En helsemessig sunn,* rettferdig, og milj\u00f8vennlig \u00f8konomi der byer og lokalsamfunn tar ansvar for egne forsyningskjeder og for redusert ulikhet og \u00f8konomisk demokrati\u00a0<\/em><\/p>\n \u00a0(<\/em>*) Guardian-unders\u00f8kelse finner at 98 % av europeerne puster inn sv\u00e6rt skadelig forurenset luft knyttet til 400 000 d\u00f8dsfall i \u00e5ret Visjonen av \u2018b\u00e6rekraft\u2019 slik den vanligvis er forst\u00e5tt, er ikke lenger nok<\/strong>:<\/p>\n \u00abB\u00e6rekraft bestreber seg generelt p\u00e5 \u00e5 redusere innvirkningen p\u00e5 mennesker og planeten sammenlignet med status quo \u2013 si en grunnlinje for tidligere operasjoner eller industristandarden. Ambisjonene for b\u00e6rekraft har vokst siden 1987, men i for mange tilfeller blir b\u00e6rekraft fortsatt sett p\u00e5 som \u00ab\u00e5 gj\u00f8re det mindre d\u00e5rlig\u00bb.\u00bb<\/u><\/em><\/p>\n Kori Goldberg\u00a0 (February 10, 2023) <\/strong>Back to basics: A systems thinker’s view on circularity<\/span><\/strong><\/a> [egen oversettelse og utheving]<\/strong><\/span><\/p>\n Michael Braungart indikerer hvor lite ambisi\u00f8st begrepet er:<\/strong><\/p>\n “Hvis jeg spurte deg hvordan forholdet ditt til kj\u00e6resten din er, ville du svare ‘b\u00e6rekraftig<\/em>‘?”<\/p>\n \u00a0[https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=_EREVr29wKk<\/span><\/strong><\/a>]<\/u><\/span><\/p>\n William McDonough and Michael Braungart skriver om dette i 2013; The Upcycle. Beyond Sustainability-Designing for Abundance<\/em> (se ogs\u00e5 2 min. video<\/span><\/strong><\/span><\/a>):<\/p>\n “<\/em><\/strong><\/span><\/p>\n Mennesker har ikke et forurensningsproblem; de har et designproblem<\/u><\/em><\/strong>. Hvis mennesker skulle utvikle produkter, verkt\u00f8y, m\u00f8bler, hjem, fabrikker og byer mer intelligent fra starten av, ville de ikke engang trengt \u00e5 tenke p\u00e5 avfall, forurensning eller knapphet. God design vil tillate overflod, uendelig gjenbruk og nytelse.<\/em>\u00a0<\/em><\/p>\n ..[i boken Vugge til Vugge skrev vi ogs\u00e5] om folks problem med bare \u00e5 stole p\u00e5 \u00f8ko-effektivitet for \u00e5 minimere deres negative innvirkning. [Dette kan lignes med] \u00e5 gj\u00f8re et sub-optimalt system mer effektivt ved \u00e5 begrense hvor mye “d\u00e5rlig” det produserer: ikke \u00e5 gj\u00f8re de riktige tingene, men \u00e5 gj\u00f8re de gale tingene bedre.<\/strong><\/em><\/p>\n ..<\/em> Vi liker m\u00e5ten forretningsfolk ser p\u00e5 kurver: En administrerende direkt\u00f8r foretrekker \u00e5 se en oppadg\u00e5ende linje. Hun vil ha vekst … Mye av det velmente milj\u00f8arbeidet har s\u00e5 langt foretrukket en annen kurve, en som heller ned mot lavere CO2<\/sub>-utslipp, avtagende befolkningsvekst, f\u00e6rre kubikktonn med forurensninger .. Hva om disse to kurvene, av forretningsmannen og milj\u00f8verner, kan kombineres? Ta en titt. Toppsiden av nullaksen er oppsyklusen \u2013 streber etter \u00e5 v\u00e6re \u00abmer god\u00bb, ikke \u00abmindre d\u00e5rlig.