{"id":647,"date":"2023-09-16T13:44:01","date_gmt":"2023-09-16T11:44:01","guid":{"rendered":"https:\/\/coopreneur.top\/?page_id=647"},"modified":"2023-09-16T13:44:01","modified_gmt":"2023-09-16T11:44:01","slug":"industriell-sirkulaerokonomi","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/industriell-sirkulaerokonomi\/","title":{"rendered":"Industriell sirkul\u00e6r\u00f8konomi"},"content":{"rendered":"<p><strong>Dette notatet skisserer en sirkul\u00e6r <u>industriell<\/u> \u00f8konomi, \u2018<span style=\"text-decoration: underline;\">Stahel-style\u2019<\/span> -en del av hva jeg kaller <em>en reell sirkul\u00e6r \u00f8konomi<\/em><\/strong>. N\u00e5r det gjelder de andre delene, jordbruk og biologiske kretsl\u00f8p, er dette omtalt andre steder. Nok \u00e5 notere her at alle delene kan operasjonaliseres gjennom modellen for <a href=\"https:\/\/www.cultura.no\/arkiv\/pengevirke\/community-wealth-building-en-vei-til-okonomisk-demokrati\">Kommunal Velstandsbygging<\/a>.<\/p>\n<ul>\n<li><strong>En sirkul\u00e6r industriell \u00f8konomi handler om \u00e5 forlenge levetiden til og maksimere bruksverdien av nasjonens totale beholdning av varer og infrastruktur.\u00a0<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li><strong>En \u2018moden\u2019 sirkul\u00e6r industriell \u00f8konomi gir redusert matrial- og energibruk <u>med en potensiell reduksjon i drivhusgasser som langt overstiger m\u00e5lene i COP 21 <\/u><\/strong><u>(FNs klima-konferanse i Paris 2015)<\/u>.\u00a0I industrialiserte samfunn vil bel\u00f8nningen ved \u00e5 g\u00e5 over til en sirkul\u00e6r \u00f8konomi og forlenge bruken av produkter v\u00e6re en nedgang i CO<sub>2<\/sub>-utslipp p\u00e5 to tredjedeler og vekst i lokale arbeidsplasser.<\/li>\n<\/ul>\n<p style=\"text-align: right;\"><span style=\"font-size: 8pt;\">Kilder: <\/span><span style=\"font-size: 8pt;\">Walter R. Stahel (2019:19): <em>Circular Economy-A user guide,\u00a0<\/em><\/span><span style=\"font-size: 8pt;\">SINTEF 2019:\u00a0 <a href=\"https:\/\/www.sintefbok.no\/search\/index?q=stahel\">Sirkul\u00e6r \u00f8konomi. En h\u00e5ndbok<\/a>. Oversettelse og tilrettelegging til norsk av Walter R. Stahel 2019:\u00a0 <em>The Circular economy. A user\u2019s guide,,\u00a0<\/em><\/span><span style=\"font-size: 8pt;\">Wijkman, Anders og Skanberg, Kristian (2016) <a href=\"https:\/\/circulareconomy.europa.eu\/platform\/sites\/default\/files\/the-circular-economy-czech-republic-and-poland.pdf\">The Circular Economy and Benefits for Society<\/a><\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h3><span style=\"text-decoration: underline;\">Stahel&#8217;s sammenligning av den line\u00e6re og \u2018konvensjonelle\u2019 sirkul\u00e6r\u00f8konomien<\/span><\/h3>\n<p><strong><u>Line\u00e6r-\u00f8konomien:<\/u><\/strong> Av Stahel 2010 karaktisert som en<strong> \u2018river-economy\u2019<\/strong>: Natur-ressurser blir til materialer som sement, st\u00e5l og plast. Produkter blir s\u00e5 fremstillt gjennom en rekke verdi\u00f8kende trinn f\u00f8r de etter bruk \u2018renner ut av elven\u2019 som avfall. Tidlig foreldelse-design, koblet med \u2018nye-st\u00f8rre-bedre-raskere\u2019-markedsf\u00f8ring gir store mengder billige varer. Suksess m\u00e5les i pengestr\u00f8mmer som tilsammen utgj\u00f8r et lands brutto nasjonalprodukt (BNP), uten informasjon om ulikhet og milj\u00f8konsekvenser. <strong><em>Endring i eierskap <\/em>skjer p\u00e5 salgsstedet der ogs\u00e5 <em>ansvar<\/em> for risiko og avfall overlates til kj\u00f8per (=bruker).\u00a0<\/strong><\/p>\n<p><strong><u>Sirkul\u00e6r-\u00f8konomien<\/u>: I sin konvensjonelle form starter denne f\u00f8rst ved salgspunktet, ikke ved selve design-stadiet som i \u2018ytelses\u00f8konomien\u2019 (ideellt sett).