De f\u00f8rste 7 prinsippene er sitert fra Marjorie Kelly og Ted Howard (2019): The Making of a Democratic Economy. Building Prosperity for the Many, Not Just the Few<\/em>. Tilleggskommentarer og sitater fra andre kilder i klammer.<\/p>\n\n\n\n Som vi vil se er det stort sammenfall med prinsippene for Community Wealth Building<\/u><\/em> (2 min. video her<\/strong><\/span><\/a>) :<\/p>\n \u00abet sett med verkt\u00f8y for \u00e5 omorganisere lokale \u00f8konomier slik at rikdom ikke trekkes ut, men beholdes og resirkuleres lokalt, til fordel for lokalbefolkningen og lokalsamfunnene.<\/em>\u00bb \u00a0<\/p>\n (Frances Jones: Where\u2019s the community in community wealth building?<\/a><\/span>)<\/span><\/p>\n\n\n\n Det \u00e5ttende prinsippet, -i en noe omformulert form, er tatt fra Joe Guinan og Martin O’Neill (2020): The Case for Community Wealth Building<\/em>. [For alle kilder: egen oversettelse, uthevelse, tekst i klammer, nummerering og kulepunkter lagt til].<\/p>\n De 8 Prinsippene<\/span><\/p>\n\n\n\n \u00ab\u00a0<\/strong>(1)\u00a0 Fellesskapets beste kommer f\u00f8rst: Prinsippet om \u2018Community\u2019 <\/em><\/p>\n \n\n\n\n<\/em><\/p>\n Dette er det grunnleggende prinsippet i en demokratisk \u00f8konomi. Basisen for et slikt system ligger i bildet av selvet som person-i-samfunn..det helt selvstendige individet [\u2018self-contained\u2019] i den virkelige verden eksisterer ikke..fordi menneskelivets sosiale karakter er prim\u00e6r. Fellesskap skaper forholdene der hver enkelt av oss kan blomstre\u2026 [1]<\/strong><\/a><\/em><\/p>\n \n\n<\/em><\/p>\n (2)\u00a0 Skape muligheter for de som lenge har blitt ekskludert: Prinsippet om Inkludering <\/em><\/p>\n \n\n<\/em><\/p>\n Dreiningspunktet for den demokratiske \u00f8konomien er vanlige menneskers velstand. Dette peker mot prinsippet om inkludering for de som lenge har blitt ekskludert\u2026<\/em><\/p>\n \n\n<\/em><\/p>\n (3)\u00a0 Bygge velstand (\u2018community wealth\u2019) som forblir lokal: Prinsippet om Lokal Forankring<\/em><\/p>\n \n\n<\/em><\/p>\n Arbeidet med \u00e5 bygge en demokratisk \u00f8konomi er basert p\u00e5 lojalitet til geografisk avgrensete steder. Den virkelige \u00f8konomien til jobber, familier og til landet lever alltid et sted lokalt. Byer og tettsteder er steder folk bryr seg lidenskapelig om, hvor det instinktivt er fornuftig \u00e5 jobbe sammen for felles beste<\/strong>.<\/em><\/p>\n \n\n<\/em><\/p>\n Den demokratiske \u00f8konomien begynner med \u00e5 bygge \u2018fellesskaps-rikdom\u2019 av mange slag..\u00c5 holde denne rikdommen lokal(t) betyr \u00e5 bruke lokalt forankret eierskap, ideelt sett bredt, for \u00e5 skape robust, delt velstand.<\/strong>” <\/em>[Lokal\/regional\/kommunal] velstandsbygging blir n\u00e6ret av kraften til institusjoner forankret p\u00e5 en plass [f.eks. sykehus].. N\u00e5r [disse] nonprofit-ankere [2]<\/strong><\/a> tar opp et ankeroppdrag \u2013 kj\u00f8p, ansettelse og investering lokalt \u2013 resirkuleres penger i det samfunnet: det skaper en multiplikator-effekt [som i sum] genererer st\u00f8rre fellesskaps-stabilitet og velferd.