<\/p>\n
Definisjoner florerer<\/a>. Her vil jeg gjengi Wijkman og Sk\u00e5nbergs (2016) referanse til en tidlig definisjon av Ellen MacArthur Foundation<\/em> [referanse til den biologiske og landbruksmessige delen av det jeg har kalt ‘en ekte sirkul\u00e6r \u00f8konomi’ er diskutert andre steder]:<\/p>\n \u00ab<\/strong>Den f\u00f8rste rapporten fra stiftelsen \u2013 Towards a Circular Economy I<\/em> \u2013 ble presentert tidlig i 2012 og st\u00f8ttet av en gruppe ledende multinasjonale selskaper (..) Rapporten (..) definerer m\u00e5lene som f\u00f8lger:<\/p>\n \u00abEn sirkul\u00e6r \u00f8konomi er et industrielt system som i intensjon og design er gjennopbyggende <\/u><\/em>(\u2018restorative by intention and design\u2019). I en sirkul\u00e6r \u00f8konomi er produktene designet for enkelt gjenbruk, demontering og refabrikasjon \u2013 eller resirkulering \u2013 med den forst\u00e5else at det er gjenbruk av enorme mengder materiale som gjenvinnes fra \u2018end-of-life\u2019 produkter, snarere enn utvinning av nye ressurser, det er grunnlaget for \u00f8konomisk vekst<\/u>.<\/em>\u00a0<\/em><\/p>\n Videre inneb\u00e6rer den sirkul\u00e6re \u00f8konomien et skifte i retning av fornybar energi, eliminering av giftige kjemikalier, som svekker gjenbruk, og eliminering av avfall gjennom en overlegen og innovativ design av materialer, produkter, systemer, og innenfor dette, forretningsmodeller<\/u>.\u00bb<\/em>\u00a0<\/em><\/p>\n (..) Beregningene i rapporten var basert p\u00e5 en antagelse om at produkter og de involverte komponentene kun skulle resirkuleres\/gjenbrukes \u00e9n gang. M\u00e5let i fremtiden vil heller v\u00e6re \u00e5 legge til flere sykluser til et produkt og dets hovedkomponenter<\/u>. Det burde kunne gj\u00f8res mye enklere gjennom ny teknologi-utvikling \u2013 som mer intelligent design og \u00abInternet of Things\u00bb, som blant annet skulle bidra til \u00e5 holde styr p\u00e5 materialer og komponenter og gj\u00f8re oppgraderingen mye enklere.<\/p>\n Derfor vil den viktigste forretningsstrategi (\u2018business case\u2019) \u00e5 utforske v\u00e6re \u00e5 bevare, s\u00e5 lenge som mulig, ferdige produkters innebygde arbeidskraft, energi og materialverdi<\/em>.\u00bb<\/strong><\/p>\n Anders Wijkman and Kristian Sk\u00e5nberg (2016\/2017 [this edition published in 2017]):):The Circular Economy and Benefits for Society. Jobs and Climate Clear Winners in an Economy Based on Renewable Energy and Resource Efficiency. A study pertaining to Finland, France, the Netherlands, Spain and Sweden<\/a>. Publisert av Club of Rome [egen oversettelse, utheving lagt til]<\/span><\/p>\n <\/p>\n If\u00f8lge Wijkman and Sk\u00e5nberg (2016):<\/p>\n \u00ab<\/strong>Vi har et akutt behov for frakobling, m.a.o. en overgang til en inkluderende og sirkul\u00e6r \u00f8konomi (..)<\/em><\/p>\n Frakobling refererer til en \u00f8konomi sin evne til \u00e5 vokse uten tilsvarende \u00f8kning i energi- og ressursbruk.