<\/strong> \u2018By closing the loops\u2019 s\u00f8ker en \u00e5 <strong>forlenge bruken av allerede produserte varer og materialer <\/strong>s\u00e5 lenge som mulig gjennom ulike <strong>lokale\/ regionale kretsl\u00f8p <\/strong>(dvs: ufullstendige kretsl\u00f8p som ender n\u00e5r det blir til avfall, det er sjelden en klarer \u00e5 fullstendig &#8216;lukke sirkelen):<\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-692 aligncenter\" src=\"https:\/\/coopreneur.no\/wp-content\/uploads\/2023\/09\/Stahel-conventional-circ-econ-300x61.png\" alt=\"\" width=\"408\" height=\"83\" \/><\/p>\n<p style=\"text-align: center;\">Kilde: del av Fig C i Stahel (1982): <a href=\"http:\/\/www.product-life.org\/en\/major-publications\/the-product-life-factor\"><strong>Product-Life Factor <\/strong><\/a><\/p>\n<ul>\n<li><u>Virgin Resources<\/u>: R\u00e5materialer tatt ut ved gruvedrift, oljeboring, t\u00f8mmerhogst, etc. <a href=\"#_ftn1\" name=\"_ftnref1\"><strong>[1]<\/strong><\/a><\/li>\n<li><u>Basic Material Production<\/u>: Produksjon av innsatsvarer \/materialer som sement, st\u00e5l, plast, etc.<\/li>\n<\/ul>\n<p style=\"text-align: right;\"><span style=\"font-size: 8pt;\"><a href=\"#_ftnref1\" name=\"_ftn1\">[1]<\/a> FN\u2019s ressurspanel har sl\u00e5tt fast at utvinning av r\u00e5varer st\u00e5r for halvparten av verdens klimautslipp [Ebba Boye (Klassekampen 10 juli 2019): <em>Utleie kan bedre forbruk<\/em>]<em>.<\/em><\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<table>\n<tbody>\n<tr>\n<td width=\"83\">Kretsl\u00f8p 1<\/td>\n<td width=\"560\"><strong>Gjenbruk<\/strong>. <em>Ved gjenbruk beholdes energien og CO<sub>2<\/sub> som er bundet i varen n\u00e6rmest fullstendig<\/em><\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td width=\"83\">&nbsp;<\/p>\n<p>Kretsl\u00f8p 2<\/td>\n<td width=\"560\"><strong>\u00a0<\/strong><strong>Reparasjon<\/strong> (\u2018Loop 2\u2019 i figuren ovenfor)<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td width=\"83\">Kretsl\u00f8p 3<\/td>\n<td width=\"560\"><strong>Refabrikasjon<\/strong> Brukte varer\/komponenter benyttes for ny produksjon. Kan ogs\u00e5 inkludere teknologisk \u00a0\/ \/mote-oppgradering. Her er et p<u>otensiale for drastisk reduksjon i energi og klimautslipp.\u00a0<\/u><\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td width=\"83\">Kretsl\u00f8p 4<\/td>\n<td width=\"560\"><strong>Resirkulasjon<\/strong> Fra skrap\/avfall som lokalt tilgjenglige r\u00e5varer. <em>Resirkulering p\u00e5virker ikke hastigheten p\u00e5 flyten av materialer eller varer gjennom \u00f8konomien. Resirkulering konkurrerer ogs\u00e5 med ny r\u00e5vareutvinning pga. store arbeids-kostnader for innhenting og sortering av avfall. Viktig er ogs\u00e5 kvaliteten p\u00e5 det resirkulerte produktet (\u2018downcycling\u2019 eller \u2018upcycling\u2019).<\/em><\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h3><u>Stahels tre ulike modeller for sirkul\u00e6r-\u00f8konomi<\/u><\/h3>\n<ol>\n<li><strong>The <u>Loop Economy<\/u>.<\/strong> <strong><em><u>Endring i eierskap skjer ved hver endring i kretsl\u00f8pet<\/u><\/em><\/strong>, f.eks. ved salg av brukte varer. Profitten er prim\u00e6r, ikke bevaring av produkter og materialer.<\/li>\n<\/ol>\n<ol start=\"2\">\n<li><strong>The <u>Lake Economy.<\/u><\/strong> Ulikt line\u00e6r\u00f8konomien hvor ressursene \u2018renner ut av elven\u2019, bevares de i innsj\u00f8en for at den \u2018ikke skal g\u00e5 tom\u2019. <u>Typiske akt\u00f8rer<\/u> er transport-selskaper som <strong><em><u>beholder eierskapet<\/u><\/em><\/strong> og har et klart insentiv til \u00e5 opprettholde kvaliteten og levetiden p\u00e5 kj\u00f8ret\u00f8y, motor, dekk og deler. Fokuset her er p\u00e5 den kapitalen som generer inntektene (her kj\u00f8ret\u00f8yene).