<\/p>\n [Motsetningsvis] er globalisering og finansialisering kjennetegnene for uttrekks-\u00f8konomien (\u2018the extractive economy\u2019). Stedet som driver denne \u00f8konomien er ikke noe sted i det hele tatt, for det legemliggj\u00f8r et verdensbilde av en universell kommodifisert [3]<\/strong><\/a> \u00f8konomi der investeringer krysser landegrensene med et museklikk”.<\/p>\n\n\n\n Kelly and Howard (ibid.)<\/span><\/p>\n Guinan og O’Neill (ibid.) i deres beskrivelse av \u2018Community Wealth Building\u2019-strategien, formulerer disse relaterte prinsippene:\u00a0<\/p>\n Guinan og O’Neill (ibid.)<\/span><\/p>\n Dette er videre beskrevet av Democracycollaborative.org:\u00a0<\/p>\n\n\n\n \u00abN\u00e5r et kj\u00f8p gj\u00f8res lokalt, forblir pengene i samfunnet lenger<\/strong>, fordi det er mere sannsynlig at lokale bedrifter bruker penger lokalt. Dette gj\u00f8r seg utslag i st\u00f8rre lokal velstand, st\u00f8rre stabilitet i lokal-samfunnet og et tettere nettverk av lokale folk og bedrifter \u2013 alt n\u00f8kkelen til \u00e5 bygge velstand for fellesskapet.<\/em><\/p>\n\n\n\n \u00a0<\/em><\/strong>\u00d8konomisk utvikling er forst\u00e5tt som en prosess med flere interessenter<\/strong>, ikke som et partnerskap mellom staten og n\u00e6ringslivet der staten ikke er ansvarliggjort og er underordnet: For samarbeid er viktig; \u00c5 bygge fellesskapsrikdom handler ikke bare om mer penger lokalt, det handler om kraften som kommer fra \u00e5 bygge varige relasjoner med gjensidig st\u00f8tte<\/strong>. \u00c5 fremme effektivt samarbeid mellom ankere, lokale myndigheter og innbyggere i nabolaget er ikke bare et sp\u00f8rsm\u00e5l om bekvemmelighet eller kapasitet, det er iboende for prosjektet med \u00e5 bygge velstand for lokalsamfunnet.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n \u00c5 lokalisere investeringer geografisk har betydning<\/em><\/strong>: Det er store mengder kapital i investeringsportef\u00f8ljene til lokale ankere, i personlige og institusjonelle bankinnskudd, i v\u00e5re pensjonsfond og pensjons-ordninger \u2013 forestill deg hva som er mulig hvis disse investeringene ble satt i gang lokalt for \u00e5 bygge\u2019community wealth\u2019, i stedet for \u00e5 gi n\u00e6ring til \u2018Wall Street and The Citys extractive casino economy\u2019<\/em><\/p>\n\n\n\n \u00a0[(Re) Lokalisering] Stedslokalisering har virkelig betydning. <\/strong><\/em>Ikke forvent at rikdommen sildrer ned<\/strong>. Uten en tilsiktet stedsbasert strategi for \u00e5 sikre at lokale verdier fungerer for \u00e5 bygge lokal velstand, er det ingenting som hindrer denne rikdommen fra \u00e5 forlate samfunnet ditt.<\/strong> Og du trenger en tilsiktet strategi for \u00e5 s\u00f8rge for at de hardest rammede delene av lokalsamfunnet ditt er f\u00f8rst i k\u00f8en for nye muligheter: ulikheter vil ikke bli borte av seg selv.