<\/strong><\/em><\/p>\n <\/p>\n “<\/em><\/strong><\/span><\/p>\n \u00a0William McDonough and Michael Braungart (2013: 7,17, 34-35): : The Upcycle. Beyond Sustainability-Designing for Abundance [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer]<\/span><\/p>\n For \u00e5 forst\u00e5 kurven bedre trenger vi \u00e5 sitere noe mer fra forfatterene, of f\u00e5 et bedre grep om hva de mener med ‘upcycling’:<\/p>\n<\/div>\n \u00abPraksis for sikkerhet og helse p\u00e5 arbeidsplassen blir ofte oversatt til diagrammer som g\u00e5r mot null ulykker \u2013 enten de involverer ansatte eller milj\u00f8et. Presset mot en trend mot null vokste ut av reelle bekymringer fra bedriftsledernes side for helse og sikkerhet, et \u00f8nske om \u00e5 skape et milj\u00f8 som oppmuntret ansatte til alltid \u00e5 v\u00e6re \u00e5rv\u00e5kne.<\/em><\/p>\n ..Men det vi n\u00e5 foresl\u00e5r er at \u00f8nsket om \u00e5 g\u00e5 til null-ingen ulykker, ingen lekkasjer\u2013 ikke blir et kulminerende punkt p\u00e5 grafen, men et midtpunkt eller et krysningspunkt. Vi foretrekker at den stigende diagonale linjen starter under null og gjerne klatrer opp for \u00e5 sl\u00e5 oss til ro med null ulykker.<\/em><\/p>\n Og s\u00e5 hva?<\/em><\/p>\n Hva om den linjen fortsatte \u00e5 klatre, ikke bare sveve mot null ulykker, men presset opp og frem, mot bedre helse for de ansatte, for arbeidsplassen, for samfunnet der selskapet driver virksomhet?<\/strong> Ta den stigende linjen enda lenger: Hva om den n\u00e5dde alle kundene som ble ber\u00f8rt av virksomheten? Du kan g\u00e5 fra en arbeidsplass som ikke skader en helsebringende arbeidsplass, til en helseproduserende arbeidsplass.<\/em><\/p>\n Folk m\u00e5 tenke p\u00e5 hvor de kan tenke ut \u00f8yeblikk av optimalisering<\/u>, for \u00e5 ta handlinger som forbedrer ansattes liv og helsen til samfunnet. Hvordan kan disse positive m\u00e5lindikatorer<\/u> se ut? Hva med mer solenergi produsert i timen? Mer vann renset under en produksjonsprosess? Flere tonn tomater og gr\u00f8nt som dyrkes p\u00e5 urbane hustak?<\/em><\/p>\n Hvis mennesker oppsyklerer (\u2018upcycle<\/u><\/strong><\/span>\u2019), kan de alle leve produktivt p\u00e5 \u00e9n planet. Med andre ord, p\u00e5 dette tidspunktet i historien, etter at s\u00e5 mye skade er gjort, trenger ikke folk \u00e5 ha et mindre negativt milj\u00f8avtrykk: De kan ha et positivt fotavtrykk<\/u>.<\/em><\/p>\n ..Hvis vi vet at vannet som kommer ut av tekstilfabrikken er like rent, eller til og med renere, som vannet som kommer inn, vet vi at v\u00e5r tilstedev\u00e6relse, v\u00e5r industri, v\u00e5r handel, er bra for mennesker n\u00e5 og fremtidige generasjoner. Mennesker kan p\u00e5 denne m\u00e5ten designe for 10 milliarder mennesker, siden i omr\u00e5der med rent fabrikkavl\u00f8p, g\u00e5rder og solfangere p\u00e5 takene, ville det ikke spille noen rolle om det var 10 fabrikker, eller 150 eller 5000. Hver fabrikk ville v\u00e6re en kjent vare. Vi vil ha mer, ikke mindre, av dem.<\/em>\u00a0\u00bb<\/em><\/p>\n \u00a0William McDonough and Michael Braungart (2013:34-35, 154: The Upcycle. Beyond Sustainability-Designing for Abundance [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer]<\/span><\/p>\n M\u00e5let om \u00e5 ‘gj\u00f8re mere godt’ skal ikke tas som en generell st\u00f8tte for \u00f8konomisk vekst (vi har andre steder argumentert for redusert forbruk og en saktere<\/strong> sirkul\u00e6r \u00f8konomi). Men la oss indikere hvordan “100% bra” kan se ut. Boullosa refererer til McDonough og Braungart:<\/p>\n “Hvorfor kan ikke j<\/em>oggesko designes for \u00e5 til slutt gj\u00f8dsle tomatene dine, eller settes sammen til et par nye sko?