<\/li>\n<\/ol>\n<ol start=\"3\">\n<li><strong><u>Ytelses\u00f8konomien<\/u> (\u2018<u>Performance Economy<\/u>\u2019) <\/strong><strong>selger tjenester (\u2018resultater\u2019) istedenfor varer. Akt\u00f8rene <em><u>beholder eierskapet<\/u><\/em> -og\u00a0 ansvaret<\/strong>&#8211; for varene OG de materialene som disse inneholder. <strong><u>Sirkul\u00e6r\u00f8konomien starter n\u00e5 ideelt sett, ved design av produktene<\/u><\/strong> hvor det legges til rette for ressurs-gjenvinning av materialer helt ned til atom\/molekyl-niv\u00e5. <strong>Og,-mens \u2018the Lake Economy\u2019 s\u00f8ker \u00e5 opprettholde verdiene p\u00e5 varer og materialer, s\u00f8ker Ytelses\u00f8konomien \u00e5 <u>\u00f8ke<\/u> den<\/strong>. <strong>I sum:<\/strong><\/li>\n<\/ol>\n<ol>\n<li>\u00d8konomiske akt\u00f8rer selger <u>ytelse (resultater, max bruk\/utnyttelse)<\/u> i stedet for varer<\/li>\n<\/ol>\n<ol start=\"2\">\n<li>Akt\u00f8rene beholder eierskapet til varene og de materialene som disse inneholder<\/li>\n<\/ol>\n<ol start=\"3\">\n<li>Ideellt sett <em>kobles kretsl\u00f8pet for beholdninger av fysiske varer med <u>molekylkretsl\u00f8p <\/u><\/em>for \u00e5 gjenvinne rene atomer og molekyler n\u00e5r tilvirkede produkter eller komponenter ikke kan brukes om igjen (tenk legeringer\/matrialblandinger som f\u00f8rst m\u00e5 skilles fra hverandre)<\/li>\n<\/ol>\n<ol start=\"4\">\n<li>Kostnadene ved produktansvar, risikoer og avfall internaliserers og gir dermed et sterkt \u00f8konomisk insentiv til \u00e5 forebygge og hindre tap og avfall<\/li>\n<\/ol>\n<ol start=\"5\">\n<li>Varene selges som tjeneste over lengst mulig tid. Gevinsten maksimerer ved \u00e5 utnytte smarte l\u00f8sninger fra (i) material- og livsvitenskap, (ii) tilstrekkelighets- og\u00a0 (iii) systeml\u00f8sninger<\/li>\n<\/ol>\n<ol start=\"6\">\n<li><em><u>Utvidet Ytelsesansvar<\/u><\/em>. \u2018Extended Producer <em>Liability<\/em>\u2019-EPL (Stahel 2019) sikrer et langsiktig \u00f8konomisk tidsperspektiv. Merk at EPL er langt mer omfattende enn EUs lovverk for \u2018Extended Producer <em>Responsibility<\/em>\u2019 (EPR), som tillater \u00e5 sette ut ansvaret til tredjeparter.<\/li>\n<\/ol>\n<p style=\"text-align: right;\"><span style=\"font-size: 8pt;\">Kilder: \u00a0Walter R. Stahel (2010) <a href=\"https:\/\/www.globe-eu.org\/wp-content\/uploads\/THE_PERFORMANCE_ECONOMY1.pdf\">The Performance Economy. 2nd Edition<\/a> og <em>Sintef<\/em> (2019) <a href=\"https:\/\/www.sintefbok.no\/book\/index\/1227\/sirkulaer_oekonomi\"><em>Sirkul\u00e6r\u00f8konomi &#8211; en h\u00e5ndbok<\/em><\/a><em>, Norsk oversettelse \u00a0av Walter R. Stahel 2019: Circular Economy-A users guide)<\/em><\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h3><u>P\u00e5bygning og tillegg til Stahels rammeverk<\/u><\/h3>\n<p>If\u00f8lge Rau og Oberhuber 2023 <a href=\"#_ftn1\" name=\"_ftnref1\"><strong>[1]<\/strong><\/a>, er <strong>separasjon av makt og ansvar er det grunnleggende problemet i v\u00e5rt n\u00e5v\u00e6rende \u00f8konomiske system<\/strong>:<\/p>\n<p style=\"padding-left: 40px;\"><em>\u201c..ingen trenger virkelig \u00e5 ta ansvar for konsekvensene av sine handlinger; Makten til \u00e5 p\u00e5virke produksjonsprosessen og ansvaret for konsekvensene er atskilt fra hverandre av avstanden til en hel produksjonskjede; <\/em>[Velkommen til] <em>den line\u00e6re \u00f8konomien <\/em>(..) <strong><em>vi m\u00e5 gjenforene muligheten til \u00e5 handle med ansvaret for konsekvensene av disse handlingene<\/em><\/strong><em>.