<\/p>\n
Barry Commoner er, gjennom sine fire \u2018\u00f8kologiske lover\u2019, kjent som en forl\u00f8per for sirkul\u00e6r \u00f8konomisk tenkning (De Angelis og Peattie 2022). [1]<\/strong><\/a> Tekstboksene summerer opp disse lovene. [2]<\/strong><\/a> Hvordan disse og andre forfatteren knytter dem til sirkul\u00e6r\u00f8konomien (S\u00d8<\/span>), er ogs\u00e5 referert nedenfor.<\/p>\n [1]<\/a> De Angelis, R., Peattie, K. Return to Reintegration? Towards a Circular-Economy-Inspired Management Paradigm. Circ.Econ.Sust.<\/em>\u00a0(2022). https:\/\/doi.org\/10.1007\/s43615-022-00245-y<\/a> [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]<\/span><\/p>\n [2]<\/a> Basert p\u00e5\u00a0 Barry Commoner (1974): The Closing Circle<\/em> og Barry Commoner (1990): Making Peace with the Planet<\/em>. [egen oversettelse, utheving, kulepunkter og tekst i klammer lagt til]<\/span><\/p>\n Commoner uttrykker her det faktum at \u00f8kosf\u00e6ren<\/u><\/strong> er et forseggjort nettverk, der hver komponentdel er knyttet til mange andre:<\/p>\n I et akvatisk \u00f8kosystem er en fisk ikke bare en fisk, den er ogs\u00e5:<\/p>\n I teknosf\u00e6ren<\/u><\/strong> har komponentdelene – de tusenvis av forskjellige menneskeskapte objekter – et helt annet forhold til omgivelsene. En bil, for eksempel, p\u00e5tvinger seg nabolaget i stedet for \u00e5 bli definert av det. Den produseres utelukkende som et salgbart objekt- en vare – med liten hensyn til hvor godt den passer inn i begge sf\u00e6rer: transportsystemet eller milj\u00f8et.<\/em><\/p>\n ..Jo mer komplekst et \u00f8kosystem er, jo mer rustet er det til \u00e5 motst\u00e5 stress.<\/em><\/p>\n \u00a0Commoner (1974) og Commoner (1990)<\/span><\/p>\n Det at et \u00f8kosystem best\u00e5r av flere sammenkoblede deler som virker p\u00e5 hverandre, har noen overraskende konsekvenser. (En forbl\u00f8ffende illustrasjon er 4,5 min-videoen How Wolves Change Rivers<\/a>)<\/strong><\/span>.<\/p>\n If\u00f8lge De Angelis og Peattie underbygges her forst\u00e5elsen av biosf\u00e6ren som et \u00f8kologisk nettverk der individuelle endringer som tap av habitat eller arter, vil kunne ha uforutsigbare konsekvenser andre steder:<\/p>\n \u00abS\u00d8 [Sirkul\u00e6r\u00f8konomien] bygger p\u00e5 systemtenkning<\/u><\/strong>: Organisasjoner vil da ses p\u00e5 som deler av sammenkoblede \u00f8konomiske, \u00f8kologiske og sosiale systemer, med de implikasjonene dette har for produkt- og systemdesign. Et produkt som passer for en S\u00d8 er et produkt som er designet med tanke p\u00e5 dets interaksjoner med \u00f8konomiske og \u00f8kologiske systemer gjennom hele livssyklusen, og enhver organisasjon som \u00f8nsker \u00e5 flytte til en S\u00d8 m\u00e5 vurdere sine bredere system-interaksjoner.\u00bb<\/em><\/p>\n De Angelis og Peattie (ibid.)<\/span><\/p>\n I ethvert naturlig system tas det som skilles ut av en organisme som utsondring og avf\u00f8ring opp av en annen som n\u00e6ring.<\/strong> [Det uttrykker ogs\u00e5] den grunnleggende betydningen av sykluser\/kretsl\u00f8p i \u00f8kosf\u00e6ren<\/u><\/strong>:<\/em><\/p>\n Teknosf\u00e6ren<\/u><\/strong> derimot, domineres av line\u00e6re prosesser. Jordbruksavlinger produserer dyrefor, dyrene spises av mennesker, avfallet deres spyles ut i kloakksystemet (..) og til renseanlegg. Rester dumpes i elver eller havet som avfall og forstyrrer det akvatiske \u00f8kosystemet. I teknosf\u00e6ren er slutten av linjen alltid avfall, et angrep p\u00e5 de sykliske prosessene som opprettholder \u00f8kosf\u00e6ren.