\u00bb<\/em>]\u00a0<\/p>\n Democracycollaborative.org<\/a> <\/strong><\/span>(egen oversettelse, utheving lagt til, lenke n\u00e5 brutt)<\/strong><\/span><\/p>\n\n\n\n (4)\u00a0 Sette Arbeid f\u00f8r Kapital: Prinsippet om Godt Arbeid til level\u00f8nn\u00a0<\/em><\/p>\n Kelly and Howard (ibid.)<\/span><\/p>\n\n\n\n Guinan og O’Neill kobler \u00f8konomisk frihet ikke bare med politisk frihet, men ogs\u00e5 med hva vi kan kalle \u2018reellt demokrati:<\/strong><\/p>\n\n\n\n \u201cDemokrati kan ikke sl\u00e5 rot i et samfunn der \u00f8konomisk h\u00e5pl\u00f8shet undergraver en f\u00f8lelse av politisk handlefrihet, der dype sosiale ulikheter gj\u00f8r innbyggerne til gjensidige fremmede, og hvor \u00f8konomisk ustabilitet utelukker aktiv bestemmelse av et fellesskaps \u00f8konomiske utvikling. <\/em><\/p>\n\n\n\n \u00a0<\/em>[Det er] noe som f\u00e5r ambisjonen om \u00e5 forme v\u00e5r kollektive fremtid til \u00e5 virke uoppn\u00e5elig og som tapper oppmerksomheten og energien som innbyggerne trenger for \u00e5 kunne anstrenge seg politisk.\u201d<\/em><\/p>\n Guinan og O’Neill (ibid.:54)<\/span><\/p>\n\n\n\n (5) Skape Eierskaps-design for en Ny Tid: Prinsippet om Demokratisert Eierskap<\/em><\/p>\n\n\n\n I dagens eierskapsdesign<\/u> er selskaper kortsiktige, krever uendelig vekst, m\u00e5ler suksess ved profitt og aksjekurs, eksternaliserer kostnader til milj\u00f8et og er altfor ofte amoralske i beslutningstaking.[5]<\/strong><\/a><\/em><\/p>\n \n\n<\/em><\/p>\n Hvis \u00f8konomien v\u00e5r skal bli egnet for en tid med \u00f8kologiske begrensninger, vil bedriftsdesign utvikle seg bort fra [denne typen penge-uttrekks] design. I en demokratisk \u00f8konomi forst\u00e5s bedrifter som menneskelige fellesskap. Eierskapet ligger hos ulike publikum, som kan v\u00e6re arbeiderne, samfunnet, kommunale myndigheter, eller hvor det er hensiktsmessig, investorer.<\/em><\/p>\n \n\n<\/em><\/p>\n Ulike former for eierskap, – offentlig, privat, kooperativt, ansattes og felles eierskap er strukturert i ulike skalaer og i ulike sektorer for \u00e5 skape de fordelaktige resultatene vi s\u00f8ker. Demokratiske virksomheter er passende skalert, med levende oppdrag og med beslutningstaking av moralske agenter \u2013 noe som er mer sannsynlig n\u00e5r eierskap er lokalt forankret og n\u00e6r daglig drift.<\/strong><\/em><\/p>\n \n\n<\/em><\/p>\n I stedet for \u00e5 se foretak som levende systemer, ser uttrekks-\u00f8konomien (\u2018the extractive economy\u2019) p\u00e5 dem som deler av eiendom som skal eies og selges av eiendomsklassen. Arbeidere er \u00f8konomisk<\/u> fratatt rettigheter, omtrent som kvinner og svarte en gang var rettighetsl\u00f8se.<\/em><\/p>\n Kelly and Howard (ibid.)<\/span><\/p>\n\n\n\n Jfr. strategien for Community Wealth Building (CWB)]:<\/p>\n\n\n\n \u00ab [CWB]… fors\u00f8ker \u00e5 gripe inn, -ikke i ettertid- [gjennom omfordeling]..men ved \u00e5 rekonfigurere de sentrale institusjonelle forholdene i \u00f8konomien..for \u00e5 produsere…mere egalit\u00e6re utfall som en del av dens rutinemessige operasjoner og normale funksjon.