\u201d<\/em><\/p>\n<p style=\"text-align: right;\"><span style=\"font-size: 8pt;\">(Rau og Oberhuber [R&amp;O] 2023: 40, 52, egen oversettelse og utheving, tekst i klammer lagt til)<\/span><\/p>\n<p>Derfor m\u00e5 de som bestemmer produksjonsprosesser \u2018<em>ha plikt til \u00e5 h\u00e5ndtere sine langsiktige konsekvenser<\/em>,\u2019 og ikke kunne \u2018<em>selge og videreselge sitt ansvar gjennom..produksjonskjeden\u2019<\/em>. Produsenter m\u00e5 \u2018<em>holde p\u00e5 produktene sine og selge dem som en tjeneste i stedet<\/em>\u2019. Ogs\u00e5 materialer (innsatsmaterialer og r\u00e5varer- helt ned til molekylniv\u00e5) m\u00e5 blir solgt som tjeneste (Jfr. Stahels \u2018moleykyl-kretsl\u00f8p\u2019). <em>P\u00e5 denne m\u00e5ten blir en tilsvarende kjede for <u>verdibevaring<\/u> lagt til den eksisterende kjeden for <u>verdiskaping<\/u>.<\/em> (ibid. 6)<em>\u00a0<\/em><\/p>\n<p>Som et ledd i dette fremmer R&amp;O ideen om at varebeholdninger, infrastruktur og produkter skal designes og betraktes som \u2018<strong><u>ressursbanker\u2019<\/u><\/strong> og at disse utstyres med et \u2018<strong><u>material-pass\u2019<\/u><\/strong> for \u00e5 sikre fortsatt bruk for fremtidige generasjoner. Med bygninger brukt som illustrasjon:\u00a0<em>\u00a0<\/em><\/p>\n<p style=\"padding-left: 40px;\"><em>\u201cbygninger skal ses p\u00e5 som materialbanker [\/ressursbanker], som midlertidig lagrer materialer og bevarer deres verdi til de kan demonteres og gjenbrukes andre steder. Materialpass og register <\/em><a href=\"#_ftn2\" name=\"_ftnref2\"><strong>[2]<\/strong><\/a><em> kan deretter brukes til \u00e5 holde styr p\u00e5 deres identitet og plassering, slik at de til slutt kan gjenvinnes og fortsette \u00e5 sirkulere i \u00f8konomien\u201d<\/em><\/p>\n<p style=\"text-align: right;\"><span style=\"font-size: 8pt;\">(ibid:: xi-Forord av Dame Ellen MacArthur, tekst i klammer lagt til)<\/span><\/p>\n<p><strong>Men sirkul\u00e6r\u00f8konomien vil bare bli en realitet i n\u00e6ringslivet hvis det kan f\u00f8re til en forretningsmodell<\/strong>, fordi \u2018forretningsmodeller er den grunnleggende komponenten i bedrifter og ligger i hjertet av verdiskapingen\u2019 (Jonker et.al. 2018) <a href=\"#_ftn3\" name=\"_ftnref3\"><strong>[3]<\/strong><\/a>. Dette ble fulgt opp av Jonker og Faber i 2021 med en omfattende guide for design og implementering av nye sirkul\u00e6re forretningsmodeller. <a href=\"#_ftn4\" name=\"_ftnref4\"><strong>[4]<\/strong><\/a> Sammen med Haaker forfattet de nok en artikkel i 2022, n\u00e5 som et \u2018whitepaper\u2019 p\u00e5 oppdrag fra det Nederlandske departementet for \u00f8konomiske saker og klimapolitikk. <a href=\"#_ftn5\" name=\"_ftnref5\"><strong>[5]<\/strong><\/a><\/p>\n<p>En ny mal for sirkul\u00e6re og kollektive forretningsmodeller [\u2018Business Model Template-BMT\u2019] ble presentert i 2021-dokumentet, og avviker vesentlig fra \u2018line\u00e6r \u00f8konomi-malen\u2019 til Osterwalder og Pigneur 2010 (\u2018the Business Model Canvas\u2019). <a href=\"#_ftn6\" name=\"_ftnref6\"><strong>[6]<\/strong><\/a> Kanskje den st\u00f8rste nyorienteringen til den f\u00f8rstnevnte malen (BMT) er dens fokus p\u00e5 tre \u2018arketyper\u2019 (plattform, fellesskapsbasert og sirkul\u00e6r-baserte modeller), som alene eller i kombinasjon danner grunnlaget for ulike forretningsmodeller innenfor den sirkul\u00e6re \u00f8konomien.<\/p>\n<p>Noter<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref1\" name=\"_ftn1\">[1]<\/a> Thomas Rau and Sabine Oberhuber (2023): Material Matters. Developing for a Circular Economy.