 

(2) Regenerativ økonomisk vekst

Cox bruker konseptene om regenerativitet og en verden av overflod også mer overordnet:

“Regenerering er det motsatte av uttrekking (‘extraction’), som vi har blitt vant av å forvente som en pris på vekst og fremgang i menneskelige samfunn, og som har vært hovedfokuset for industriell teknologi.”

(Cox, ibid.:3, egen oversettelse og utheving)

Regenerativ økonomisk vekst’, kan, utfra dette, forstås som vekst uten uttrekking. Med andre ord, regenerering kan tjene som et mål og målestokk for en nødvendig og anderledes økonomisk vekst; Vi trenger å vri ressurser fra den nåværende ‘uttrekks-økonomien’ over til en regenerativ økonomi (for forskjeller mellom uttrekksøkonomier og regenerative økonomier, se undertegnedes webside Hvorfor trenger vi Økonomisk Demokrati?).

En ‘regenerativ økonomi’ kan sidestilles med et ‘regenerativt tankesett’ som handler om:

å både bygge opp igjen og utvikle fremfor å utelukkende redusere påførte skader, der både planeten, samfunn og helsen til mennesker står i fokus”.

[Nora Lade Gjørvad og Key Rosenstock (21. september 2021):Regenerativ økonomi — den nye bærekraftsbølgen(utheving lagt til)]. Se mer på websiden ‘Regeneravitet’ vs Bærekraft‘. Se også referansen til ‘regenerativt eierskap’ i seksjon D.2 på websiden Demokrati, Ulikhet & Klima: En System-tilnærming’.

 

Her kan vi legge til Schwartz (2013) referanse til økologen John Todd som spør:

Hva om vi brukte karbon som en universell valuta? Hva om folk rundt om i verden ble betalt for å fange og binde karbon, spesielt i jord? [ikke gjennom såkalte karbonkreditter (‘carbon offsets’) eller høyteknologisk karbonlagring i reservoarer]

[Schwartz referer også til filmprodusenten John D. Liu med dette sitatet]:

Fra studiet av naturlige økosystemer kommer et økonomisk svar som går på det grunnleggende spørsmålet “hva er rikdom?”. Selv om alt som produseres og konsumeres kommer fra jordens gavmildhet, er verdien av økologisk funksjon i henhold til dagens økonomiske tenkning lik null. Vi beregner nå økonomi og penger som summen av produksjon og forbruk av varer og tjenester. Ved å verdsette produkter og tjenester uten å anerkjenne den økologiske funksjonen de er avledet fra, har vi skapt et perverst insentiv for å forringe jordens økosystemer.

[Schwartz legger til:]

Problemet har vært at vi kun har sett på jord fra perspektivet om å øke produktiviteten. Hvis vi ser på dette igjen med mål om å øke økologisk funksjon, kan vi sysselsette millioner i aktiv kamp mot tørke og flom og samtidig øke produktiviteten…

Vi må revegetere de forringede delene av jorden og bruke økologiske prinsipper i vårt landbruk, industri og urbane områder. Vi må innse at rikdom ikke kommer fra produserte varer og fra handel. Rikdom kommer fra naturlig økologisk funksjon. Hvis vi forstår dette, kan vi basere våre pengesystemer på økologisk funksjon. Og å bevare jorden vil være å beskytte rikdommen. Og å gjenopprette forringede områder vil være å øke rikdommen.

  ”

Judith D. Schwartz (2013:200,203): Cows Save The Planet and Other Improbable ways of Restoring Soil to Heal the Earth [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]

Ifølge Lønning 2017, handler hele klimadebatten stort sett om å avgrense skaden, ikke om å bøte på den [Lønning 2017:135). Han foreslår å gjøre karbon-lagring til et selvstendig mål i landbrukspolitikken, noe som ville være ‘et skikkelig incentiv for jordbyggende og bærekraftig landbruk’ :

Tilskudd til bonden kunne og være gradert etter hvor mye karbon en klarer å fange og lagre i jorda. Dette er fullt mulig å få til med den nye kunnskapen som nå foreligger om karbonlagring. Det er også et tiltak med bare vinnere.”