<\/strong><\/em><\/p>\n \n\n<\/em><\/p>\n [Dette er] en ny tiln\u00e6rming til en mer demokratisk \u00f8konomi<\/strong>.. [det utvider] den dypt inn i det \u00f8konomiske livet – inkludert til eierskapet til bedriften..for \u00e5 endre posisjonen til individuelle borgere fra \u00e5 v\u00e6re tilskuere, som bare kan se \u00f8konomiske krefter spille ut ..til aktive deltakere, som i fellesskap kan gi en form og retning til den \u00f8konomiske fremtiden til sitt lokalomr\u00e5de<\/u><\/strong>.<\/em><\/p>\n \n\n<\/em><\/p>\n [Derfor] st\u00f8ttes demokratisk kollektivt eierskap<\/u> til den lokale \u00f8konomien gjennom en rekke institusjoner og politiske tiltak<\/strong> [inkludert] arbeiderkooperativer, \u2018community land trusts\u2019, lokale steds-baserte finansinstitusjoner for samfunnsutvikling, ankerinstitusjoner, anskaffelsesstrategier [anbudsprosesser], kommunale og lokale offentlige selskap og \u2018public and community banking\u2019. \u00bb<\/em><\/p>\n (Guinan og O’Neill, ibid.)<\/span><\/p>\n\n\n\n (6)\u00a0 Beskyttelse av \u00d8kosystemet som Livets Fundament: Prinsippet om [\u00d8kologisk] B\u00e6rekraft<\/em><\/p>\n [Men] N\u00e5r en elv blir skadet av fjerning av kull p\u00e5 fjelltoppene..er skaden utenfor finans-regnskapet (\u2018off-screen to financial statements\u2019). Siden elven ikke er en eiendel som eies av gruveselskapet, har foretaket ingen plikt (\u2018fiduciary duty\u2019) til \u00e5 vedlikeholde den. <\/em><\/p>\n\n\n\n \u00a0<\/em>Skader p\u00e5 elver regnes ikke <\/em>[det som i engelsk fagterminologi betegnes som] som \u2018material\u2019.[6]<\/strong><\/a>\u00a0 Finansielle regnskap forteller oss: gevinster til kapitaleiere er reelle. Tonnevis av rusk dumpet i en elv som har str\u00f8mmet i tusenvis av \u00e5r og som kanskje aldri renner igjen – det er ikke reellt.”<\/em><\/p>\n Kelly and Howard (ibid.)”<\/span><\/p>\n\n\n\n (7)\u00a0 Investering og L\u00e5n for Folk og Steder: Prinsippet om Etisk Finans<\/em><\/p>\n\n\n\n “I uttrekks-\u00f8konomien s\u00f8ker kapital \u00e5 nyte maksimal inntekt samtidig som den i liten grad b\u00e6rer kostnadene for dets negative konsekvenser. Beslutningsmakt over investeringer ut\u00f8ves av finansforvaltere, som opprett-holder denne makten kun ved \u00e5 levere maksimal avkastning. Verken forvalterne eller kapitaleierne f\u00f8ler seg derfor ansvarlige for systemets skadevirkninger.<\/u><\/strong><\/em><\/p>\n \n\n<\/em><\/p>\n De i systemet \u2013 bedriftsledere, investerings-r\u00e5dgivere, formueseiere, stiftelsesledere \u2013 er ofte ganske omsorgsfulle, men f\u00f8ler seg tvunget til \u00e5 handle slik systemet krever. N\u00e5r den f\u00f8rste moralske plikten er en lojalitetsplikt overfor aksjon\u00e6rer (\u2018fiduciary duty\u2019) for \u00e5 maksimere avkastningen p\u00e5 investeringer, blir det i realiteten den eneste plikten.<\/u> Noe som krever at alle andre bekymringer \u2013 milj\u00f8et, samfunnenes og ansattes velferd \u2013 m\u00e5 rettferdiggj\u00f8res innenfor rammen av kapitalkravene.