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref2\" name=\"_ftn2\">[2]<\/a> For Norge, se nettstedet <a href=\"https:\/\/www.circularnorway.no\/materialbanken-madaster\">Materialbanken Madaster-Circular Norway<\/a><\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref3\" name=\"_ftn3\">[3]<\/a> Jonker, J., Kothman, I., Faber, N. and Montenegro Navarro, N. (2018). <a href=\"https:\/\/circulareconomy.europa.eu\/platform\/sites\/default\/files\/organising_for_the_circular_economy_ebook.pdf\">Organising for the Circular Economy. A workbook for developing Circular Business Models<\/a>. Doetinchem: OCF 2.0 Foundation.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref4\" name=\"_ftn4\">[4]<\/a> <a href=\"https:\/\/link.springer.com\/book\/10.1007\/978-3-030-78157-6#author-0-0\">Jan Jonker<\/a>\u00a0,\u00a0<a href=\"https:\/\/link.springer.com\/book\/10.1007\/978-3-030-78157-6#author-0-1\">Niels Faber<\/a> (2021): <a href=\"https:\/\/link.springer.com\/book\/10.1007\/978-3-030-78157-6\">Organizing for Sustainability. A Guide to Developing New Business Models<\/a><\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref5\" name=\"_ftn5\">[5]<\/a> Jan Jonker, Niels Faber and Timber Haaker (2022) <a href=\"https:\/\/circulareconomy.europa.eu\/platform\/sites\/default\/files\/quick-scan-circular-business-models_ebook.pdf\">Quick Scan Circular Business Models Inspiration for organising value retention in loops.<\/a> Whitepaper, Ministry of Economic Affairs and Climate Policy, The Netherlands.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref6\" name=\"_ftn6\">[6]<\/a> Osterwalder og Pigneur (2010): Business Model Generation<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h3><span style=\"text-decoration: underline;\">Konklusjon<\/span><\/h3>\n<p>Jeg har i dette notatet skissert n\u00f8kkelaspekter ved en sirkul\u00e6r industriell \u00f8konomi, \u2018Stahel-style\u2019 med fokus p\u00e5 \u2018Ytelses\u00f8konomien\u2019. Videre er referert til Rau og Oberhuber (2023) som bygger p\u00e5 Stahels rammeverk og Jonker &amp; Faber (2021) sin mal for sirkul\u00e6re og kollektive forretningsmodeller. Helt i begynnelsen ble Community Wealth Building referert til som et instrument for operasjonalisering av de industrielle, landbruksmessige og biologiske delene av det undertegnede har kalt en Reell Sirkul\u00e6r \u00d8konomi.<\/p>\n<p>Mens denne \u2018reelle sirkul\u00e6re \u00f8konomien\u2019 er utdypet andre steder, er dette viktige konklusjoner her:<\/p>\n<ul>\n<li>Avanserte konsepter, verkt\u00f8y og forretningsmodeller finnes for \u00e5 erstatte dagens line\u00e6re \u00f8konomi.<\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li>Potensialet er illustrert med utsagnet \u00abEn \u2018moden\u2019 sirkul\u00e6r industriell \u00f8konomi gir redusert matrial- og energibruk \u00abmed en potensiell reduksjon i drivhusgasser som langt overstiger m\u00e5lene i COP 21\u00bb<\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li>Mye avhenger av den politisk viljen til \u00e5 legge til rette for en reell sirkul\u00e6r\u00f8konomi.<\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li><strong>Spesielt viktig er \u00e5 sikre konkurranse p\u00e5 like vilk\u00e5r ved \u00e5 sette en stopper for subsidiering av elementer som fortsetter \u00e5 stimulere til line\u00e6re \u00f8konomiske forretningsmodeller.<\/strong> <a href=\"#_ftn1\" name=\"_ftnref1\"><strong>[1]<\/strong><\/a> \u00c5 utjevne konkurransevilk\u00e5rene vil ogs\u00e5 kreve en skatteforskyvning: <strong>Arbeid er tungt beskattet, mens skatter p\u00e5 bruk av naturressurser er relativt lave.<\/strong> Dette er viktig, siden gjenbruk, bruk av sekund\u00e6re materialer, refabrikasjon og resirkulering knyttet til den sirkul\u00e6re \u00f8konomien er mer arbeidskrevende enn den line\u00e6re \u00f8konomien.<\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li>En m\u00e5te \u00e5 bidra til utjevning av konkurransevilk\u00e5rene er \u00e5 bruke modellen for Kommunal Velstandbygging. Gjennom sin kombinerte anker og innkj\u00f8ps-forretningsmodell (EUs anskaffelsesdirektiv er viktig her) kan lokal politikk og forretningsaktiviteter i st\u00f8rre grad samordnes,- i tr\u00e5d med konseptene og verkt\u00f8yene beskrevet ovenfor.<\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li>Sirkul\u00e6r\u00f8konomien gir et potensiale for vekst i lokale arbeidsplasser, ytterligere forsterket gjennom modellen for kommunal velstandsbygging. <strong>Dagens mangel p\u00e5 arbeidskraft i mange sektorer, kan fort endre seg som f\u00f8lge av \u2018GenAI\u2019<\/strong>: Generativ kunstig intelligens: \u00abVed et tidlig scenario med rask utvikling og implementering kan GenAI-teknologi bidra til at om lag halvparten av alle arbeidsoppgaver i Norge er automatisert allerede rundt \u00e5r 2030.\u00bb (Gustav Johan Lindb\u00e4ck, E24 (9.juli 2023): Norsk rapport: \u2013 <a href=\"https:\/\/e24.no\/teknologi\/i\/zEznbv\/norsk-rapport-en-av-to-har-arbeidsoppgaver-som-kan-bli-mer-enn-50-prosent-automatisert\">En av to har arbeidsoppgaver som kan bli mer enn 50 prosent automatisert<\/a>)<\/li>\n<\/ul>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref1\" name=\"_ftn1\">[1]<\/a> &#8220;Mengden offentlige penger som str\u00f8mmer inn i <a href=\"https:\/\/www.theguardian.com\/world\/2023\/jul\/22\/g20-countries-fail-to-reach-agreement-on-cutting-fossil-fuels\">kull, olje og gass i 20 av verdens st\u00f8rste \u00f8konomier<\/a> n\u00e5dde rekordh\u00f8ye 1,4 trillion dollar (..) i 2022, if\u00f8lge tanketanken International Institute for Sustainable Development (IISD), selv om verdensledere ble enige om \u00e5 fase ut \u00abineffektive\u00bb subsidier til fossilt brensel p\u00e5 klimatoppm\u00f8tet Cop26 i Glasgow for to \u00e5r siden.\u00bb\u00a0 (Ajit Niranjan, 23 Aug 2023, the Guardian: <a href=\"https:\/\/www.theguardian.com\/environment\/2023\/aug\/23\/g20-poured-more-than-1tn-on-fossil-fuel-subsidies-despite-cop26-pledges-report\">G20 poured more than $1tn into fossil fuel subsidies despite Cop26 pledges \u2013 report<\/a>)<\/p>\n<div id=\"52AD2192_191A_4A25_6BDF_CC50FCFD217A\"><\/div>\n<div id=\"52AD2192_191A_4A25_6BDF_CC50FCFD217A\"><\/div>\n<div id=\"52AD2192_191A_4A25_6BDF_CC50FCFD217A\"><\/div>\n<div id=\"52AD2192_191A_4A25_6BDF_CC50FCFD217A\"><\/div>\n<div id=\"52AD2192_191A_4A25_6BDF_CC50FCFD217A\"><\/div>\n<div id=\"52AD2192_191A_4A25_6BDF_CC50FCFD217A\"><\/div>\n<div id=\"52AD2192_191A_4A25_6BDF_CC50FCFD217A\"><\/div>\n<div id=\"52AD2192_191A_4A25_6BDF_CC50FCFD217A\"><\/div>\n<div id=\"52AD2192_191A_4A25_6BDF_CC50FCFD217A\"><\/div>\n<div id=\"52AD2192_191A_4A25_6BDF_CC50FCFD217A\"><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Dette notatet skisserer en sirkul\u00e6r industriell \u00f8konomi, \u2018Stahel-style\u2019 -en del av hva jeg kaller en reell sirkul\u00e6r \u00f8konomi. N\u00e5r det gjelder de andre delene, jordbruk og biologiske kretsl\u00f8p, er dette omtalt andre steder. Nok \u00e5 notere her at alle delene kan operasjonaliseres gjennom modellen for Kommunal Velstandsbygging. En sirkul\u00e6r industriell \u00f8konomi handler om \u00e5 forlenge [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-647","page","type-page","status-publish","hentry"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v24.7 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>Industriell sirkul\u00e6r\u00f8konomi - Coopreneur<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/industriell-sirkulaerokonomi\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"en_GB\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Industriell sirkul\u00e6r\u00f8konomi - Coopreneur\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Dette notatet skisserer en sirkul\u00e6r industriell \u00f8konomi, \u2018Stahel-style\u2019 -en del av hva jeg kaller en reell sirkul\u00e6r \u00f8konomi. N\u00e5r det gjelder de andre delene, jordbruk og biologiske kretsl\u00f8p, er dette omtalt andre steder. Nok \u00e5 notere her at alle delene kan operasjonaliseres gjennom modellen for Kommunal Velstandsbygging. En sirkul\u00e6r industriell \u00f8konomi handler om \u00e5 forlenge [&hellip;]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/industriell-sirkulaerokonomi\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Coopreneur\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/coopreneur.no\/wp-content\/uploads\/2023\/09\/Stahel-conventional-circ-econ-300x61.png\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Estimated reading time\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"9 minutes\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/industriell-sirkulaerokonomi\/\",\"url\":\"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/industriell-sirkulaerokonomi\/\",\"name\":\"Industriell sirkul\u00e6r\u00f8konomi - Coopreneur\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/coopreneur.no\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/industriell-sirkulaerokonomi\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/industriell-sirkulaerokonomi\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/coopreneur.no\/wp-content\/uploads\/2023\/09\/Stahel-conventional-circ-econ-300x61.png\",\"datePublished\":\"2023-09-16T11:44:01+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/industriell-sirkulaerokonomi\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"en-GB\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/industriell-sirkulaerokonomi\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"en-GB\",\"@id\":\"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/industriell-sirkulaerokonomi\/#primaryimage\",\"url\":\"\",\"contentUrl\":\"\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/industriell-sirkulaerokonomi\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\/\/coopreneur.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Industriell sirkul\u00e6r\u00f8konomi\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/coopreneur.no\/#website\",\"url\":\"https:\/\/coopreneur.no\/\",\"name\":\"Coopreneur\",\"description\":\"Cooperative Social Entrepreneurship\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/coopreneur.no\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/coopreneur.no\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"en-GB\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/coopreneur.no\/#organization\",\"name\":\"Coopreneur\",\"url\":\"https:\/\/coopreneur.no\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"en-GB\",\"@id\":\"https:\/\/coopreneur.no\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/coopreneur.no\/wp-content\/uploads\/2023\/01\/cropped-ic_launcher2-playstore.png\",\"contentUrl\":\"https:\/\/coopreneur.no\/wp-content\/uploads\/2023\/01\/cropped-ic_launcher2-playstore.png\",\"width\":512,\"height\":512,\"caption\":\"Coopreneur\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/coopreneur.no\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Industriell sirkul\u00e6r\u00f8konomi - Coopreneur","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/industriell-sirkulaerokonomi\/","og_locale":"en_GB","og_type":"article","og_title":"Industriell sirkul\u00e6r\u00f8konomi - Coopreneur","og_description":"Dette notatet skisserer en sirkul\u00e6r industriell \u00f8konomi, \u2018Stahel-style\u2019 -en del av hva jeg kaller en reell sirkul\u00e6r \u00f8konomi. N\u00e5r det gjelder de andre delene, jordbruk og biologiske kretsl\u00f8p, er dette omtalt andre steder. Nok \u00e5 notere her at alle delene kan operasjonaliseres gjennom modellen for Kommunal Velstandsbygging. En sirkul\u00e6r industriell \u00f8konomi handler om \u00e5 forlenge [&hellip;]","og_url":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/industriell-sirkulaerokonomi\/","og_site_name":"Coopreneur","og_image":[{"url":"https:\/\/coopreneur.no\/wp-content\/uploads\/2023\/09\/Stahel-conventional-circ-econ-300x61.png","type":"","width":"","height":""}],"twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Estimated reading time":"9 minutes"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/industriell-sirkulaerokonomi\/","url":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/industriell-sirkulaerokonomi\/","name":"Industriell sirkul\u00e6r\u00f8konomi - Coopreneur","isPartOf":{"@id":"https:\/\/coopreneur.no\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/industriell-sirkulaerokonomi\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/industriell-sirkulaerokonomi\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/coopreneur.no\/wp-content\/uploads\/2023\/09\/Stahel-conventional-circ-econ-300x61.png","datePublished":"2023-09-16T11:44:01+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/industriell-sirkulaerokonomi\/#breadcrumb"},"inLanguage":"en-GB","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/industriell-sirkulaerokonomi\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"en-GB","@id":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/industriell-sirkulaerokonomi\/#primaryimage","url":"","contentUrl":""},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/industriell-sirkulaerokonomi\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/coopreneur.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Industriell sirkul\u00e6r\u00f8konomi"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/coopreneur.no\/#website","url":"https:\/\/coopreneur.no\/","name":"Coopreneur","description":"Cooperative Social Entrepreneurship","publisher":{"@id":"https:\/\/coopreneur.no\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/coopreneur.no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"en-GB"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/coopreneur.no\/#organization","name":"Coopreneur","url":"https:\/\/coopreneur.no\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"en-GB","@id":"https:\/\/coopreneur.no\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/coopreneur.no\/wp-content\/uploads\/2023\/01\/cropped-ic_launcher2-playstore.png","contentUrl":"https:\/\/coopreneur.no\/wp-content\/uploads\/2023\/01\/cropped-ic_launcher2-playstore.png","width":512,"height":512,"caption":"Coopreneur"},"image":{"@id":"https:\/\/coopreneur.no\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/647","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=647"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/647\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=647"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}