{"id":1952,"date":"2024-08-09T20:07:34","date_gmt":"2024-08-09T18:07:34","guid":{"rendered":"https:\/\/coopreneur.top\/?page_id=1952"},"modified":"2024-11-09T17:23:34","modified_gmt":"2024-11-09T17:23:34","slug":"tolkningsrammer","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/tolkningsrammer\/","title":{"rendered":"Tolkningsrammer"},"content":{"rendered":"
\n

\u00abTolkningsrammer er et begrep som beskriver hvordan en akt\u00f8r legger vekt p\u00e5 visse trekk ved det som oppfattes som virkeligheten (..) Ved \u00e5 bruke en spesiell tolkningsramme fremmes en viss problemdefinisjon, en viss fortolkning av sammenhenger, en viss moralsk evaluering og\/ eller et visst l\u00f8sningsforslag…\u00bb<\/em><\/p>\n

\u00d8yvind Ihlen (2007:10): Petroleumsparadiset. Norsk oljeindustris strategiske kommunikasjon og omd\u00f8mmebygging<\/em><\/span><\/p>\n

\u00a0<\/em>\u00abTolkningsrammer strukturerer verdenssyn. De stiller opp et stillas for analyse og et spr\u00e5k for \u00e5 gi mening til det vi kan observere (..)<\/em> Tolkningsrammer bestemmer svarene som kan gis p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ved \u00e5 anta hva som er viktig og tillatt \u00e5 sp\u00f8rre i utgangspunktet.<\/em>\u00bb<\/em><\/p>\n

David Bollier & Silke Helfrich (2019: 93, 58): Free Fair and Alive. The Insurgent Power of The Commons<\/em><\/span><\/p>\n

P\u00e5 undertegnedes hjemmeside<\/a><\/strong> <\/span>identifiseres verdier som tilsammen utgj\u00f8r et moralsk kompass. Dette brukes til \u00e5 fremme samfunnsendring gjennom m\u00e5lstyrt forvaltning (\u2018stewardship\u2019). Dette igjen st\u00f8tter seg p\u00e5 prinsipper for \u00f8konomisk demokrati, reell sirkul\u00e6r\u00f8konomi og relokalisering av \u00f8konomien.<\/p>\n

Alt dette kan synes fjernt fordi v\u00e5r virkelighetsforst\u00e5else er s\u00e5 dominert av \u2018mainstream\u2019 \u00f8konomisk og politisk tenkning. Men denne delen av nettstedet (under \u2018Paradigmer\u2019) vil vise at det er flere innganger til alternative tolkningsrammer.<\/p>\n

La oss f\u00f8rst summere opp noen punkter fra Paradigmeskifter<\/span><\/strong><\/a>. Alternative tolkningsrammer beskrives her spesielt under 4 punkter (Se Paradigmeskifter<\/span><\/strong><\/a> for fulle litteratur-referanser<\/a>) :<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

1.\u00a0 En verden av overflod<\/span>. <\/strong>Her refererer vi bl.a. til Cox med White 2023 som understreker at vi trenger bare \u00e5 endre v\u00e5rt perspektiv for \u00e5 se at vi lever i en verden av overflod:<\/p>\n

En slik endring i perspektiv \u2018inneb\u00e6rer endring i insentiver, og \u00e5 kunne skille mellom knapphet som genereres av den politiske \u00f8konomien og det som er reell knapphet\u2019<\/em><\/p>\n

For Cox rammes dette inn av en relatert tolkningsramme, nemlig \u2018regenerativitet<\/u><\/strong>\u2019 (se \u2018Regenerativitet vs B\u00e6rekraft<\/strong><\/a>\u2019)<\/em>, spesielt uttrykt mht. \u2018Regenerativt Landbruk<\/strong>\u2019<\/strong><\/a> og videre, til landbruket som \u2018den andre halvparten av sirkul\u00e6r-\u00f8konomien\u2019<\/u><\/strong> [scroll ned til avsnittet \u00d8kt karbonbinding i jord <\/em>under Reell Sirkul\u00e6r\u00f8konomi<\/strong><\/a>).<\/p>\n

Sirkul\u00e6r\u00f8konomien er behandlet grundig i egen seksjon. Likevel har vi lenger ned p\u00e5 denne websiden lagt til et avsnitt med tittelen \u2018Alternative tolkningsrammer for en reell sirkul\u00e6r-\u00f8konomi\u2019 <\/em>hvor vi fokuserer p\u00e5 begreper som \u2018ansvarlighet\u2019, \u2018design\u2019 og \u2018forvaltning\u2019. Dette har mye \u00e5 gj\u00f8re med den endringen av perspektiv (les tolkningsramme<\/em>) som er beskrevet over. Det er ogs\u00e5 lagt vekt p\u00e5 konkrete eksempler (noen oppsiktsvekkende!).<\/p>\n<\/div>\n

\n

 <\/p>\n

2. Regenerativ \u00f8konomisk vekst<\/span><\/strong>.<\/strong> Skal vi ha overflod, trenger vi vekst, men ikke som en generell \u00f8konomisk vekst, heller ikke som en teknologi-fiksert \u2018gr\u00f8nn\u2019 vekst som ikke setter grenser for forbruk, uttak av r\u00e5varer og nedbygging av natur. Med andre ord, som ikke svarer ut muligheten for en \u2018reell sirkul\u00e6r\u00f8konomi\u2019.<\/p>\n