<\/em> \u2018 [I motsetning til \u2018eco-efficiency<\/span>\u2019] inneb\u00e6rer ‘Eco-effectiveness<\/span>\u2019 \u00a0[1]<\/strong><\/a>\u00a0 at:<\/p>\n Milj\u00f8effektivitet er rettet mot kilden til problemet<\/em><\/strong>: i stedet for \u00e5 redusere energiforbruket, er det mulig \u00e5 bruke maksimalt antall ressurser til \u00e5 lage et produkt eller en tjeneste som unng\u00e5r forurensning, energibruk og til og med er i stand til \u00e5 bidra til milj\u00f8et. \u00c5 legge til i stedet for \u00e5 trekke fra<\/strong><\/span>.”<\/em><\/p>\n Nicol\u00e1s Boullosa<\/a>\u00a0(April 29, 2007) The secret of cradle-to-cradle-ready products<\/a>. [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer]<\/span><\/p>\n [1]<\/a>\u00a0Effectiveness<\/em>\u00a0er \u00e5 gj\u00f8re de rette tingene.\u00a0Efficiency<\/em> er \u00e5 gj\u00f8re ting raskt<\/span>. [https:\/\/vettblogg.no\/effectiveness-og-efficiency-2\/<\/a>]<\/span><\/strong><\/p>\n McDonough og Braungart vil at vi alltid skal tenke ‘Hva er det neste?<\/span> Hva skjer med produktet etter produktets f\u00f8rste bruk er slutt?<\/u>‘. <\/strong>Et eksempel forfatterene bruker for \u00e5 designe “Hva er neste?” i ting.er dette:<\/p>\n “Vi kan lage en flaske for drikkevann, for sikker vannlevering, men vi kan ogs\u00e5 designe for \u00f8yeblikket at flasken ved et uhell l\u00f8sner ved sj\u00f8en og havner i havet. Vi kan designe den flasken for \u00e5 v\u00e6re trygg, ikke bare for \u00e5 drikke og levere vann, men ogs\u00e5 trygg som mat for havorganismer eller som drivstoff hvis noen \u00f8nsker \u00e5 brenne den selv i India \u2013 den kan designes for \u00e5 v\u00e6re trygg. For \u00f8yeblikket, hvis du brenner de fleste PET-flasker (polyetylentereftalat), genererer du antimontrioksid i r\u00f8yken – et kjent kreftfremkallende stoff.<\/em><\/p>\n Vi kan designe med utallige fremtider i tankene, og tenke hvordan alt vi lager vil bevege seg gjennom verden, hvordan det til slutt kan brytes ned, eller hvordan det vil bli brukt igjen. Om og om igjen, f\u00f8r vi i det hele tatt begynner, kan vi sp\u00f8rre: Hva er det neste?<\/em><\/p>\n Vi tenker alltid p\u00e5 oppsyklering (\u2018upcycle\u2019)<\/p>\n \u00a0William McDonough and Michael Braungart (2013:154-155): The Upcycle. Beyond Sustainability-Designing for Abundance [egen oversettelse, utheving lagt til]<\/span><\/p>\n <\/p>\n La oss ogs\u00e5 minne om denne referansen fra Den konvensjonelle sirkul\u00e6r\u00f8konomiens begrensninger<\/span><\/strong><\/a>:<\/em><\/p>\n FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l 8 krever<\/p>\n Ved \u00e5 erstatte denne “frikoblings”-ideen med “gjenkobling av \u00f8konomi og \u00f8kologi<\/u>” fremmet av Donough og Michael Braungart, n\u00e6rmer vi oss en regenerativ \u00f8konom<\/u>i <\/span>(\u2018\u00e5 legge til i stedet for \u00e5 trekke fra\u2019) og dermed ogs\u00e5 en reell sirkul\u00e6r \u00f8konomi.<\/span><\/strong><\/p>\n Her trenger vi et fullstendig sitat fra Ellen MacArthur Foundation for \u00e5 utvide v\u00e5r forst\u00e5else (merk at, tross fotnoten ovenfor, finnes det ikke noen tilsvarende norske termer som skiller mellom \u2019eco-efficiency\u2019 og \u2018eco-effectiveness\u2019):<\/p>\n<\/div>\n \u00ab\u2019Eco-efficiency<\/u>\u2019 begynner med antakelsen om en enveis, line\u00e6r flyt av materialer gjennom industrielle systemer: r\u00e5varer hentes ut av naturen, omdannes til produkter for s\u00e5 til slutt \u00e5 kastes. I dette systemet s\u00f8ker teknikker for \u2019eco-efficiency\u2019 bare \u00e5 minimere volumet, hastigheten og giftinnholdet til material-str\u00f8mmen, det er ikke i stand til \u00e5 endre den line\u00e6re matrialflyten. Noen materialer resirkuleres, men ofte som en \u2018end-of-pipe\u2019-l\u00f8sning, siden disse materialene ikke er laget for \u00e5 kunne resirkuleres<\/u>. I stedet for ekte resirkulering, er denne prosessen faktisk \u2018downcycling\u2019, en nedgradering i material-kvalitet, som begrenser bruksverdien og opprettholder den line\u00e6re, vugge-til-grav-dynamikken i systemet.