<\/strong><\/em><\/p>\n \n\n<\/em><\/p>\n Innen etisk \u00f8konomi er sosial og \u00f8kologisk nytte m\u00e5let<\/u><\/strong>. Penger tjent er resultatet n\u00e5r dette er gjort godt.<\/strong><\/u> \u00a0I en verden med ulikhet og \u00f8kologisk s\u00e5rbarhet \u2013 hvor ubegrenset vekst ikke er mulig \u2013 blir det mer kritisk hvordan inntekter fordeles. Etiske investorer begynner \u00e5 anerkjenne en moralsk forpliktelse til \u00e5 begrense ansamling av formue. Banker og monet\u00e6re myndigheter s\u00f8ker \u00e5 distribuere eiendeler\/ verdier (\u2018assets\u2019) for \u00e5 skape motstandsdyktige (\u2018resilient\u2019) \u00f8kosystemer, bygge verdier for de mange og gi vekst til institusjonene i den demokratiske \u00f8konomien. \u00a0<\/strong><\/em><\/p>\n \n\n<\/em><\/p>\n Konseptet om en demokratisk \u00f8konomi bygger bro over skillet mellom progressive og konservative m\u00e5ter \u00e5 forst\u00e5 verden p\u00e5 <\/strong>– det konservative fokuset p\u00e5 strenghet blandet med det liberale fokuset p\u00e5 n\u00e6ring (\u2018nurturance\u2019). En demokratisk \u00f8konomi inkluderer strengheten til \u00f8konomisk ansvarlighet, men krever ogs\u00e5 \u00f8kologisk ansvarlighet, som er \u00f8kologisk strenghet. Det inkluderer n\u00e6rende omtanke for det felles beste, men verdsetter den individuelle friheten til \u00e5 blomstre, et m\u00e5l omfavnet av b\u00e5de konservative og liberale.<\/em><\/p>\n \n\n<\/em><\/p>\n En demokratisk \u00f8konomi er en modning av begge verdenssyn. Det er denne dype moralske struktur som gj\u00f8r disse prinsippene, dette nye paradigmet, til et kompass i vanskelige tider.”\u00a0<\/strong><\/em><\/p>\n\n\n\n\n\n Marjorie Kelly og Ted Howard (2019): The Making of a Democratic Economy. Building Prosperity for the Many, Not Just the Few<\/em>.<\/span><\/p>\n <\/p>\n Guinan og O’Neill (ibid.) gir oss det \u00e5ttende prinsippet, men her beskrevet som det \u2018ultimate m\u00e5let\u2019 istedenfor \u2018det langsiktige m\u00e5let\u2019. Betegnelsen \u2018det \u2018ultimate m\u00e5let\u2019 er mere i samsvar med fokuset p\u00e5 \u2018verkt\u00f8y for system-endring\u2019, verkt\u00f8y som\u00a0 finnes i dag og som er pr\u00f8vd ut ulike steder i verden (se\u00a0 undertegnedes kursopplegg for \u2018Kooperativt Sosialt Entrepren\u00f8rskap\u2019).<\/p>\n\n\n\n (8)\u00a0 System-Endring som det Ultimate M\u00e5let<\/p>\n\n\n\n System-endring<\/u> er det ultimate m\u00e5let, siden dagens system \u00f8delegger milj\u00f8et og produserer ulikheter, noe som gj\u00f8r det n\u00f8dvendig \u00e5 g\u00e5 utover et m\u00e5l om enkelte forbedringer til det \u00e5 bygge systemer som gir forskjellige utfall. <\/strong>Som tidligere formulert av Democracycollaborative.org (<\/p>\n\n\n\n \u00abDette handler ikke om ett eller to gode prosjekter, eller et lite hj\u00f8rne av et innkj\u00f8psbudsjett som blir \u00f8remerket lokale leverand\u00f8rer mens alt annet forblir \u2018business as usual\u2019. Det handler om \u00e5 ta de f\u00f8rste skrittene mot \u00e5 virkelig transformere \u00f8konomien v\u00e5r slik at den fungerer for de mange, ikke de f\u00e5.