Behov for System-endring

«De fleste av oss skjønner ikke at eierskap har et design. Vi tenker på eierskap som et faktum: du eier noe eller ikke..Mens miljøbevegelsen har fokusert på fysiske teknologier, har den neglisjert det mer grunnleggende spørsmålet om eierskapsdesign som driver bedriftens beslutninger..

 Systemer produserer utfall..[som er] logiske resultater av hvordan de er konstruert, hva målene er, hvem som har makten..Hvis vi ønsker resultater i samsvar med ånden og visjonen til en demokratisk økonomi, må vi designe for disse på systemnivå.»

Marjorie Kelly og Ted Howard (2019: 80, 21) The Making of a Democratic Economy. Building Prosperity for the Many, Not Just the Few [egen oversettelse, tekst i klammer og utheving lagt til]

 

Kelly og Howards mål for systemendring [1] er å tjene fellesskapet (‘the common good’- ett av syv prinsipper for ‘den demokratiske økonomien’). Her fokuserer vi på prinsippet for demokratisert eierskap, som må bryte med dagens eierskapsdesign hvor selskaper er:

«kortsiktige, krever uendelig vekst, måler suksess ved profitt og aksjekurs, eksternaliserer kostnader til miljøet og er altfor ofte amoralske i beslutningstaking’».

(ibid: 24, egen oversettelse, utheving lagt til).

Gitt kapital-favorisering, lojalitetsplikt overfor aksjeeiere og finansialisering, mener Kelly og Howard at eierskapsutforming må styre mot et system som ikke begrenser seg til:

• “skatte- og utgiftsoverføringstiltak, som i dag demonteres av skattekutt og innstramninger.
• den regulatoriske staten, [som i dag blir] knust under angrepet av deregulering, privatisering og avvikling av styring (‘dismantling of government’).”

[Kelly og Howard (ibid.:7) egen oversettelse, utheving lagt til]

Kelly og Howard gjenspeiler også Polanyi sitt argument for fellesskap og lokal forankring  (‘embeddedness through community’ ) [2] :

•  “I et investor-sentrert foretak blir bedrifter sett på som objekter; det er perspektivet til eiere som står på utsiden av et firma, og som søker å hente rikdom fra det.
•  Når eiere står inne i en bedrift og gjør sitt daglige arbeid, endres bedriftens natur: fra objekt til fellesskap. Eierskap forvandles fra økonomisk utvinning til menneskelig tilhørighet.”

[Kelly og Howard (ibid. 65-66) egen oversettelse, utheving lagt til]

Her er det samsvar også med undertegnedes argumentet om at kooperativer må være lokalt forankret for at medlemmene skal kunne identifisere seg med,- og aktivt ta del i driften. Dette står i sterk kontrast til ‘det spinkle forholdet’ aksjonærer har til børsnoterte selskaper:

«med aksjer som holdes i minutter av de som ikke kjenner navnene på “deres” selskaper – er de gjort verdige gjennom termen eierskap. Arbeidere som går til et selskap hver dag og produserer dets formue, blir frarøvet.»

[Kelly and Howard (ibid. 69) egen oversettelse]

 

Relatert til dette notatet er også diskusjonen om forvaltnings-ansvar (‘stewardship’) versus eierskap, nærmere belyst i kursopplegget for Kooperativt Sosialt Entreprenørskap.

 

Noter:

[1] Merk at undertegnedes kursopplegg for Kooperativt Sosialt Entreprenørskap har identifisert fem verktøy for system-endring, hvorav eierskap-design er illustrert gjennom ulike forretningsmodeller. Jfr. også notatet (Re-) Lokalisering: Rasjonale & Basis for Økonomisk Demokrati som bygger opp under argumentet for eierskap-design mht. ulikhet, miljø, klima og demokrati.

[2] I den engelske versjon av dette notatet refereres det til Karl Polanyi sin klassiske The Great Transformation, og ikke minst David Bollier sin forklaring på hvorfor han er minst like aktuell i dag.