<\/em><\/p>\n I motsetning til denne tiln\u00e6rmingen med minimering og reduksjon i materialbruk, inneb\u00e6rer \u2018eco-effectiveness<\/u>\u2019 transformasjon av produkter og tilh\u00f8rende materialstr\u00f8mmer, slik at de danner et st\u00f8ttende forhold til \u00f8kologiske systemer og fremtidig \u00f8konomisk vekst.<\/em><\/p>\n M\u00e5let er ikke \u00e5 minimere str\u00f8mmen av materialer fra vugge til grav, men \u00e5 generere sykliske, vugge-til-vugge prosesser som gj\u00f8r det mulig for materialer \u00e5 opprettholde sin status som ressurser og akkumulere intelligens over tid (\u2018upcycling\u2019). Dette (..) genererer et gjensidig forsterkende forhold mellom \u00f8kologiske og \u00f8konomiske systemer, en positiv<\/span> gjenkobling av forholdet mellom \u00f8konomi og \u00f8kologi<\/u>.<\/strong> ” [i stedet for frikobling (\u2018decoupling\u2019)<\/span>].<\/strong><\/em><\/p>\n Ellen MacArthur Foundation (2013:24): Towards the Circular Economy. Economic and Business Rational For an Accelerated Transition<\/a> [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]<\/span><\/p>\n <\/p>\n Her trenger vi ogs\u00e5 \u00e5 trekke frem McDonough\u2019s tiln\u00e6rming vedr\u00f8rende CO2 <\/sub>utslipp (se mere her<\/a><\/strong><\/span>):<\/p>\n \u00abKarbon er ikke fienden. Klimaendringer er et resultat av sammenbrudd i karbon-syklusen for\u00e5rsaket av oss: det er en designfeil.<\/strong> Menneskeskapte klimagasser i atmosf\u00e6ren gj\u00f8r luftb\u00e5ren karbon til et materiale p\u00e5 feil sted, med feil dose og feil varighet. Det er vi som har gjort karbon til et giftstoff \u2013 som bly i drikkevannet v\u00e5rt. P\u00e5 rett sted er karbon en ressurs og et verkt\u00f8y<\/strong>.\u00bb<\/p>\n https:\/\/mcdonough.com\/wp-content\/uploads\/2022\/07\/WAGING-PEACE-BOOK_DIGITAL.pdf<\/a> [egen oversettelse og utheving]<\/span><\/p>\n Vi kommer tilbake til dette senere, her begrenser vi oss til \u00e5 understreke at vi m\u00e5 putte karbonet tilbake der det h\u00f8rer hjemme, nemlig i jorda<\/strong>. Hvordan? En del av svaret er \u00e5 bruke jordbruks-teknikker som gjennom binding av karbonet i jorda forbedrer langsiktig fruktbarhet og avlingsutbytte:<\/p>\n \u00abKapasiteten for riktig forvaltet jord til \u00e5 binde atmosf\u00e6risk karbon er enorm<\/em><\/strong>. Verdens jord inneholder rundt tre ganger s\u00e5 mye karbon som atmosf\u00e6ren og over fire ganger s\u00e5 mye karbon som vegetasjonen. Jord representerer det st\u00f8rste karbonopptaks-reservoar (\u2018carbon sink\u2019 [2]<\/strong><\/a>) vi har kontroll over.\u00bb<\/em>\u00a0<\/strong><\/p>\n Dr. Christine Jones (2007) Building Soil Carbon with Yearlong Green Farming<\/a> [egen oversettelse og utheving]<\/span><\/p>\n Dette gjenspeiles av ny forskning som antyder at “marginale forbedringer av landbruksjord rundt om i verden vil lagre nok karbon til \u00e5 holde verden innenfor 1,5 \u00b0C global oppvarming.”