Dag Jørund Lønning (2017:142): Jordboka: Det fantastiske universet under føtene våre

 

Inn under et regenerativt – og sirkulærøkonomisk tankesett hører definitivt McDonough og Braingart’s ‘upcycling’-begrep. Oppgradering av ‘avfallsvann’ til drikkevann er ett eksempel. (Willam McDonough and Michael Braungart (2013): The Upcycle. Beyond Sustainability-Designing for Abundance). Videre, forretnings-modeller hvor ressurser /energi fra varer ved enden av sin opprinnelige livssyklus brukes i produksjon av høyverdige produkter i andre, nye verdikjeder. Eller, ved biologisk-basert produksjon; såkalte ‘cascading business models’, hvor rest-næringsstoffer gir opphav til en serie nye produkter. Dette er ‘upcycling’, ikke ‘downcycling’ (til lavere kvalitet/nytte) som ofte er tilfellet med resirkulering.

 

(3) Å jobbe for vs å jobbe mot

Men et viktig element gjenstår: Å rette økonomisk vekst mot regenerativitet betyr å skifte fokus til å jobbe for noe istedenfor kun mot noe, i betydningen av å prøve å bekjempe det en er imot. Her vil jeg sitere fra Schwarts (2013):

“ I enhver ledelsessituasjon er det en forskjell mellom å ‘styre for noe’ og ‘styre mot noe (‘manage against’) (..) En grunn til at vi (..) hele tiden maler oss selv inn i et hjørne, er vår impuls i å styre mot.

 Som et eksempel er vår tilnærming til medisin å håndtere sykdom i stedet for å håndtere helse. Dette har bidratt til å bringe oss til en situasjon der vi trenger stadig større våpen for å bekjempe infeksjoner mens en stor del av befolkningen lider av kronisk sykdom eller ikke navngitt sykdomstilstand. Å administrere for helse, derimot, vil legge vekt på kosthold, trening, unngå giftstoffer og bygge immunitet [‘forebygging fremfor (kun) reparering’].

 (..) dette er [også] grunnen til at karbonproblemet vårt – behovet for å gjøre noe med økende lagre av karbon i luften – dette gjør at vi blir sittende fast. Vi styrer innsatsen mot å slippe mer karbon ut i atmosfæren. Det vi kan og bør gjøre, hevder Peter, er å styre [for noe, nemlig] en karbon-syklus som gjør mer arbeid: splitter mer vann og karbondioksid [trekker CO2 ut av atmosfæren og putter det der hvor det hører hjemme – i jorda] som resulterer i en mer fruktbar jord som også kan holde på mer vann [mindre sårbarhet for tørke].” [Vi snakker her om strategier for maksimering av fotosyntesen, også i et klimaperspektiv for dramatisk å kunne øke karbonbinding i jord].

JUDITH D. SCHWARTZ (2013:20 [i diskusjon med Peter Donovan]): Cows Save The Planet and Other Improbable
ways of Restoring Soil to Heal the Earth (egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til)

Å styre for noe, som også går imot ‘mainstream’, vil i tillegg til å fronte alternative politiske tilnærminger (jfr. økonomisk demokrati, reell sirkulær-økonomi og kommunal velstandsbygging), kreve alternative rammeverk for selvstendig, kollektiv handling. Et slikt rammeverk er representert ved den verdensomspennende bevegelsen for ‘the Commons’, definert av David Bollier som ‘et sosialt system for langsiktig forvaltning av ressurser som sikrer felles verdier og identitet.’ Se websiden ‘The Commons’: En Introduksjon.

‘The Commons’ er forøvrig grundig presentert i undertegnedes kurs-opplegg for Kooperativt Sosialt Entreprenørskap (lenke til kursoversikt her). Som kursoversikten indikerer, kan ‘The Commons’ anses som et paradigme i seg selv, med ‘oppskrift’ for en anderledes samskaping med nye kooperative tilnærminger og inkorperert verktøy for system-endring. Sist, men ikke minst, ‘case-studier’ over et bredt spekter av samfunnssektorer viser at dette er langt mer enn teoretiske bemerkninger.