\u00bb<\/em><\/p>\n Democracycollaborative.org, egen oversettelse, uthevning lagt til, lenke n\u00e5 brutt]:<\/span><\/p>\n\n\n\n <\/p>\n Noter<\/strong>:<\/p>\n\n\n\n [1]<\/a> David Bollier reflekterer denne forst\u00e5elsen gjennom termen \u00abNested I\u00bb som han forklarer i denne videoen<\/a> <\/strong><\/span>(se hans forklaring fra 1.43 min. ut i videoen).<\/p>\n\n\n\n [2]<\/a> CWB fokuserer spesielt p\u00e5 rollen til “ankerinstitusjoner”: \u00abClevelands \u2018community wealth building\u2019-prosjekt understreker rollen store institusjoner forankret i en kommune som sykehus, flyplasser, h\u00f8yskoler [og universiteter], borettslag [p\u00e5 lokalt niv\u00e5] \u2013 og lokale myndigheter selv \u2013 kan spille som ‘ankre’. Rundt disse ankerene kan regionale \u00f8konomiske \u00f8kosystemer stabiliseres og vokse<\/strong>.Ved \u00e5 tildele mer av budsjettene til lokale leverand\u00f8rer og produsenter, rekruttere fra arbeidsstyrken i institusjonens n\u00e6romr\u00e5de og inkubere lokale bedrifter og samfunns-organisasjoner, kan ankrene holde [pengestr\u00f8mmen] flytende innenfor kommunale \u00f8konomier.<\/strong>\u00bb Justin Reynolds (Aug. 2017): Could Preston provide a new economic model for Britain\u2019s cities? [uthevning og tekst i klammer added]<\/p>\n\n\n\n [3]<\/a> \u00abCommodification betyr \u00e5 utvide omr\u00e5dene av hva som kan kj\u00f8pes og selges i markedene. Karl Polanyi \u00a0beskriver en prosess som best\u00e5r i \u00e5 transformere varer og tjenester til varer som til da ikke var markedsf\u00f8rbare.\u00bb (\u2018Wikimedias Wiki<\/span><\/a>\u2019<\/span><\/strong>)<\/p>\n\n\n\n [4]<\/a> Jfr. undertegnedes kursopplegg for Kooperativt Sosialt Entrepren\u00f8rskap, Part 1, Lessons of <\/em>Mondragon <\/em>(section on \u2018Schools of Social Entrepreneurship\u2019) og Part 2: Product as a Service-business models<\/em> (section termed \u2018Operationalising Stewardship & Increasing Impact\u2019)<\/p>\n\n\n\n [5]<\/a> Dette prinsippet er s\u00e6rlig diskutert i notatet \u2018Eierskap Design: Behov for System-endring\u2019.<\/p>\n\n\n\n [6]<\/a> \u00abWhat is Material in Accounting?.. Items are considered to be material when they have an excessive impact on reported profits, or on individual line items within the financial statements\u00bb (https:\/\/www.accountingtools.com\/articles\/material<\/strong><\/span><\/a><\/span>)<\/p>\n\n 8 Prinsipper for en Demokratisk \u00d8konomi De f\u00f8rste 7 prinsippene er sitert fra Marjorie Kelly og Ted Howard (2019): The Making of a Democratic Economy. Building Prosperity for the Many, Not Just the Few. Tilleggskommentarer og sitater fra andre kilder i klammer. Som vi vil se er det stort sammenfall med prinsippene for Community Wealth […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-78","page","type-page","status-publish","hentry"],"yoast_head":"\n<\/ul>\n\n\n\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n