<\/strong>\u00a0<\/strong><\/p>\n (Fiona Harvey, the Guardian (2023): Improving soil could keep world within 1.5C heating target, research suggests<\/a>)<\/span><\/p>\n McDonoughs \u2018carbon positive management strategy\u2019 inkluderer ogs\u00e5 \u00ab..resirkulering av karbon til jord-n\u00e6ringsstoffer fra organiske materialer, matavfall, komposterbare polymerer og kloakk.\u00bb<\/p>\n William McDonough (2016): Carbon is not the enemy<\/a> [Published in Nature, November 2016] ).<\/span><\/p>\n Det sentrale \u00e5 merke seg her er at sirkul\u00e6r \u00f8konomi ikke bare handler om industriell \u00f8konomi, den inkluderer ogs\u00e5 jordbruks\u00f8konomien <\/u>og samspillet mellom disse \u00f8konomiene, ikke minst med tanke p\u00e5 byer.<\/strong><\/p>\n Det er klart at m\u00e5lene ovenfor ikke kan oppn\u00e5s over natten. Men vi b\u00f8r hele tiden pr\u00f8ve \u00e5 heve listen (\u2018raise the bar\u2019), vel vitende om at det finnes eksempler som viser at disse tingene faktisk er mulige.<\/p>\n [2]<\/a><\/span> Sink: En prosess, aktivitet eller mekanisme som fjerner en klimagass, en aerosol eller en klimagass fra atmosf\u00e6ren. Eksempler kan v\u00e6re opptak av CO2 i planter og havet, som fungerer som \u201ckarbonsluk\u201d. (https:\/\/www.miljodirektoratet.no\/ansvarsomrader\/klima\/fns-klimapanel-ipcc\/dette-sier-fns-klimapanel\/klimabegreper-pa-norsk\/<\/a><\/strong>)<\/span><\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n \u00ab\u00a0<\/em><\/strong>M\u00e5let er \u00e5 sikre (gjennom design, vedlikehold, refabrikasjon, substitusjon osv.) den funksjonelle og materielle verdien av produkter, komponenter og varer s\u00e5 lenge som mulig.<\/em><\/p>\n [Dette kan presiseres gjennom termen ‘sirkularitet’:]<\/p>\n ..Sirkularitet handler om \u00e5 organisere m\u00e5ter \u00e5 beholde verdien av b\u00e5de r\u00e5varer og bearbeidede materialer, komponenter og produkter i sykluser\/sl\u00f8yfer (\u2018loops\u2019), noe som f\u00f8rer til forlengelse av levetiden, mindre bruk av materialer og lavere (milj\u00f8)p\u00e5virkning. For \u00e5 oppn\u00e5 dette kreves det organisering i kretsl\u00f8p\/l\u00f8kker\/sl\u00f8yfer (\u2018loops\u2019), noe som igjen f\u00f8rer til en fundamentalt annerledes \u00f8konomisk struktur. Disse dyptgripende endringene<\/strong> kalles en passasje (\u2018transition<\/u>\u2019).<\/em>\u00bb<\/em><\/strong><\/p>\n Jan Jonker, Niels Faber and Timber Haaker (2022) Quick Scan Circular Business Models In\u00a0\u00a0 spiration for organising value retention in loops.<\/a> \u00abInnenfor den sirkul\u00e6re \u00f8konomien intensiveres bruken av produkter, materialer og ressurser i \u00f8kende grad og det er et sterkt fokus p\u00e5 maksimal gjenbruk og bevaring av den opprinnelige verdien av produktet eller materialet s\u00e5 lenge som mulig. D<\/em>eretter er m\u00e5let \u00e5 maksimere utnyttelsen av funksjonalitet.\u00bb<\/em><\/p>\n Jonker, J., Kothman, I., Faber, N. and Montenegro Navarro, N. (2018). Organising for the Circular Economy. A workbook for developing Circular Business Models<\/a><\/span><\/strong>. Doetinchem: OCF 2.0 Foundation.