\u00a0<\/em><\/p>\n Commoner (1974) og Commoner (1990)<\/span><\/p>\n Et av de viktigste premissene i Michael Braungart og William McDonough\u2019s \u2018vugge-til-vugge\u2019-konsept <\/strong>[1]<\/strong><\/a> er at materialer kan designes for \u00e5 skille mellom biosf\u00e6ren og teknosf\u00e6ren og bli n\u00e6ringsstoffer for alltid:\u00a0<\/strong><\/p>\n EMF and McKinsey (2013): Towards the circular economy: economic and business rationale for an accelerated transition<\/a>\u00a0 [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]<\/span><\/p>\n [1]<\/span><\/a> Michael Braungart and William McDonough (2002) Cradle to Cradle: Remaking the Way We Make Things<\/em>]<\/span><\/p>\n I et initiativ utviklet siden 2016, har William McDonough<\/a><\/span><\/strong> (2022) lagt til en ekstra dimensjon ved \u00e5:<\/p>\n \u00a0<\/em>\u00abutvikle et nytt spr\u00e5k for karbon som s\u00f8ker \u00e5 klargj\u00f8re begrepene [brukt i strategier for \u00e5] redusere karbonutslipp og definere nye, innovative m\u00e5ter karbon kan brukes p\u00e5, trygt, produktivt og l\u00f8nnsomt. <\/em><\/strong><\/p>\n \u00a0<\/em>I dette nye paradigmet..blir det livgivende karbonkretsl\u00f8pet [integrert i] en design-modell som gj\u00f8r det mulig \u00e5 dyrke urbane matsystemer og med lukkede str\u00f8mmer av holdbare materialer der karbon er en ressurs i stedet for en byrde. Karbon er ikke fienden. \u00a0Klimaendringer er et resultat av sammenbrudd i karbonkretsl\u00f8pet for\u00e5rsaket av oss: det er en designfeil\u2026<\/em> P\u00e5 rett sted er karbon en ressurs og et verkt\u00f8y.<\/em>\u00a0<\/em><\/p>\n ..Byens infrastruktur <\/em>[i \u2018The Net-Positive Carbon City\u2019] tilpasser seg den nye ideen: for eksempel blir kloakkrenseanlegg re-oppfattet som gj\u00f8dselfabrikker og intensive integrerte landbrukssystemer \u2013 det vi kaller solar frukthager \u2013 gir ren energi, ren mat, rent vann og arbeidsplasser samtidig.<\/em> [\u2018solar orchards\u2019 er for mer enn frukthager; se her<\/a> og her<\/a>].\u00bb<\/p>\n McDonough 2022<\/a>: <\/span>Net-positive: Waging peace through commerce by design\u00a0<\/span>[egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]<\/span><\/p>\n <\/p>\n McDonough og spesielt kjemikeren Braungart har v\u00e6rt sv\u00e6rt opptatt av \u00e5 unng\u00e5 giftige og ikke-nedbrytbare materialer i produksjon av varer. Her er Commoners tredje lov essensiell:<\/p>\n <\/p>\n \u00d8kosystemet <\/u><\/strong>\u00a0karakteriseres av Commoner som \u2018konsistent med seg selv\u2019; dets mange komponenter \u2018er kompatible med hverandre og med helheten\u2019:<\/p>\n En slik harmonisk struktur er resultatet av en veldig lang periode med pr\u00f8ving og feiling.(..) Det ligger faktisk rundt to til tre milliarder \u00e5r med forskning og utvikling bak hver levende ting. Dermed er strukturen til levende organismer eller organiseringen av et n\u00e5v\u00e6rende naturlig \u00f8kosystem sannsynligvis “best” i den forstand at den har v\u00e6rt s\u00e5 kraftig unders\u00f8kt for ugunstige komponenter at enhver ny h\u00f8yst sannsynlig vil v\u00e6re d\u00e5rligere enn de n\u00e5v\u00e6rende.<\/em><\/p>\n Commoner (1974) og Commoner (1990)<\/span><\/p>\n Og,- resirkulasjon er \u2018innebygget\u2019 i systemet;<\/p>\n “For hvert organisk stoff som produseres av en levende organisme, eksisterer det, et sted i naturen, et enzym som er i stand til \u00e5 bryte det ned.”<\/em><\/p>\n (Commoner<\/span> 1990:112)<\/em><\/p>\n Visse molekyl\u00e6re arrangementer unng\u00e5s i livets kjemi.