\u00a0<\/strong><\/em><\/p>\n [Forfatterene indikerer at dette b\u00f8r ses i lys av b\u00e6rekraftsindikatorer som \u2018source limits\u2019 som peker mot ressurs-begrensninger og tilgjenglighet for et vidt spekter av r\u00e5varer og andre natur-ressurser, samt \u2018sink limits\u2019, dvs. grenser for absorberingsevnen til ulike \u2018milj\u00f8sluk\u2019 . Et eksempel er \u2018carbon sinks\u2019 -karbonsluk- naturlige eller kunstige reservoarer som absorberer CO2<\/sub> fra atmosf\u00e6ren].<\/em><\/p>\n Ideelt sett b\u00f8r en frakoblet \u00f8konomi ikke:<\/strong>\u00a0<\/strong><\/em><\/p>\n Relativ frakobling<\/strong> av \u00f8konomisk vekst fra ressursbruk har skjedd i l\u00f8pet av de siste ti\u00e5rene. Gevinstene har imidlertid raskt blitt spist opp av en kombinasjon av \u00f8konomisk vekst og den s\u00e5kalte \u2018rebound-effekten\u2019.\u00a0Dvs. at ressursene som frigj\u00f8res ved \u00f8kt effektivitet<\/em><\/p>\n Dvs. at ressursene som frigj\u00f8res ved \u00f8kt effektivitet veldig snart blir brukt opp gjennom \u00f8kt forbruk (..) For \u00e5 oppn\u00e5 \u2018fullstendig frakobling\u2019<\/strong> (\u2018absolute decoupling\u2019) for b\u00e5de energi og materialer (..) er det behov for spesifikke politiske tiltak<\/u>…<\/em><\/p>\n [Det henvises ogs\u00e5 til EU-kommisjonen som i 2014 uttalte at] m\u00e5let n\u00e5 er et mye bredere spekter<\/strong>, med sikte p\u00e5 \u00e5 \u00abfremme den sirkul\u00e6re \u00f8konomien over hele verdikjeden<\/u><\/strong>\u00bb. [Som bemerket av Stahel (2019:51): \u2018i den line\u00e6re industrielle \u00f8konomien optimaliserer produsenter sin forsynings-kjede <\/u>[bare] frem til salgsstedet’. I dette ligger ogs\u00e5 den avgj\u00f8rende forskjellen mellom en \u2018ren forsynings-kjede\u2019 og \u2018verdi-kjede\u2019. Sistnevnte term innbyr til diskusjon om verdier utover de rent logistiske og finansielle, om samarbeid mellom akt\u00f8rene i kjeden og om hvem som har ansvar for hva, inkl. stat og kommuner.] \u00bb<\/strong><\/em><\/p>\n Anders Wijkman and Kristian Sk\u00e5nberg (2016\/2017 [this edition published in 2017]):<\/em>The Circular Economy and Benefits for Society. Jobs and Climate Clear Winners in an Economy Based on Renewable Energy and Resource Efficiency. A study<\/em> pertaining to Finland, France, the Netherlands, Spain and Sweden<\/a>. <\/p>\n Wijkman and Sk\u00e5nberg 2016 peker ogs\u00e5 p\u00e5 tre veier til frakobling<\/u><\/strong> som b\u00f8r forf\u00f8lges samtidig:<\/p>\n * <\/span><\/strong>\u00abEnergieffektivitet omfatter alle endringer som medf\u00f8rer en reduksjon i energibruken til en gitt energitjeneste eller aktivitetsniv\u00e5 (..) Reduksjonen i energiforbruket er vanligvis forbundet med teknologiske endringer, men ikke alltid siden det ogs\u00e5 kan f\u00f8lge av bedre organisering og ledelse eller forbedrede \u00f8konomiske forhold i sektoren (“ikke-tekniske faktorer”).<\/em><\/p>\n (..) \u00c5 unng\u00e5 un\u00f8dvendig forbruk er absolutt et sp\u00f8rsm\u00e5l om individuell atferd, men det er ogs\u00e5 ofte et sp\u00f8rsm\u00e5l om hensiktsmessig utstyr: termisk regulering av romtemperatur og automatisk deaktivering av lys i ledige hotellrom er gode eksempler p\u00e5 hvordan utstyr kan redusere p\u00e5virkning av individuell atferd.\u00bb<\/em><\/p>\n https:\/\/www.sciencedirect.com\/topics\/earth-and-planetary-sciences\/energy-efficiency<\/a> [egen oversettelse]<\/span><\/p>\n #<\/span> I f\u00f8lge Stahel (2019):<\/p>\n \u00abEttersom lengre brukstid p\u00e5 varer er ensbetydende med f\u00e6rre salg, som gir mindre produksjonsvolumer, mindre stordriftsfordeler og h\u00f8yere enhetskostnader, er dette alternativet giftig for de fleste produsenters regnskap. En kortere levetid for objekter er iboende mer interessant for produsenter i dagens politiske rammeverk<\/u>.\u00bb <\/em><\/p>\n (Walter R. Stahel (2019:5): Circular Economy-A users guide, egen oversettelse, utheving lagt til)<\/span><\/p>\n \u00a4 <\/strong><\/span>Som et alternativ til dagens forretningsmodeller, fremmer Stahel en ytelses\u00f8konomi-modell (\u2018Performance Economy\u2019) der tjenester (‘resultater’) selges i stedet for selve varene og hvor produsenten beholder eierskap og ansvar, ogs\u00e5 utover levetiden til det originale produktet:<\/p>\n \u00abSiden ansvar for materialene som brukes i et produkt forblir hos produsenten, skapes det sterke insentiver for \u00e5 tjene inntekter p\u00e5 det som allerede er produsert s\u00e5 lenge som mulig<\/strong>.\u00bb <\/em><\/p>\n (Wijkman and Sk\u00e5nberg, ibid., egen oversettelse, utheving lagt til).<\/span><\/p>\n <\/p>\n La oss starte med Sharon Ede (2016):<\/p>\n \u00ab<\/strong>FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l 8 krever<\/em><\/p>\n [Men er det mulig?] Materialer kan fortsette \u00e5 sirkulere ved \u00e5 v\u00e6re designet for demontering og re-produksjon, eller holdes i bruk lenger ved \u00e5 v\u00e6re designet for holdbarhet, men hvis “sirkelen” eller den totale ettersp\u00f8rselen etter materialer og energi fortsetter \u00e5 utvides, har vi ikke l\u00f8st sivilisasjonens utfordring<\/strong> [og vil ikke l\u00f8ses med] det n\u00e5v\u00e6rende utviklingsparadigmet som dominerer b\u00e5de \u00f8konomi og politikk globalt, med kontinuerlig \u00f8konomisk vekst inn i en ubestemt fremtid.<\/em><\/p>\n Historisk har land opprettholdt denne veksten ved \u00e5 tilegne seg b\u00e6reevne (ressurser, \u00f8kologiske tjenester, \u2018waste sinks\u2019 <\/strong>[1]<\/strong><\/a>) fra andre steder p\u00e5 planeten<\/strong> gjennom \u00f8konomisk eller milit\u00e6r makt, med avfall (spesielt CO2<\/sub>) som slippes ut til den globale allmenningen. Imidlertid ignorerer denne modellen med avhengighet av \u2018sp\u00f8kelsesareal\u2019 en enkel realitet \u2013 globalt sett kan ikke alle v\u00e6re nettoimport\u00f8rer av biokapasitet. Globalt sett likviderer vi naturkapital og kaller det \u00f8konomisk vekst<\/span>. Det er som \u00e5 rive av deler av et hus for \u00e5 bruke som ved for \u00e5 holde varmen.<\/strong> [Dette er grunnen til at vi m\u00e5 se p\u00e5 hele forsynings-\/verdikjedene. \u00d8konomen Kate Raworth argumenterer for at ‘byer m\u00e5 ta globalt ansvar for sine [egne] forsyningskjeder’].