<\/span><\/p>\n Ideelt sett gj\u00f8res disse prinsippene operative innenfor rammen av biologiske og tekniske sykluser<\/a> som utdypet i McDonough og Braungarts 2002-bok \u2018Cradle to Cradle<\/em>\u2019 og relatert til deres verdierkl\u00e6ring:<\/p>\n \u00ab<\/strong>Hva vil det si \u00e5 v\u00e6re 100 prosent god? Vugge-til-vugge-produksjonsmodellen etterligner naturen ettersom selve konseptet med avfall er eliminert ved design; Materialer er designet fra begynnelsen slik at de etter brukstiden skal gi n\u00e6ring til noe nytt. Enten i form av “biologiske” eller “tekniske n\u00e6ringsstoffer:<\/p>\n [William McDonough & Michael Braungart (2002: Cradle to cradle. Remaking the Way We Make Things<\/em>. [egen oversettelse, utheving og kulepunkter lagt til] (Relatert webside: https:\/\/mbdc.com\/<\/a>)<\/u><\/span><\/p>\n Dette betyr ikke at resirkulering eller andre “RE-tiltak” blir ignorert:<\/p>\n
\n(Matthew Taylor and Pamela Duncan, The Guardian, 20 Sep 2023: Revealed: almost everyone in Europe is breathing toxic air<\/a><\/strong><\/span>)<\/span><\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/coopreneur.no\/wp-content\/uploads\/2023\/09\/100-percent-good.png\")
<\/p>\n\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
<\/h3>\n
Overordnede prinsipper for en sirkul\u00e6r \u00f8konomi<\/u><\/h2>\n
<\/h4>\n
Prinsipp 1. Verdi-bevaring- Det<\/em> sentrale prinsippet i den sirkul\u00e6re \u00f8konomien:<\/h3>\n
\nThe Hague: Ministry of Economic Affairs and Climate Policy [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]<\/span><\/p>\nPrinsipp 2: Maksimal utnyttelse av funksjonalitet og gjenbruk<\/h3>\n
\u00c5 gj\u00f8re prinsippene operasjonelle<\/u><\/h4>\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
![biologiske og tekniske sykluser<\/a> som utdypet i McDonough og Braungarts 2002-bok \u2018Cradle to Cradle<\/em>\u2019 og relatert til deres verdierkl\u00e6ring:<\/p>\n\u00ab<\/strong>Hva vil det si \u00e5 v\u00e6re 100 prosent god? Vugge-til-vugge-produksjonsmodellen etterligner naturen ettersom selve konseptet med avfall er eliminert ved design; Materialer er designet fra begynnelsen slik at de etter brukstiden skal gi n\u00e6ring til noe nytt. Enten i form av “biologiske” eller “tekniske n\u00e6ringsstoffer:<\/p>\n\n\n\nBiologiske n\u00e6ringsstoffer” er de som “enkelt tilbakef\u00f8res til vann eller jord uten \u00e5 bringe med seg syntetiske materialer og giftstoffer<\/u>.”<\/em>\u00a0<\/em><\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\nTekniske n\u00e6ringsstoffer” vil “kontinuerlig sirkulere som rene og verdifulle materialer innenfor lukkede industrielle sykluser, i stedet for \u00e5 bli “resirkulert” – egentlig nedsirkulert – til materialer av lavere kvalitet og bruksverdi.<\/em>\u00bb<\/em><\/strong><\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n<\/ul>\n[William McDonough & Michael Braungart (2002: Cradle to cradle. Remaking the Way We Make Things<\/em>. [egen oversettelse, utheving og kulepunkter lagt til] (Relatert webside: https:\/\/mbdc.com\/<\/a>)<\/u><\/span><\/p>\nDette betyr ikke at resirkulering eller andre “RE-tiltak” blir ignorert:<\/p>\n\n\n\u00abVi refererer til et teknisk kretsl\u00f8p n\u00e5r et produkts materialer eller deler brukes\/omskapes for en ny bruks-syklus via resirkulering, reparasjon, restaurering\/oppgradering\/oppdatering, refabrikasjon, eller gjenbruk.<\/em><\/li>\n<\/ul>\n\nI det biologiske kretsl\u00f8pet frigj\u00f8res materialer eller deler som ideelt sett reprosesseres via kompostering, biologisk nedbrytning, n\u00e6ringsutvinning eller andre biologiske omsetnings-veier.\u00bb <\/em><\/li>\n<\/ul>\n](\"https:\/\/upload.wikimedia.org\/wikipedia\/commons\/a\/a1\/Cradle_to_Cradle_concept.png\"){kind=link}