Coopreneur har utviklet en timebanking app (“CareBank”). Denne er gratis tilgjengelig på Google Play og Apple Store, og er klar til å brukes for eldre-hjelp, av skoler, for leksehjelp-initativ, foreninger, mm.
a) Innenfor en skole sammenheng betyr dette at elever kan be om hjelp fra andre (eldre) elever innenfor et brukerspesifisert fag. I appen har hver skole en utpekt «læreradministrator» som har ansvar for å sikre at bare elever fra skolen kan bli med og er eldre enn en avtalt alder. Administratoren bekrefter også poeng transaksjonene.
b) Innenfor en ikke-skole sammenheng finnes det ingen slik administrator.
c) Innenfor en eldreomsorgs sammenheng gir yngre pensjonister hjelp til eldre pensjonister, og samler dermed poeng. Disse poengene kan deretter innløses senere i livet når de selv trenger hjelp. Det antas at alle deltakerne er mentalt i stand til det, og at lokale myndigheter støtter ordningen. Dette er inspirert av vellykkede modeller som Sveits’ Zeitvorsorge, Japans Fureai Kippu og Sør-Koreas kommunale tidsbanksystemer, nærmere beskrevet nedenfor:
Tidsbank for Eldrehjelp, etter modell fra Sveits:
Driv Agder har tidligere støttet ideen om å bruke infrastrukturen fra en elev til elev- mentoring app til en Tidsbank som illustrert nedenfor. Undertegnede lodder nå interessen for en tilpasning til eldrehjelp og bruk i Norge.
Hva er en tidsbank?
Tenk deg en vanlig bank. Du jobber og tjener penger som du setter inn på din personlige konto for å spare. En ‘tidsbank’ er lik, bortsett fra at penger er byttet ut med timer. Altså: for hver time du jobber, tjener du 1 time som du setter inn og sparer på din tidskonto. Dette er timer som du senere selv kan bruke som betaling for tjenester fra andre.
Dette innebærer gjerne et samarbeid mellom kommune og frivillighetsapperatet (og/eller godt organiserte nabolags/velforeninger) etter en modell benyttet bl.a. i Sveits:
Byen St. Gallen i Sveits har i et tiår brukt en ‘Tidsbank-modell’ som -et supplement til- og –avlastning av– helsevesenet, spesielt mht. eldrehjelp. I Japan, som systemet stammer fra, blir de økonomiske besparelsene ansett som betydelige, mens administrasjonen av systemet i Sveits sies å finansiere seg selv allerede ved at «5 eldre kommer på sykehjem ett år senere».
St. Gallen har valgt å å mobilisere godt voksne (50+) for eldrehjelp. Dette er frivillige, men som samtidig opparbeider kreditt som kan brukes for å dekke opp egne omsorgsbehov senere i livet.
Nedenfor gis en punktvis oppsummering som kan tjene til å fremme politisk debatt om temaet.
Tidsbank for Eldreomsorg: Politisk Notat
- Den demografiske virkeligheten
- Kritisk milepæl: I 2031 vil Norge ha flere personer over 65 år enn unge (0–19 år).
- Arbeidskraftutfordring: En av tre i arbeidsfør alder må jobbe innen helse fram mot 2060 – en umulig ligning for de fleste kommuner.
- Dette er ikke et politisk valg, men en demografisk realitet som ingen offentlig pengebruk kan løse alene.
2. Det Virkelige Valget: Bærekraftig Omsorg vs. Nedbygging
Uten borgerdeltakelse står vi uunngåelig overfor:
- behovsprøving, eller
- servicerasjonering
Tidsbanken bevarer universell tilgang til omsorg samtidig som den sikrer system-bærekraft.
3. Utvikling, Ikke Nedbygging av Velferdsstaten
Dette handler ikke om å bygge ned velferdsstaten, men om å utvikle den. Profesjonelle tjenester opprettholdes for spesialiserte medisinske behov. Tidsbanken håndterer sosial støtte og oppgaver som ikke krever faglig medisinsk ekspertise.
Staten opprettholder tilsyn og kvalitetsstandarder samtidig som omsorgskapasiteten utvides. Staten sørger for forsikringsordning for frivillige (som i Sør-Korea) og garanti for kompensasjon dersom systemet skulle svikte (som i Sveits).
4. Verdsettelse, Ikke Utnyttelse
Frivillige tjener opp konkrete rettigheter til fremtidig omsorg. Den livslange kompetansen til ‘godt voksne frivillige’ går ikke til spille, men fortsetter å komme samfunnet til gode.
5. Styrking av Demokrati og Lokalsamfunn
Aktivt medborgerskap: Tidsbanken gjør borgere til aktive bidragsytere til velferd for sitt lokalsamfunn. Det skaper solidaritet mellom generasjoner og sosialt samhold.
6. Bedre Omsorgskvalitet
Beskytter kjerneoppgavene i helsevesenet: Ved at rutineoppgaver håndteres gjennom tidsbanken, kan profesjonelle helsearbeidere fokusere på medisinske behov som krever deres ekspertise. Personlig omsorg: Borgere kjenner naboenes preferanser, rutiner og behov bedre enn roterende profesjonelt personale. Forebyggende tilnærming fanger opp problemer tidlig og reduserer dyre kriseintervensjoner.
7. Internasjonal Dokumentasjon.
Tidsbanksystemer har i mange år vært implementert i Japan, Sør-Korea og Sveits.
8. Økonomiske Fordeler
Betydelige offentlige kostnadsbesparelser uten å redusere omsorgskvaliteten. Reduserer press på profesjonelle helsearbeidere. Bidrar til å sikre velferdssystemets økonomiske bærekraft.
9. Veien Videre
Tidsbanken for eldreomsorg representerer en gjennomtenkt tilpassning av velferdsstaten til demografiske realiteter. En protototype app er nå gratis tilgjenglig på apple og android-plattformene (scroll helt ned på websiden https://carebank.no/). Om du ønsker å prøve ut systemet så kan du registrere deg. For en eldre-hjelps demo, velg å tilhøre gruppe “Demo CareBank”. Dette er en demo gruppe og du kan gjøre hva du vil uten å “ødelegge” noe!
Se detaljer og illustrasjoner på appens webside på carebank.no.
Appen er også tilgjengelig på web: mentorbackend.top .