Nå, imidlertid, trenger vi å ta opp tråden for hvordan CO2, natur-restaurering, klima, biodiversitet og regenerativt landbruk henger sammen:

 

(4) Landendringer: Klimavitenskapens tapte ben

Å trekke CO2 ut av atmosfæren, handler mye om å optimalisere fotosyntesen. Dette krever selvfølglig ‘grønne områder’, det være seg skog eller plantedekke, samt biodiversitet både over og under bakken. Relevant her er ‘Naturavtalen’ fra COP15 i desember 2023, (‘Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework’) som skal ‘bidra til å stoppe den menneskelige ødeleggelsen av naturen, og begynne å gjenopprette det som allerede har gått tapt’. Dette har, som vi snart skal se, kobling til land-endringer (‘klimavitenskapens tapte ben’), og klart relaterer også til rasjonalet for regenerativt landbruk.

Det som gjør naturavtalen enda mere relevant, ikke bare i et biodiversitets-perspektiv, men spesielt i et klimaperspektiv, er kritikken fra meterologen Millian M. Millan. Ifølge Milan har vi forlatt det som tidligere var det vitenskaplige klimaperspektivet stående på to ben (‘a two-legged view of climate’):

  1. ett ben for atmosfærisk karbon og drivhuseffekten og
  2. ett ben for land-endringer (‘land disturbance’) og dets hydrologiske effekter (vannsykluser).

Dette gis grundig omtale av Rob Lewis (2023). Han gjengir også vitenskapsmannen Milans poetiske beskrivelse av hvordan jordsmonn, vann og planter alle arbeider sammen for å resirkulere vann og regulere klima – summert opp i reglen“vann avler vann, jorda er livmoren og vegetasjonen er jordmoren”. Dette kan faktisk betraktes som en kraftfull argumentasjon for regenerativt landbruk.Lewis artikkel bør leses i sin helhet, men noe av forklaringen til reglen kan gjengis som følger: (Se også to engelsk-språkelige animasjons-videoer, hver på 2 minutter, som gir en god illustrasjon, -lenker på slutten av denne artikkelen.)

  

[Vann avler vann]

Det han [Milan] mener med at vann avler vann, er at sunne landskap ser ut til å gro vann.

Hvor mye vann et landskap kan romme er derfor proporsjonalt med hvor mye liv det er i landskapet og jordsmonnet for å holde på det. Dette vannet, når det er assimilert i landskapet [altså ikke skyllt bort fordi landskapet ikke klarer å holde på vannet], blir sendt av vegetasjon tilbake til atmosfæren som damp for å lage skyer og fremtidig regn. Slik blir det samme vannet resirkulert om og om igjen, opp og ned, på tvers av landskap.

Selv om man tidligere trodde at praktisk talt alt innlandsvann kom fra store vannforekomster og atmosfæriske sirkulasjoner, er det nå innsett at 40–60 % av mest nedbør kommer via denne resirkuleringen, noe som øker jo lenger inn i landet du kommer. Det kalles ‘den lille vann-syklusen’.

Jo mer liv i et landskap, jo mer vann kan det “melke” fra havstrømmer. Det er en selvforsterkende sirkel: vann, gjennom biologisk liv, avler mer vann, som igjen avler enda mer liv, samler enda mer vann, og rundt går det, Resultatet er klimakjøling og moderering.

 

[Jord er livmoren] 

Jord er livmoren fordi den holder på vannet. Men her igjen, det er det virkelige livet som holder vannet, dvs. det rike mikrobielle samfunnet under bakken som utgjør forskjellen mellom komprimert, vannavvisende skitt og klumpete absorberende jord [ref. det regenerative landbrukets fokus på mikro-organismer].

 

[Vegetasjonen er jordmoren]  

Vegetasjon er jordmoren fordi den leverer vannet til atmosfæren som damp, hvor det stiger, kondenserer og faller igjen som regn. .. Smarte, disse levende landskapene: de sender ikke bare vannet opp, de bringer det ned igjen..

PART 2:  ROB LEWIS, JUL 22, 2023: Millan Millan and the Mystery of the Missing Mediterranean Storms, Part II. In which Millan Solves the Mystery by Reading the Land  [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]

Videoer som illustrerer forklaringen ovenfor: