{"id":2073,"date":"2024-10-08T14:31:03","date_gmt":"2024-10-08T12:31:03","guid":{"rendered":"https:\/\/coopreneur.top\/?page_id=2073"},"modified":"2024-11-09T16:43:41","modified_gmt":"2024-11-09T16:43:41","slug":"paradigmeskifte-i-landbruket","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/paradigmeskifte-i-landbruket\/","title":{"rendered":"Paradigmeskifte i Landbruket"},"content":{"rendered":"

\u00a0Jakten p\u00e5 en Fellesnevner<\/strong><\/h2>\n

\u00abKarbon er valutaen for de fleste transaksjoner i og mellom levende ting. Ingen steder er dette mer tydelig enn i jorda. Karbon er det som gir fruktbarhet til jorda og som opprettholder plante- og mikrobielt liv [mikro-organismene i jorda]. Jord som er rik p\u00e5 karbon holder vann som en svamp<\/em>. \u00bb<\/p>\n

Christine Jones, sitert i Judith D. Schwartz (2013:11-12): Cows Save The Planet and Other Improbable ways of Restoring Soil to Heal the Earth [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]<\/span><\/p>\n

Avsnittet om jordbrukets utfordringer konkluderte med at vi trenger en omlegging til et helsemessig sunt, klimapositivt og mer l\u00f8nnsomt jordbruk. Det viser seg at karbon er fellesnevneren for alle m\u00e5lene. Hvordan er skissert nedenfor.<\/p>\n

 <\/p>\n

Fotosyntesen<\/u><\/p>\n

Den australske jord-\u00f8kologen, Dr. Christine Jones, ber om at vi forestiller oss en prosess som:<\/p>\n

    \n
  1. Fjerner CO2<\/sub> fra atmosf\u00e6ren<\/li>\n
  2. Regenererer matjord [gjenoppretter jordhelsen]<\/li>\n
  3. Gir sunnere mat<\/li>\n
  4. Gjenoppretter vannbalansen<\/li>\n
  5. \u00d8ker l\u00f8nnsomheten i landbruket<\/li>\n<\/ol>\n

    Heldigvis, sier Jones, prosessen finnes. Denne prosessen, hvor plantene fanger lysenergi fra sola, kalles fotosyntese<\/u><\/strong>:<\/p>\n

    \u00abI mirakelet som er fotosyntese (..) kombineres karbondioksid (CO2<\/sub>) fra luften og vann (H2<\/sub>O) fra jorda for \u00e5 fange lysenergi og transformere den til biokjemisk energi i form av enkle sukkerarter<\/em> [karbonforbindelser<\/u><\/strong>].\u00bb<\/p>\n

    Christine Jones, PhD (2018): Light Farming: Restoring carbon, organic nitrogen and biodiversity to agricultural soils<\/a><\/span><\/strong>\u00a0 [egen oversettelse, tekst i klammer lagt til].<\/span><\/p>\n

     <\/p>\n

    Plante-jord-partnerskapet<\/u><\/p>\n

    Det som gjelder, fremhever Jones, er \u00e5 legge til rette for at fotosyntesen kan realisere sitt fulle potensiale. <\/u><\/strong><\/p>\n

    Fotosyntesen er det som driver Plante-jord-partnerskapet<\/u>, og det er f\u00f8rste stopp for \u00e5 forst\u00e5 hvordan fotosyntesen kan maksimeres. Det er et partnerskap fordi \u2018sukkeret\u2019 (dvs. karbonforbindelsene) som plantene skiller ut gjennom r\u00f8ttene, blir brukt som byttemiddel til mikroorganismene for de mange tjenestene de utf\u00f8rer, ikke minst tilf\u00f8ring av n\u00e6ringsmidler som plantene ikke kunne f\u00e5tt uten hjelp:<\/p>\n

    85 til 90% av n\u00e6ringsstoffene som planter henter fra jorda (..) krever et mikrobiellt mellomledd. [Dette fordi] mineralene og sporstoffene som er i jord ikke er i en plantetilgjengelig form.<\/em><\/p>\n

    (Christine Jones (2021): Healthy Soil’s Impact on Carbon Pathways & Microbial Diversity by Dr. Christine Jones<\/a>\u00a0<\/span><\/strong>\u00a0 [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]<\/span><\/p>\n

    Partnerskapet er egentlig en del av det mange kaller \u2018Jord-Plante-Nettverket\u2019 eller \u2018jord-plante n\u00e6ringsnettet\u2019<\/em> \u2013 \u00abdet enorme nettverket av organismer – fra mikroskopiske bakterier, sopp og protozoer [mikroskopiske encellete dyr], insekter, planter og dyr – som skaper jord, fremmer plantehelse.\u00bb \u00a0Daniel Mays (2020:17): The no-till organic vegetable farm [egen oversettelse, utheving lagt til<\/u>]\u00a0 For Mays er det avgj\u00f8rende \u00e5 se dette som en helhet, siden \u2018samspillet mellom organismer er det som driver systemet\u2019<\/strong>.<\/p>\n

    I neste avsnitt ser vi p\u00e5 hvordan det modern industrilandbruket passer inn i dette bildet.<\/p>\n

     <\/p>\n

    Kjemi vs. Biologi<\/u><\/p>\n

    Her vil vi lene oss p\u00e5 L\u00f8nning 2019, som bruker begrepet om avhengige og uavhengige variabler.<\/p>\n

    Avhengige variabler er de som virker indirekte, via eller gjennom andre faktorer, mens uavhengige variabler er netopp det, de virker direkte inn, uavhengig av andre faktorer eller \u00e5rsaks-sammenhenger.<\/p>\n

    Industrilandbruket bygger p\u00e5 forutsetningen om at nyttevekstene henter ut mineralsk n\u00e6ring fra jorda, og at denne m\u00e5 erstattes av kunstgj\u00f8dsel. If\u00f8lge L\u00f8nning er mikroorganismene ikke en del av denne ligningen; \u2018Den handler ikke om liv og biologi, men om kjemi\u2019. Kjemi blir dermed definert som den uavhengige variablen:<\/p>\n

    \u00abJord har v\u00e6rt definert som en slags container av ulike kjemiske stoff og bindinger. En container som kan g\u00e5 tom om ikke det plantene tar ut, blir erstattet. Men igjen. Hvorfor kan det da vokse noe utenfor de omr\u00e5dene mennesket har dyrket opp. Hvorfor g\u00e5r ikke den containeren tom? Hvordan kan plantene holde fram med \u00e5 vokse og gi rike avlinger i \u00e5r etter \u00e5r, generasjon etter generasjon, ja, i millioner av \u00e5r faktisk?\u00bb <\/em><\/p>\n

    Dag J\u00f8rund L\u00f8nning (2019:61): Jordboka II. N\u00e6rare naturen. Inn i det kompostmoderne.[Egen gjengivelse p\u00e5 bokm\u00e5l]<\/em><\/span><\/p>\n

    Det er her L\u00f8nning stiller det fundamentale sp\u00f8rsm\u00e5let:<\/p>\n

    \u00abHva om det ikke er kjemi som er den uavhengige variabelen i det hele tatt? Hva om det er biologi?<\/em><\/strong> Hva om det er biologien som bestemmer kjemien og ikke omvendt?\u00bb\u00a0 <\/strong><\/em>(L\u00f8nning ibid:61.)<\/span><\/p>\n

    Denne konklusjonenen (biologien istedenfor kjemien) tilskriver han den amerikanske jordbiologen Elaine Ingham<\/u> som kom frem til dette alt tidlig p\u00e5 1980 tallet. If\u00f8lge L\u00f8nning representerer dette et fundamentalt paradigmeskifte<\/u><\/strong>, et som \u2018effektivt river bunnen ut under det moderne industrilandbruket\u2019:<\/p>\n

    \u00abProblemet med jord som ikke leverer er ikke manglende kjemi, men manglende biologi. Ingham legger til: Ingen er uenige at i at planter trenger mye mineralsk n\u00e6ring. Men det finnes knapt en eneste jordstykke i hele verden som ikke har det minimum av mineralsk n\u00e6ring som skal til for at planter skal vekse og trives. Det som derimot varierer veldig, fortsetter hun, er hvor mye av denne n\u00e6ringa som er lett oppl\u00f8selig og tilgjengelig. Desto mer n\u00e6ring som er bundet til annet materiell i jorden og ikke direkte tilgjengelig for plantene, desto viktigere er mikrolivet. For det er biologien som henter den bundede n\u00e6ringen ut og fram til planter\u00f8ttene<\/strong>.\u00bb<\/em>\u00a0 (L\u00f8nning ibid.:62)<\/span><\/p>\n

     <\/p>\n

    Praksis som hemmer\/skader biologien og hindrer fotosyntesen i \u00e5 oppn\u00e5 sitt fulle potensiale<\/u><\/p>\n

    Sentrale stikkord her er pl\u00f8ying<\/u>, manglende jorddekke<\/u>, kunstgj\u00f8dsel\u00a0<\/u> og jordpakking<\/span>. \u00a0Mht. de to f\u00f8rste<\/span> <\/strong>gir det f\u00f8lgende sitatene en illustrasjon:<\/p>\n

    \u00abGitt at (..) nyttige jordmikrober er “n\u00f8kkelen” til planteproduksjon, hva er hemmeligheten for \u00e5 sikre at de riktige mikrobene er tilstede i riktige mengder? Planter.<\/u><\/strong> (..) Den viktigste faktoren for \u00e5 fremme rikelig plantevekst er \u00e5 ha gr\u00f8nne planter som vokser i jorda hele \u00e5ret<\/u>.<\/strong>\u00bb<\/em>\u00a0<\/em><\/p>\n

    Christine Jones, Phd (2013): From light to life: restoring farmland soils<\/a> [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]<\/span><\/p>\n

    \u00abN\u00e5r vi avskj\u00e6rer denne livslinjen ved \u00e5 fjerne planter med ugressmidler, pl\u00f8ying eller kvelning, starter vi en periode med utsulting av jordmikrobene og p\u00e5f\u00f8lgende jordforringelse. <\/strong>Omvendt, ved \u00e5 opprettholde et tykt, tredimensjonalt dekke av levende planter..lar vi naturen gj\u00f8re jobben med \u00e5 mate jorda, dvs. mikrobene<\/strong>,\u2013en jobb hun har perfeksjonert gjennom millioner av \u00e5r.\u00bb<\/p>\n

    Daniel Mays (2020:17): The no-till organic vegetable farm [egen oversettelse, utheving lagt til<\/u>]<\/span><\/p>\n

    Mht. kunstgj\u00f8dsel<\/strong><\/span>, er ett av problemene at da trenger ikke planten \u00e5 aktivere jord-mikrobene:<\/p>\n

    \u00ab<\/p>\n

    Den trenger for eksempel ikke st\u00f8tte mikrober som produserer fosfat-enzym eller mikrober som kan binde nitrogen [fra lufta]. Da blir ikke karbon frigitt i jorda og jordsmonnet blir ikke bygd opp [ei heller vedlikeholdt og potensialet for binding av karbon fra atmosf\u00e6ren blir ikke realisert<\/strong>].<\/p>\n

    \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00bb<\/p>\n

    (Jones 2021, ca. 1 times video) Healthy Soil’s Impact on Carbon Pathways & Microbial Diversity by Dr. Christine Jones<\/a>,<\/span><\/strong> se fra 43:44 min. [egen tilretteleggelse til norsk, utheving og tekst i klammer lagt til]<\/span><\/p>\n

    \n

    Monbiot 2022 legger til:<\/p>\n

    \u00ab<\/p>\n

    Mikrober <\/em>[mikroorganismer] lager sement av karbon, som de limer mineralpartikler sammen med, og skaper porer og passasjer som vann, oksygen og n\u00e6ringsstoffer passerer gjennom. De bittesm\u00e5 klumpene de bygger blir blokkene dyrene i jorda bruker for \u00e5 bygge st\u00f8rre labyrinter.<\/em><\/p>\n

    Under visse forhold, n\u00e5r b\u00f8nder tilf\u00f8rer nitrogengj\u00f8dsel, reagerer mikrobene ved \u00e5 forbrenne karbonet.. <\/em>som er den sementen som holder katakombene deres sammen<\/em><\/a><\/span><\/strong>. Porene raser sammen. Gangene kollapser. Jorden blir gjennomv\u00e5t, luftl\u00f8s og komprimert.<\/em><\/p>\n

    \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00bb<\/em><\/p>\n

    George Monbiot, The Guardian (7 May 2022): The secret world beneath our feet is mind-blowing \u2013 and the key to our planet\u2019s future<\/a><\/span><\/strong>\u00a0 [egen oversettelse, utheving lagt til]<\/span><\/p>\n

    Videre peker Laupsa-Borge 2010, p\u00e5 at planter som f\u00e5r tilf\u00f8rt mye nitrogen, vokser hurtig og kan ta opp mye vann, noe som har store negative konsekvenser:<\/p>\n

    \u00ab<\/strong><\/p>\n

    Det h\u00f8ye vanninnholdet gj\u00f8r at n\u00e6ringsstoffene fortynnes og det dannes f\u00e6rre n\u00e6ringsstoffer fordi visse enzymer hemmes n\u00e5r nitrogen -niv\u00e5et stiger. Det gjelder blant annet sekund\u00e6re stoffer (plante-kjemikalier) som deltar i plantenes forsvar og gir maten farge og smak. Resultatet blir at plantene inneholder f\u00e6rre beskyttende stoffer og smaker mindre.<\/strong> For mye nitrogen disponerer dermed vekstene for sykdom og \u00f8ker behovet for spr\u00f8ytemidler.<\/strong><\/p>\n

    Flere spr\u00f8ytemidler tar i sin tur knekken p\u00e5 viktige organismer i jorda. Blant annet kan Roundup (glyfosat), et av de vanligste ugressmidlene, drepe Rhizobium-bakterier som binder nitrogen fra luften. Disse bakteriene er meget viktige fordi de danner ulike nitrogenforbindelser som gj\u00f8r det mulig for andre mikrober, planter og dyr \u00e5 lage proteiner, kroppens byggesteiner. Rester av spr\u00f8ytemidler i mat er ogs\u00e5 et problem.<\/em><\/p>\n

    .. Denne onde sirkelen er industri-landbrukets sv\u00f8pe og undergraver jordas fruktbarhet over tid fordi de gunstige mikroorganismene som er s\u00e5 viktige for god matkvalitet forsvinner.<\/p>\n

    \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00bb<\/strong><\/p>\n

    \u00a0Johnny Laupsa-Borge (2010): Fruktbar jord-grunnlaget for din helse. Mat og Helse nr. 5, 2010<\/u><\/span><\/p>\n

     <\/p>\n

    Mht. jordpakking<\/strong>, illustrerer de f\u00f8lgende sitatene dets betydning:<\/p>\n

    \u201c<\/strong><\/p><\/blockquote>\n

    Jordpakking er blant de vanligste \u00e5rsakene til d\u00e5rligere avlinger.<\/em> Bruk av store maskiner under v\u00e5te forhold f\u00f8rer til h\u00f8yere fare for at jorda pakker seg ogs\u00e5 under pl\u00f8yelaget. Det hindrer at overfl\u00f8dig vann drenerer bort og at luft kommer til r\u00f8ttene. Og dette er viktig for at jorda skal t\u00f8rke opp og for at plantene skal kunne trives og gi god avling.<\/em><\/p>\n

    \n

    \u201d<\/strong><\/p>\n<\/blockquote>\n

    \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Liv Jorunn\u00a0Hind<\/em><\/a>, Forskning.no (2017): Hva gj\u00f8r du n\u00e5r jorda pakker seg<\/a><\/strong><\/span><\/span><\/p>\n

    \u00a0\u201c<\/strong><\/p>\n

    Jordpakking er blant hoved\u00e5rsakene til at avlingene har stagnert i mange av verdens st\u00f8rste korn-omr\u00e5der de seinere \u00e5rene\u2026 \u00d8nsket om forbedret effektivitet f\u00f8rer til bruk av stadig st\u00f8rre og tyngre maskiner, og det gir \u00f8kt risiko for jordpakking..Klimaforandringer i Norge vil trolig f\u00f8re til fuktigere forhold og gir enda st\u00f8rre fare for jordpakking.<\/em><\/p>\n

    \u201d<\/strong><\/p>\n

    Seehusen, Till<\/a>: Jordpakking \u2013 \u00e5rsaker, konsekvenser og tiltak<\/a><\/span><\/strong><\/span><\/p>\n

    Det er ikke bare det \u00e5 kj\u00f8re tungt maskineri p\u00e5 jorder, som har skylda, if\u00f8lge Mays 2020: [Det pluss]\u00a0\u201cjordbearbeiding (..) mangel p\u00e5 levende plantevekst [bar jord\/\u00e5kre uten plantedekke deler av \u00e5ret] \u2013 alt vil f\u00f8re til komprimering.\u201d<\/strong><\/em> Daniel Mays ((2020:127) : The No-Till Organic Vegetable Farm [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til].<\/span> Komprimering (jordpakking) anses her som et symptom p\u00e5 \u2018utilstrekkelig jordpleie.\u2019<\/p>\n

    Men hva er egentlig jordpakking<\/strong>? \u2018The Minickmaterial blog 2019\u2019 beskriver det som f\u00f8lger:<\/p>\n

    \u00a0\u201c<\/strong><\/p>\n

    God jord b\u00f8r v\u00e6re l\u00f8s, med mange luftlommer mellom partiklene, slik at oksygen og vann kan sirkulere fritt for \u00e5 levere n\u00e6ringsstoffer og lette kjemisk og biologisk aktivitet. Balansen i en god jord er \u00f8mfintlig, og det er flere \u00e5rsaker til at en jord kan bli “knust” og bli tettere, med betydelig mindre luft mellom jordpartiklene. Denne endringen (..) er det eksperter kaller jordkomprimering<\/u> [ofte kalt \u2018jordpakking p\u00e5 norsk]<\/strong><\/em><\/p>\n

    \u00a0<\/em>Hoved\u00e5rsaken til jordkomprimering er vekt lagt p\u00e5 jorda, og dette skjer mye p\u00e5 \u00e5kre\/dyrket land, enten som gangtrafikk, tr\u00e5kking av dyr eller gjennom den enorme vekten av landbruksmaskiner. Jord-komprimering forstyrrer str\u00f8mmen av vann gjennom jorda, og reduserer b\u00e5de jordas evne til \u00e5 absorbere vann og dens dreneringsevne uavhengig av jordtype.<\/em><\/p>\n

    \u201d<\/strong><\/p>\n

    https:\/\/www.minickmaterials.com\/blog\/all-about-soil-compaction-causes-challenges-solutions-a-guide<\/a><\/strong> <\/span>[egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]<\/span><\/p>\n

    Redusert luft har konsekvenser for jordlivet, noe som Cox med White 2023, minner oss om:<\/p>\n

    \u00a0\u201c<\/strong><\/p>\n

    ..vi glemmer at jordorganismer ogs\u00e5 puster og krever oksygen for \u00e5 trives. Oksygen trekkes inn i jorda gjennom kapill\u00e6rvirkning n\u00e5r vann infiltrerer og beveger seg gjennom profilen, hvor oksygenet lagres eller lekkes ut. Denne handlingen er avgj\u00f8rende for \u00e5 dyrke de mangfoldige samfunnene av mikrobielt liv som utvinner og bygger aggregater<\/u>. [*]<\/sup><\/strong><\/span> Disse mikrobene trenger ogs\u00e5 \u00e5 spise og drikke, og det er delvis grunnen til at jordforstyrrelser som skaper komprimering – \u00f8delegger adferdsveier\/ pasasjer og luftrom – er s\u00e5 skadelig<\/em>.<\/p>\n

    \u201d<\/strong><\/p>\n

    Dorn Cox with Courtney White (2023:116): The Great Regeneration. Ecological Agriculture, Open-Source Technology, and a Radical Vision of Hope [egen oversettelse, utheving lagt til]<\/span><\/p>\n

    * <\/strong><\/span>Om aggregater og deres betydning, forklarer Landbruksdirektoratet slik:<\/p>\n

    \u00a0\u201c<\/strong><\/p>\n

    En jord med mange veldefinerte jordklumper eller gryn (aggregater<\/u>) har evnen til \u00e5 holde p\u00e5 vann n\u00e5r det der lite vann tilgjengelig, og \u00e5 lede bort overfl\u00f8dig vann n\u00e5r det kommer store regnskyll. Aggregatene er por\u00f8se med sm\u00e5 og store lommer som utgj\u00f8r levesteder for jordorganismer med tilgang p\u00e5 b\u00e5de vann, luft og energikilder.<\/em><\/p>\n

    \u201d<\/strong><\/p>\n

    \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0<\/span><\/em>Landbruksdirektoratet: Jord og jordhelse<\/a><\/strong><\/span> [utheving lagt til]<\/span><\/p>\n

    I sum, og i f\u00f8lge Andreassen<\/a><\/strong> <\/span>f\u00f8rer jordpakking til at:<\/p>\n

    Jordas luftvolum reduseres<\/p>\n