Hva om \u00f8konomisk vekst kunne dreies mer mot \u00e5 binde karbon? (Se ogs\u00e5 referansen til karbon-syklusen i neste punkt). Schwartz (2013) referer til \u00f8kologen John Todd som sp\u00f8r:<\/p>\n

\u201cHva om vi brukte karbon som en universell valuta? Hva om folk rundt om i verden ble betalt for \u00e5 fange og binde karbon, spesielt i jord<\/em>? \u201d[ikke gjennom s\u00e5kalte karbonkreditter (\u2018carbon offsets\u2019) eller h\u00f8yteknologisk karbonlagring i reservoarer]<\/p>\n

Men Schwartz legger ogs\u00e5 til:<\/p>\n

\u00abProblemet har v\u00e6rt at vi kun har sett p\u00e5 jord fra perspektivet om \u00e5 \u00f8ke produktiviteten. Hvis vi ser p\u00e5 dette igjen med m\u00e5l om \u00e5 \u00f8ke \u00f8kologisk funksjon, kan vi sysselsette millioner i aktiv kamp mot t\u00f8rke og flom og samtidig \u00f8ke produktiviteten<\/em>.\u00bb<\/p>\n

I sum, argumenterer avsnittet for for en annerledes, selektiv vekst<\/u>. Til sammen gir dette en mer offensiv og positiv tiln\u00e6rming enn \u2018nedvekst\u2019.<\/strong><\/p>\n<\/div>\n

 <\/p>\n

\n

3.\u00a0 \u00c5 jobbe for vs \u00e5 jobbe mot<\/span><\/strong>. Regenerativitet handler om \u00e5 bygge opp,-proaktivt<\/u><\/strong>, istedenfor kun reaktivt<\/u><\/strong> \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 reparere eller minimisere negative virkninger av noe som allerede i utgangspunktet er skadelig. To eksempler fra avsnittet kan nevnes:<\/p>\n

    \n
  1. \n
      \n
    1. \u00e5 h\u00e5ndtere sykdom (jobbe mot<\/u>) i stedet for \u00e5 h\u00e5ndtere <\/em>helse\u2019 (jobbe for<\/u>\/\u2018prevention better than cure\u2019<\/em>) og<\/li>\n
    2. \u00e5 jobbe (kun) mot<\/u> mer karbonutslipp til atmosf\u00e6ren i stedet for \u00e5 jobbe for<\/u> \u00e5 maksimere karbon-syklusens potensiale.<\/em><\/li>\n<\/ol>\n<\/li>\n<\/ol>\n

      \u00c5 styre for noe, som ogs\u00e5 g\u00e5r imot \u2018mainstream\u2019, vil ikke bare kreve nye politiske tiln\u00e6rminger, men ogs\u00e5 alternative rammeverk for selvstendig, kollektiv handling<\/strong>. Et slikt rammeverk er representert ved den verdensomspennende bevegelsen for \u2018the\u00a0Commons<\/strong>\u2019.<\/p>\n

      Den er definert av\u00a0David Bollier<\/a>\u00a0som\u00a0\u2018et sosialt system for langsiktig forvaltning av ressurser som sikrer felles verdier og identitet.\u2019\u00a0<\/em>Se websiden \u2018The Commons\u2019: En Introduksjon<\/strong><\/a><\/span>.\u00a0Viktig her er ogs\u00e5 den alternative definisjonen av \u2018fellesgoder\u2019 referert under overskriften ‘Allmenningenes (\u2018the Commons\u2019) tilbakekomst’). <\/em>I artiklen fra Le Monde Diplomatique (2016) som dette er hentet fra, konkluderes det slik:<\/p>\n

      \u00abAllmenningene inviterer til \u00e5 revurdere forbindelsen mellom markedssf\u00e6ren, statens oppgaver og det som kan overlates til fellesskapets frie selvorganisering.\u00bb<\/em><\/p>\n

      Grunnleggende, under det siste avsnittet (\u2018The Commons\u2019 som alternativ tolkningsramme<\/em>), snakkes det om en \u2018relasjonell forst\u00e5else av verden som vil f\u00f8re til nye m\u00e5ter \u00e5 tenke verdi p\u00e5\u2019. (se Bolliers 2024 video [4 min]: ‘Commons as Social Systems<\/strong><\/span><\/a>‘). Her ser vi ogs\u00e5 at vi ved kritisk \u00e5 analysere tilsynelatende opplagte termer, kan f\u00e5 \u2018et annet spr\u00e5k\u2019 som kan favne nye paradigmer.<\/p>\n<\/div>\n

       <\/p>\n

      4. Landendringer: Klimavitenskapens tapte ben<\/span>. <\/strong>Nedbygging av natur, artsutryddelse og tap av biodiversitet har kommet mer i fokus. Likevel har ikke koblingen til klima blitt anerkjent slik som meterologen Millan M. Millan mener den b\u00f8r. If\u00f8lge Millan har vi forlatt det som tidligere var det vitenskaplige klimaperspektivet st\u00e5ende p\u00e5 to ben (\u2018a two-legged view of climate\u2019):<\/p>\n