<\/strong> Her peker Commoner p\u00e5 at det er sv\u00e6rt f\u00e5 organiske forbindelser der kloratomer er knyttet til karbon, i levende ting:<\/p>\n “Dette tyder p\u00e5 at det store antallet klorerte organiske forbindelser som er mulig kjemisk, har blitt avvist i det lange utviklings-forl\u00f8pet for biokjemiske komponenter. Frav\u00e6ret av et bestemt stoff fra naturen er ofte et tegn p\u00e5 at det er uforenlig med livets kjemi (..) <\/em>Den petrokjemiske industrien har g\u00e5tt bort fra disse restriksjonene<\/strong>, og produsert tusenvis av nye menneskeskapte stoffer”.<\/p>\n Siden de er basert p\u00e5 de samme grunnleggende m\u00f8nstrene for karbonkjemi som de naturlige forbindelsene, blir de ofte lett akseptert i den biokjemiske prosessen. De kan derfor spille en snikende, destruktiv rolle i levende ting. For eksempel kan syntetiske organiske forbindelser lett passe inn i de samme reaktive enzym-nisjer som naturlige molekyler eller kan aksepteres i strukturen til DNA. Imidlertid er de tilstrekkelig forskjellige fra de naturlige forbindelsene til \u00e5 forstyrre normal biokjemi, noe som f\u00f8rer til mutasjoner, kreft og p\u00e5 mange forskjellige m\u00e5ter til d\u00f8den”.<\/p>\n (Commoner 1990: 12,13-14)<\/span><\/p>\n Her har Braungart og McDonough presisert begrepet lukkede kretsl\u00f8p\/sl\u00f8yfer (\u2018closed loops\u2019):<\/p>\n \u00abI Cradle to Cradle forvirret vi noen lesere med begrepet “closed loops.” Vi hadde til hensikt \u00e5 mene at et materiale eller dets kjemikalier kan gjenbrukes uendelig, trygt. Men begrepet tillot feiltolkningen at det var greit \u00e5 designe et giftig produkt i utgangspunktet, s\u00e5 lenge det kunne omkonfigureres til et annet giftig produkt. Det har vi aldri ment.<\/em> En lukket sl\u00f8yfe er ikke en positiv hendelse hvis materialet som reprosesseres er giftig. Det er grunnen til at vi n\u00e5 foretrekker \u00e5 bruke begrepet “n\u00e6ringsstoff-h\u00e5ndtering<\/strong>” [\u2018nutrient management\u2019], [og] vi vil at du alltid skal tenke: Hva er det neste? [hva skjer med produktet etter produktets f\u00f8rste bruk er slutt?]<\/u><\/strong> \u00a0\u00bb<\/p>\n [William McDonough and Michael Braugart (2013:212): The Upcycle. Beyond Sustainability-Designing for Abundance] [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]<\/span><\/p>\n En kort illustrasjon:<\/p>\n \u00abBare for \u00e5 gi deg et eksempel, for \u00e5 redesigne konvensjonelle papirh\u00e5ndkl\u00e6r slik at kjemikaliene som brukes er trygge for biologiske systemer, m\u00e5 du erstatte 29 eller 30 kjemikalier. Det er bare papirh\u00e5ndkl\u00e6r. Tenk n\u00e5 p\u00e5 det TV-apparatet: 4360 kjemikalier..<\/em><\/p>\n [Men] vi kan n\u00e5 designe datamaskiner og TV-apparater der alle delene er definert av plast og metall, limt sammen med et nytt reversibelt lim, slik at n\u00e5r produktet varmes opp i en demonteringsprosedyre, krymper limet og delene faller fra hverandre , noe som i stor grad forenkler gjenoppretting av alle elementene.\u00bb<\/p>\n \u00a0(<\/em>McDonough og Michael Braugart\u00a0ibid)<\/em><\/span><\/p>\n \u00a0<\/em>I en nyere artikkel retter Perkins 2023 [1]<\/strong><\/a> fokus p\u00e5 s\u00e5kalte \u2018evigvarende kjemikalier\u2019:<\/p>\n \u201cAlt toalettpapir fra hele verden som ble sjekket for giftige <\/em>PFAS<\/em><\/a> “for alltid-kjemikalier” inneholdt forbindelsene, og avfallet som ble spylt ned i toaletter og sendt til renseanlegg skaper sannsynligvis en betydelig kilde til vannforurensning, har ny forskning funnet. Fremme i avl\u00f8psanlegget kan kjemikaliene pakkes i avl\u00f8psslam som til slutt spres p\u00e5 jordbruksmark som gj\u00f8dsel, eller.. ut i vannveier.