\u00bb<\/strong><\/em><\/p>\n Sharon Ede (December 2016): The Real Circular Economy<\/a> [egen oversettelse, utheving, kulepunkter og tekst i klammer lagt til]\u00a0<\/em><\/span><\/p>\n De Decker (2018) fremsetter tre hovedpunkter for sin kritikk:<\/p>\n “<\/strong><\/span><\/p>\n S\u00e5 lenge vi fortsetter \u00e5 akkumulere r\u00e5varer, forblir lukkingen av materialets livssyklus en illusjon, selv for materialer som i prinsippet er resirkulerbare. For eksempel kan resirkulerte metaller bare dekke 36 % av den \u00e5rlige ettersp\u00f8rselen etter nytt metall, selv om metall har relativt h\u00f8y resirkuleringskapasitet, p\u00e5 omtrent 70 %. Vi bruker fortsatt mer r\u00e5varer i systemet enn det som kan gj\u00f8res tilgjengelig gjennom resirkulering \u2013 og derfor er det rett og slett ikke nok resirkulerbare r\u00e5varer til \u00e5 stoppe den stadig voksende utvinnings-\u00f8konomien.<\/em><\/p>\n En mer ansvarlig ressursbruk er selvsagt en utmerket id\u00e9. Men for \u00e5 oppn\u00e5 det er ikke resirkulering og gjenbruk alene nok. Siden 71 % av alle ressurser ikke kan resirkuleres eller gjenbrukes (hvorav 44 % er energikilder og 27 % av disse er lagt til eksisterende bygninger, varer, materialer og infrastruktur), kan du bare f\u00e5 bedre tall ved \u00e5 redusere totalbruken.<\/em>(..)<\/p>\n Det viktigste er at vi m\u00e5 lage mindre<\/strong>: f\u00e6rre biler, f\u00e6rre mikrobrikker, f\u00e6rre bygninger. Dette vil resultere i en dobbel fortjeneste: vi trenger mindre ressurser, mens tilgangen p\u00e5 kasserte materialer tilgjengelig for gjenbruk og resirkulering vil fortsette \u00e5 vokse i mange \u00e5r fremover.<\/em><\/p>\n Det virker usannsynlig at tilhengerne av sirkul\u00e6r \u00f8konomi vil godta disse tilleggsbetingelsene.<\/em> Konseptet med sirkul\u00e6r \u00f8konomi er ment \u00e5 samkj\u00f8re b\u00e6rekraft med \u00f8konomisk vekst \u2013 med andre ord flere biler, flere mikrobrikker, flere bygninger. For eksempel uttaler EU at den sirkul\u00e6re \u00f8konomien vil \u2018fremme b\u00e6rekraftig \u00f8konomisk vekst\u2019.<\/em>\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0<\/strong><\/p>\n \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00bb<\/span><\/strong><\/p>\n Kris De Decker<\/a> (November 7, 2018)\u00a0in Local futures.org<\/strong>: How Circular is the Circular Economy?<\/a> [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]<\/span><\/p>\n <\/p>\n Mer om ressurser akkumulert som lagerbeholdning<\/span><\/p>\n Jonker og Faber (2021) bemerker at:<\/p>\n \u00abEn stor andel av (bearbeidede) r\u00e5varer er lagret i bygninger, veier, biler og s\u00e5 videre. Alle disse elementene har forskjellig levetid. Levetiden til en plastflaske kan v\u00e6re noen uker, men en sykkel-tunnel eller en boligblokk vil vare i 30 om ikke 50 \u00e5r – materialene som brukes kan anses som som del av en lagerbeholdning. \u00c5 sirkulere s\u00e5 mange r\u00e5varer, komponenter og produkter som mulig krever derfor radikalt forskjellige m\u00e5ter \u00e5 organisere p\u00e5.\u00bb<\/em><\/p>\n Jan Jonker<\/a>\u00a0,\u00a0Niels Faber<\/a> (2021): Organizing for Sustainability. A Guide to Developing New Business Models<\/a> [egen oversettelse]<\/span><\/p>\n Vvi trenger en strategi spesielt for \u00e5 sirkulere ressurser som er lagret i bygninger og annen infrastruktur. Dette vil v\u00e6re n\u00f8dvendig for en radikal reduksjon av utvinning av nye r\u00e5varer; Jonker og Faber (ibid.) fremmer ambisjonen om en sterkt redusert bruk av nye materialer: 50 % innen 2030 og 100 % innen 2050. Implementering av en slik strategi mangler s\u00e5rt, men er foresl\u00e5tt av Rau og Oberhuber (2023<\/u><\/strong>). Se Industriell sirkul\u00e6r\u00f8konomi, \u2018Stahel style\u2019<\/a><\/em>.