{"id":449,"date":"2023-04-28T18:24:09","date_gmt":"2023-04-28T16:24:09","guid":{"rendered":"https:\/\/coopreneur.top\/?page_id=449"},"modified":"2024-11-09T21:11:26","modified_gmt":"2024-11-09T21:11:26","slug":"cwb-okonomisk-demokrati","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/cwb-okonomisk-demokrati\/","title":{"rendered":"Kommunal Velstandsbygging"},"content":{"rendered":"

Globalisering vs Kommunal Velstandsbygging<\/h2>\n

Globaliseringen skulle bringe velstand for alle. Isteden trekkes verdier ut av lokalsamfunn og fratar disse kontroll over egen utvikling. Skal vi gjenvinne denne kontrollen, trenger vi \u00f8konomisk demokrati<\/u><\/strong><\/em> som er lokalt forankret <\/em>og med spredning av \u00f8konomisk makt.\u00a0<\/em>F\u00f8rst da vil vi f\u00e5 reelt demokrati OG redusert ulikhet.<\/p>\n

Dette impliserer (re-)lokalisering av \u00f8konomien<\/u> hvor sirkul\u00e6r\u00f8konomi, kommuner og kooperativer kan virke sammen, inspirert av erfaringene i USA og England med \u2018Community Wealth Building-modellen\u2019<\/u><\/em>.<\/p>\n

 <\/p>\n

\u00d8konomisk Demokrati<\/u><\/h3>\n

\u00abSamfunnet har<\/em> for lenge siden demokratisert det politiske styresettet, men vi har aldri demokratisert \u00f8konomien<\/em>\u00bb<\/p>\n

(Kelly og Howard 2019, se ref. lenger ned).<\/span><\/p>\n

Allerede s\u00e5 langt tilbake som i 1848, argumenterte den engelske filosofen John Stuart Mill for at en mer demokratisk \u00f8konomi skulle bli ansett som et betingelse for et mer robust demokratisk samfunn.\u00a0\u00c5 behandle \u00f8konomien som et separat teknokratisk domene hvor sentrale verdier for et demokratisk samfunn ikke gjelder, er ikke lenger godt nok:<\/p>\n

\u00ab<\/em>Tvert imot, \u00e5 ta demokratiet p\u00e5 alvor involverer forberedelser til \u00e5 utvide demokratiet til dypt inn i det \u00f8konomiske liv- inkludert inn til eierskap av selskaper.\u00bb\u00a0\u00a0<\/em><\/p>\n

Joe Guinan and Martin O’Neill (2020:47): The Case for Community Wealth Building<\/em>]<\/span><\/p>\n

Se dette i sammenheng med v\u00e5r schizofrene tiln\u00e6rming til person og forretningsmoral, illustrert av Joel Bakan:<\/p>\n

\u00abF\u00e5 forretningsfolk vil v\u00e6re uenig i at beslutninger prim\u00e6rt m\u00e5 baseres p\u00e5 \u00e5 tjene selskapets og dets eieres interesser. Som [en] tidligere sjef for selskapet Goodyear Tire.. sa <\/em>: \u2018Hvis du virkelig gjorde hva som passet dine personlige tanker og personlige prioriteter, ville du ha handlet annerledes, men som sjef, kan du ikke gj\u00f8re det\u2019\u00bb <\/em><\/p>\n

[Bakan, Joel, 2004:51: The Corporation: The pathological pursuit of profit and power]<\/em><\/span><\/p>\n

Kelly og Howard mener vi m\u00e5 bryte med dagens eierskapsdesign hvor selskaper er \u00abkortsiktige, krever uendelig vekst, m\u00e5ler suksess ved profitt og aksjekurs, eksternaliserer kostnader til milj\u00f8et og er altfor ofte amoralske i beslutningstaking\u00bb. <\/em>De mener ogs\u00e5 at milj\u00f8bevegelsen har fokusert for mye p\u00e5 teknologier, og neglisjert det mer grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5let om eierskaps-design<\/u><\/strong> som driver bedriftens beslutninger \u2013 og om hvilke eierskapsdesign som st\u00f8tter etiske, b\u00e6rekraftige beslutninger.<\/em><\/p>\n

Kelly og Howard ga i 2019 ut boken \u2018T<\/em>he Making of a Democratic Economy. Building Prosperity for the Many, Not Just the Few\u2019.<\/em> Et av deres prinsipper for en demokratisk \u00f8konomi er \u00e5 b<\/em>ygge og holde p\u00e5 lokal velstand gjennom lokalt forankret eierskap<\/strong><\/em>. De peker p\u00e5 forskjellen mellom investor-sentrerte og demokratisk eide foretak. I det f\u00f8rste blir bedrifter sett p\u00e5 som objekter; \u00abdet er perspektivet til eiere som st\u00e5r p\u00e5 utsiden av et firma, og som s\u00f8ker \u00e5 hente rikdom fra det.\u00bb Med demokratisk eierskap, derimot, n\u00e5r eierne gj\u00f8r sitt daglige arbeid i bedriften, da endres bedriftens natur: \u00abEierskap forvandles fra \u00f8konomisk utvinning til menneskelig tilh\u00f8righet.\u00bb <\/em><\/p>\n

Lokalt forankret eierskap impliserer en (re-) lokalisering av \u00f8konomien, en utvikling bort fra kjedemakt og investor-sentrerte foretak. En del vil hevde at dette vil svekke \u00f8konomien til byer og lokalsamfunn. If\u00f8lge Michael Schuman, forfatteren av boken The Local Economy Solution, <\/em>viser derimot en mengde studier at for hver dollar som g\u00e5r fra en ikke-lokal til en lokal virksomhet genereres to til fire ganger inntekts\u00f8kningen, to til fire ganger jobbene og to til fire ganger de lokale skattene.<\/p>\n

 <\/p>\n

Community Wealth Building-modellen (CWB)<\/u>: En vei til \u00d8konomisk Demokrati<\/u><\/h3>\n

Ut fra dette kan vi se at lokalt forankret eierskap, (re-) lokalisering av \u00f8konomien og redusert ulikhet henger sammen. Det er operasjonalisert bl.a. gjennom CWB-modellen<\/strong> (\u00a0 2 min. video her<\/a> ), en politisk og \u00f8konomisk strategi kjent fra (og pr\u00f8vd ut i) USA og Storbritania det siste ti\u00e5ret. Og som Tom Arthur fra det Skotske nasjonalistpartiet understreket sist mai, CWB er ikke bare for byer, det er en integrert tiln\u00e6rming til lokal og regional utvikling. <\/em><\/p>\n

CWBs forretningsmodell tar utgangspunkt i en kommunes\/regions utgifter til anskaffelser, drift og vedlikehold. Spesiellt gjelder dette \u2018ankerinstitusjoner\u2019:<\/p>\n

\u00abClevelands <\/em>[i Ohio, USA]..prosjekt understreker rollen store institusjoner forankret i en kommune <\/em>[\/region] som sykehus, flyplasser, h\u00f8yskoler [og universiteter], borettslag [p\u00e5 helt lokalt niv\u00e5] \u2013 og lokale myndigheter selv \u2013 kan spille som ‘ankre’. Rundt disse ankerene kan regionale \u00f8konomiske \u00f8kosystemer stabiliseres og vokse. <\/strong>Ved \u00e5 tildele mer av budsjettene til lokale leverand\u00f8rer og produsenter, rekruttere fra arbeids-styrken i institusjonens n\u00e6romr\u00e5de og inkubere lokale bedrifter og samfunns-organisasjoner, kan ankrene holde [pengestr\u00f8mmen] flytende innenfor kommunale \u00f8konomier.\u00bb<\/strong> <\/em><\/p>\n

Justin Reynolds (Aug. 2017): Could Preston provide a new economic model for Britain\u2019s cities?<\/a><\/span><\/p>\n

B\u00e5de i USA og England har spesiellt lokale kooperativer<\/u> blitt st\u00f8ttet for \u00e5 bygge opp nevnte \u00f8kosystem. Dette \u00a0er naturlig, gitt kooperativers (samvirkers) praksis med knoppskyting til andre lokalsamfunn og regioner. Italia\u2019s lover og insentiver for kooperativer inspirerer ogs\u00e5.<\/p>\n

For England (f\u00f8r Brexit) var endringen i EUs anskaffelses-direktiv<\/u> (i 2014) viktig ettersom det tillot anbudsprosesser med st\u00f8rre vekt p\u00e5 sosiale og milj\u00f8messige kriterier. Faktisk jobbet den engelske byen Preston med EU sammen med ti andre byer i Europa for \u2018best practises\u2019 -anskaffelses-prosesser til beste for lokale innbyggere (Centre for Public Impact.org<\/span><\/strong><\/a>). Dette har gjort det lettere \u00e5 bruke progressive anskaffelse og anbuds-prosesser, noe en annen by i England, Manchester, sier har gitt en innsparing p\u00e5 85 millioner dollar over en ti\u00e5rsperiode <\/strong>(Global network for public servants-Apolitical<\/a><\/span><\/strong>).<\/p>\n

Men det er kanskje erfaringen med CWB-modellen i Preston som har gjort mest oppsikt:<\/p>\n

\u00abPreston, England, en gang beskrevet som \u2018Englands selvmord-hovedstad\u2019, var inspirert av Evergreen [USA], men bygde en mer langt-rekkende modell; i 2018 ble den, av Pricewater-house Coopers (PwC) og tenketanken <\/em>Demos<\/em><\/a> (London), gitt betegnelsen \u2018den mest forbedrete byen i Storbritannia\u2019. Det er ikke bare venstreradikale og ledere i det engelske arbeiderpartiet <\/em>\u00a0som er interessert. Den konservative lederen i Rochdale vurderer hvordan han kan bygge \u2018community wealth\u2019 i sin by.\u00bb<\/em><\/p>\n

Marjorie Kelly and Ted Howard (ibid.:12)<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Plattform Kooperativer og Digitale Nettverks-Teknologier<\/u><\/h3>\n

Et verkt\u00f8y godt egnet for CWB-modellen, er digitale nettverks-teknologier. Med Plattform Kooperativer<\/a> kan vi f.eks. sp\u00f8rre \u2018Hva om Uber var eid og styrt av sj\u00e5f\u00f8rene? Hva om Airbnb var eid og styrt av de som faktisk leier ut?\u2019<\/em> Rasjonalet er godt illustrert i Janelle Orsi sin tegneserie-video the next sharing economy<\/a>. Formelen er enkel<\/strong>: Kombiner effektiviteten og de reduserte transaksjons-kostnadene til digitale plattformer med det horisontale eierskapet og den demokratiske kontrollen som kjennetegner arbeider-eide kooperativer. <\/em><\/p>\n

(En nyttig gjennomgang av norske kooperativer er Hilde Nagell\u2019s 2019 rapport Samvirke i en ny tid<\/em><\/a><\/span><\/strong>, et samarbeid mellom Norsk Landbrukssamvirke og tenketanken Agenda. Nathan Schneider (2018) ser ogs\u00e5 p\u00e5 hvordan coops (samvirker) kan endre \u2018hvordan vi gj\u00f8r forretninger\u2019 i boken Everything for Everyone. The Radical Transition that is Shaping the Next Economy<\/em>).<\/p>\n

Et amerikansk eksempel p\u00e5 et platform-kooperativ er rengj\u00f8ringsbyr\u00e5et Up & Go Co-op<\/strong><\/a>\u00a0<\/span> fra New York: <\/strong>En egen app brukes for \u00e5 tiltrekke og bestille kunder p\u00e5 klassisk gig-\u00f8konomi-vis.<\/p>\n

\u201cMen mens andre bestillingstjenester kan f\u00e5 20 til 50 cent p\u00e5 dollaren for \u00e5 stille opp jobber, beholder Up & Go-rengj\u00f8rere, som medeiere av co-opet, 95 cent p\u00e5 dollaren og betaler bare 5 cent for bestillings-tjenester.\u201d<\/p>\n

[David Bollier 2021<\/a><\/span><\/strong>]. For sykkelbud kan inspirasjonen v\u00e6re CoopCycle<\/a>.<\/span><\/p>\n

Et annet eksempel p\u00e5 hvordan effektiviteten til digitale nettverks-teknologier kan brukes lokalt\/ regionalt og ogs\u00e5 fremme sirkul\u00e6r-\u00f8konomien, er \u2018the Three River Farmers Alliance<\/span><\/strong><\/a>\u2019<\/strong> [USA].\u00a0Gjennom en felles digital plattform har de bragt sammen ulike lokale produsenter for \u00e5 f\u00e5 nok volum til egen distrubusjon, og til markedsf\u00f8ring- og dermed unng\u00e5 avhengigheten til mektige mellommenn. [David Bollier 2018<\/span><\/strong>]<\/a>. Et interessant norsk initiativ er \u2018R\u00f8rosmat<\/span><\/strong><\/a>\u2019.<\/p>\n

 <\/p>\n

Sirkul\u00e6r\u00f8konomi og Byers Ansvar for Egne Forsyningskjeder<\/u><\/h3>\n

(Re-) lokalisering av \u00f8konomien blir videre et argument for \u00e5 minske avhengigheten av globale forsynings-kjeder.<\/strong> Den har gjort oss s\u00e5rbare ved internasjonale kriser og redusert evnen til \u00e5 styre egen \u00f8konomi, inkludert priser p\u00e5 basisvarer som str\u00f8m og mat. Med \u00f8konomen Kate Raworths argument om at byer m\u00e5 ta ansvar for egne forsyningskjeder, blir dette ogs\u00e5 et prinsipp for globalt ansvar for sosial og milj\u00f8messig b\u00e6rekraft, – og en agenda for handling. <\/strong>Det vil kunne gi lettere aksept for redusert produksjon og forbruk, en forutsetning for en st\u00f8rre grad av sirkul\u00e6r\u00f8konomi<\/u>. Wijkman and Skanberg, 2017, Club of Rome<\/a> <\/span><\/strong>har estimert at et nasjonalt skifte til sirkul\u00e6r industri-\u00f8konomi ville redusere utslipp av drivhusgasser med 66 % og \u00f8ke antall arbeidsplasser med mer enn 4 %.<\/strong><\/p>\n

Byer og lokalsamfunn kan g\u00e5 foran. Progressive anskaffelses og anbuds-prosesser i regi av CWB vil muliggj\u00f8re bruk av verkt\u00f8y og forretningsmodeller utviklet av nestorene i sirkul\u00e6r\u00f8konomi. <\/strong>Walter Stahel st\u00e5r for det sentrale \u2018Performance Economy\u2019-konseptet (hans siste bok fra 2019 er oversatt til norsk og publisert av Sintef under tittelen Sirkul\u00e6r\u00f8konomi – en h\u00e5ndbok<\/span><\/strong><\/em><\/a>). William McDonaugh & Michael Braungart er kjent for \u2018vugge til vugge\u2019-modellen<\/span><\/strong><\/a> (8,5 min. video). Hvordan \u2018the Performance Economy\u2019 komplementerer vugge til vugge-modellen er summert opp i denne vidoen<\/span><\/strong><\/a>; \u2018spol frem\u2019 til 7:16 min.<\/p>\n

Til slutt m\u00e5 nevnes Thomas Rau og Oberhuber sin p\u00e5bygning og tillegg til Stahels rammeverk beskrevet i boken \u2018Material Matters. Developing for a Circular Economy<\/em>\u2019 (2023). De introduserer ideen om at varebeholdninger, infrastruktur og produkter skal designes og betraktes som \u2018ressursbanker<\/u>\u2019<\/strong> og at disse utstyres med et \u2018material-pass\u2019<\/u><\/strong> for \u00e5 sikre fortsatt bruk for fremtidige generasjoner. Med bygninger brukt som illustrasjon:<\/p>\n

\u201cbygninger skal ses p\u00e5 som materialbanker [\/ressursbanker], som midlertidig lagrer materialer og bevarer deres verdi til de kan demonteres og gjenbrukes andre steder. Materialpass og register <\/em>[for Norge, se nettstedet Materialbanken Madaster-Circular Norway<\/a>] kan deretter brukes til \u00e5 holde styr p\u00e5 deres identitet og plassering, slik at de til slutt kan gjenvinnes og fortsette \u00e5 sirkulere i \u00f8konomien\u201d <\/em><\/p>\n

(ibid: xi-Forord av Dame Ellen MacArthur, tekst i klammer lagt til)<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Hvorfor Lokalt Forankrede Kooperativer er egnet til \u00e5 fremme \u00d8konomisk Demokrati<\/u><\/h3>\n

Lokalt forankrede kooperativer er en forretningsform godt egnet til \u00e5 fremme \u00f8konomisk demokrati og en parallell (re) lokalisering av \u00f8konomien <\/strong>(ikke med enkelte store norske sentraliserte kooperativer som Bj\u00f8rgulv Braanen mener opptrer p\u00e5 samme m\u00e5te som privateide akt\u00f8rer):<\/p>\n