<\/em>\u00a0<\/em><\/p>\n PFAS er en klasse p\u00e5 rundt 14 000 kjemikalier som vanligvis brukes til \u00e5 gj\u00f8re tusenvis av forbruker-produkter bedre egnet til \u00e5 motst\u00e5 vann, flekker og varme. De kalles “for alltid-kjemikalier” fordi de ikke naturlig brytes ned, og de er knyttet til kreft, fosterkomplikasjoner, leversykdom, nyresykdom, autoimmune lidelser og andre alvorlige helseproblemer.\u201d<\/em><\/p>\n [1]<\/a> Tom Perkins, 13 Mar 2023, the Guardian: Toxic \u2018forever chemicals\u2019 found in toilet paper around the world<\/a> ] [egen oversettelse, utheving lagt til]<\/span><\/p>\n N\u00e6rt relatert til det overst\u00e5ende, er Commoners fjerde og siste lov.<\/p>\n <\/p>\n ” Ved f\u00f8rste \u00f8yekast ser teknosf\u00e6ren <\/u><\/strong>ut til \u00e5 v\u00e6re usedvanlig fri for feil (..) Likevel har nesten hver moderne teknologi alvorlige feil, som ikke ser ut til \u00e5 ha sviktet det utformede form\u00e5let, men som har en alvorlig innvirkning p\u00e5 milj\u00f8et<\/em>.\u00a0Biler g\u00e5r vanligvis veldig bra, men produserer smog; kraftverk genererer effektivt elektrisitet, men slipper ogs\u00e5 ut farlige forurensninger; moderne kjemisk jordbruk er sv\u00e6rt produktivt, men forurenser grunnvannet med nitrat og dyreliv og mennesker med spr\u00f8ytemidler.”<\/p>\n (Commoner 1990:14)<\/span><\/p>\n I \u00f8kologi, som i \u00f8konomi, advarer loven om at enhver gevinst vinnes til en viss pris (.). Betaling av denne prisen kan ikke unng\u00e5s; den kan bare utsettes.\u00a0\u00a0<\/em><\/p>\n (Commoner 1974:42)<\/span><\/p>\n Det er denne siste loven De Angelis og Peattie mener det er tatt minst hensyn til i S\u00d8:\u00a0<\/em><\/p>\n \u00abAt dagens produksjons- og forbrukssystemer ikke internaliserer deres eksterne sosiale og milj\u00f8messige kostnader er, \u2018en grunnleggende \u00e5rsak til deres uholdbarhet\u2019<\/strong>..Dette er ikke et argument for at naturlige systemer ikke skal v\u00e6re fritt tilgjengelige, siden mange millioner mennesker fortsatt stoler direkte p\u00e5 disse systemene for ern\u00e6ring og materialer. Disse fordelene er imidlertid \u00a0ikke \u2018gratis\u2019 fordi de avhenger av vedlikehold av systemtilf\u00f8rsler (vann, energi, n\u00e6ringsstoffer) og kontinuerlig system-integritet.<\/u>\u00bb<\/em><\/p>\n <\/a>De Angelis, R., Peattie, K. Return to Reintegration? Towards a Circular-Economy-Inspired Management Paradigm. Circ.Econ.Sust.<\/em>\u00a0(2022). https:\/\/doi.org\/10.1007\/s43615-022-00245-y (egen oversettelse, utheving lagt til)<\/a><\/span><\/p>\n Barry Commoners \u00d8kologiske Lover som\u00a0Basis for de Biologiske N\u00e6ringssyklusene i Sirkul\u00e6r\u00f8konomien Barry Commoner er, gjennom sine fire \u2018\u00f8kologiske lover\u2019, kjent som en forl\u00f8per for sirkul\u00e6r \u00f8konomisk tenkning (De Angelis og Peattie 2022). [1] Tekstboksene summerer opp disse lovene. [2] Hvordan disse og andre forfatteren knytter dem til sirkul\u00e6r\u00f8konomien (S\u00d8), er ogs\u00e5 referert nedenfor. [1] […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-651","page","type-page","status-publish","hentry"],"yoast_head":"\n\u00d8kologiens f\u00f8rste lov: Alt henger sammen med alt<\/em><\/h3>\n
\n
\n
\u00d8kologiens andre lov: Alt m\u00e5 g\u00e5 et sted (i naturen finnes ikke \u2018avfall\u2019)<\/em><\/h3>\n
\n
\n
\n
\n
<\/h3>\n
\u00d8kologiens tredje lov: Naturen vet Best<\/em><\/h3>\n
\u00d8kologiens fjerde lov: Det finnes ingen gratis lunsj<\/em><\/h3>\n
I \u00f8kosf\u00e6ren<\/u> vil, if\u00f8lge Commoner,\u00a0 \u2018enhver fordreining av en \u00f8kologisk syklus, eller inntrenging av en inkompatibel komponent (som et giftig kjemisk stoff), uunng\u00e5elig f\u00f8rer til skadevirkninger.\u2019<\/span><\/strong><\/h3>\n