<\/p>\n Mulrow (2015) vektlegger den lokale<\/u> dimensjonen:<\/p>\n “.Det er mange m\u00e5ter \u00e5 flette konseptene om fellesskap, teamarbeid og lokal handling inn i Ellen MacArthur Foundations prinsipper, men disse er ikke fokus for arbeidet. <\/strong>Bare tre av de 26 casestudiene p\u00e5 stiftelsens nettsted nevner lokalisert materialinnhenting og p\u00e5virkninger … Det er behov for et nytt niv\u00e5 av nyansering – en lokal sirkul\u00e6r \u00f8konomi – en der materialer, ideer og tilbakemeldinger flyter syklisk og lokalt<\/strong>.”<\/em><\/p>\n John Mulrow, Interim Executive Director, Plant Chicago (2015) The circular economy\u2019s missing ingredient: Local<\/a> [egen oversettelse, utheving lagt til]<\/span><\/p>\n Carbajal (2020) p\u00e5 sin side beskylder selskaper for kun \u00e5 velge det som passer dem og fokuserer p\u00e5 behovet for en saktere<\/u> sirkul\u00e6r\u00f8konomi:<\/p>\n \u00ab<\/strong><\/span><\/p>\n I hovedsak legger bedrifter alt ansvaret p\u00e5 oss<\/strong>. Hvis planeten blir \u2018skitnere\u2019, er det ikke deres feil, det er v\u00e5r. Fordi vi alle ikke resirkulerer nok. De satser ogs\u00e5 mot oddsen p\u00e5 at en teknologisk l\u00f8sning vil redde oss ut av den evig forurensende og d\u00f8delige veien vi n\u00e5 er p\u00e5…resirkulering alene er en stor distraksjon fra den virkelige l\u00f8sningen: \u00e5 forhindre forurensning ved kilden<\/em>.<\/p>\n Hvor skal man da begynne?<\/em><\/p>\n La oss starte med \u00e5 legge til \u00absakte\u00bb til begrepet \u00absirkul\u00e6r \u00f8konomi<\/strong>\u00bb, fordi spr\u00e5k er viktig.<\/em><\/p>\n For at \u00f8konomien v\u00e5r skal v\u00e6re gjenopprettende<\/u><\/strong> og generativ<\/u><\/strong>, ikke bare sirkulere flere og flere ressurser rundt raskere og raskere, m\u00e5 vi b\u00e5de bremse str\u00f8mmen<\/u><\/strong> og lukke kretsl\u00f8pet\/sl\u00f8yfen ved \u00e5 redusere produksjon og forbruk<\/u><\/strong>. Dette betyr \u00e5 reversere avfallshierarkiet og sette “avsl\u00e5” (som i \u2018vil ikke ha det\u2019) og “reduser” \u00f8verst p\u00e5 listen. Dette tillater oss \u00e5 takle \u2018consumerism\u2019, \u00a0overforbruk og overproduksjon direkte, samtidig som vi stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved begrepet vekst.<\/em><\/p>\n Ja.. dette betyr \u00e5 konsumere mindre og…bringe ut mer bevisst og \u00f8kologiske design som muliggj\u00f8r b\u00e6rekraftige \u00f8kosystemer for oss alle. (..) [Carbajal fremhever her behovet for] \u00e5pen kildekode<\/strong>– informasjon og standarder for \u00e5 gj\u00f8re det mulig \u00e5 reparere og fremme innovasjon, som er:<\/em><\/p>\nFri-\/Frakoblings-termen\u00a0<\/u><\/h3>\n
\n
\n
\nPublished by Club of Rome. [egen oversettelse, utheving, kulepunkter og tekst i klammer lagt til]<\/span><\/p>\n\n
\n
\n
\n
Fra kritikken mot den konvensjonelle sirkul\u00e6r\u00f8konomien<\/span><\/h3>\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n