\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0Michael Braungart, TEDx video (2016): How to Celebrate a Positive Footprint? <\/a><\/span><\/p>\n Fra Svakt til Sterkt Ambisjonsniv\u00e5<\/u><\/p>\n f\u00f8lge Goldberg bestreber \u2018b\u00e6rekraft\u2019 seg generelt p\u00e5 \u00e5 redusere innvirkningen p\u00e5 mennesker og planeten sammenlignet med status quo<\/em>; \u2018si en grunnlinje for tidligere operasjoner eller industri-standarden. I for mange tilfeller blir b\u00e6rekraft fortsatt sett p\u00e5 som \u00e5 gj\u00f8re det mindre d\u00e5rlig\u2019<\/strong><\/u>.<\/p>\n \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 Kori Goldberg\u00a0 (February 10, 2023) <\/strong>Back to basics: A systems thinker’s view on circularity<\/strong><\/a> [egen oversettelse og utheving]<\/span><\/p>\n Ambisjonsniv\u00e5 b\u00f8r matche v\u00e5re verdier, visjon og prinsipper, p\u00e5 dette nettstedet definert som:<\/p>\n En helsemessig sunn,* rettferdig, og milj\u00f8vennlig \u00f8konomi\u00a0der byer og lokalsamfunn tar ansvar for egne forsyningskjeder, for redusert ulikhet og \u00f8konomisk demokrati.<\/em><\/p>\n * 98 % av europeerne puster inn sv\u00e6rt skadelig forurenset luft knyttet til 400 000 d\u00f8dsfall i \u00e5ret (Matthew Taylor and Pamela Duncan, The Guardian, 20 Sep 2023: Revealed: almost everyone in Europe is breathing toxic air<\/a>)<\/p>\n <\/p>\n McDonough og Braungart (2013) hever ambisjonsniv\u00e5et fra \u00e5 \u2018gj\u00f8re det mindre d\u00e5rlig\u2019<\/em> til \u2018\u00e5 gj\u00f8re mer godt<\/em>\u2019 for \u00e5 muliggj\u00f8re \u2018overflod, uendelig gjenbruk og nytelse\u2019:<\/em><\/p>\n \u00abMennesker har ikke et forurensningsproblem; de har et designproblem<\/u>. Hvis mennesker skulle utvikle produkter, verkt\u00f8y, m\u00f8bler, hjem, fabrikker og byer mer intelligent fra starten av, ville de ikke engang trengt \u00e5 tenke p\u00e5 avfall, forurensning eller knapphet. God design vil tillate overflod, uendelig gjenbruk og nytelse. <\/strong>(..) Vi liker m\u00e5ten forretningsfolk ser p\u00e5 kurver: En administrerende direkt\u00f8r foretrekker \u00e5 se en oppadg\u00e5ende linje. Hun vil ha vekst …<\/em><\/p>\n <\/p>\n \u00a0<\/em>Mye av det velmente milj\u00f8arbeidet har s\u00e5 langt foretrukket en annen kurve, en som heller ned mot lavere CO2<\/sub>-utslipp, avtagende befolkningsvekst, f\u00e6rre kubikktonn med forurensninger .. Hva om disse to kurvene, av forretningsmannen og milj\u00f8verner, kan kombineres? Ta en titt. Toppsiden av nullaksen er oppsyklusen \u2013 streber etter \u00e5 v\u00e6re \u00abmer god\u00bb, ikke \u00abmindre d\u00e5rlig.<\/strong>\u00bb<\/em><\/p>\n William McDonough and Michael Braungart (2013: 7, 34-35): The Upcycle. Beyond Sustainability-Designing for Abundance [egen oversettelse og utheving] (se ogs\u00e5 2 min. video<\/strong><\/a><\/span>).\u00a0<\/span><\/p>\n <\/p>\n Ogs\u00e5 Cox med White (2023) synes \u00e5 mene vi kan realisere potensialet som ligger i at vi egentlig lever \u2018i en verden av overflod\u2019. Dette er beskrevet i Paradigmeskifter<\/strong><\/a> sammen med begreper som regenerativ \u00f8konomisk vekst<\/em>, sirkul\u00e6r\u00f8konomi <\/em>og \u2018upcycling<\/em>\u2019 (istedenfor \u2018recycling\u2019-som ofte er \u2018downcycling\u2019).<\/p>\n If\u00f8lge Gj\u00f8rvad og Rosenstock (2021) holder det ikke lenger \u00e5 definere b\u00e6rekraftig \u2018som synonymt med nullutslipp <\/em>(..) [vi m\u00e5] i st\u00f8rre grad skape innovative l\u00f8sninger som klarer \u00e5 bygge opp fremfor \u00e5 bryte ned <\/em>(..) det regenerative tankesettet\u2019 <\/em>(se Regenerativ<\/strong><\/a>).<\/strong> N\u00e5r \u2018vanlig\u2019 ambisjonsniv\u00e5 for \u2018b\u00e6rekraft\u2019 er s\u00e5 lavt og s\u00e5 lite presist, da er det bedre \u00e5 erstatte det.<\/p>\n <\/p>\n Fra Marked (alene) til M\u00e5lstyrt Forvaltning<\/u><\/p>\n Mye av problemene relaterer seg til ressursbruk, \u00f8konomi, verdisettelse og eiendom. Bollier (2014) illustrerer dette ved \u00e5 sette ortodoks \u00f8konomisk teori og praksis opp mot \u2018stewardship\u2019:<\/p>\n \u00ab<\/strong><\/p>\n N\u00e5r en ressurs f\u00f8rst er anerkjent som eiendom, \u00e5pner d\u00f8ren seg for markedet til \u00e5 sette dens pris.<\/em><\/p>\n Dette er sett p\u00e5 som et stort fremskritt fordi markedet betrakter pris til \u00e5 v\u00e6re den suverene indikator for verdi. Priser er dermed ansett som den mest rettferdige m\u00e5ten \u00e5 identifisere en tings virkelige verdi. Folk blir sagt til \u00e5 maksimere sin individuelle, rasjonelle selv-interesse gjennom prissystemet og markedet; det kollektive godet manifesterer seg naturlig gjennom \u2018markedets usynlige h\u00e5nd\u2019.<\/em>\u00a0<\/em><\/p>\n Markedet er antatt \u00e5 v\u00e6re mer effektivt og rettferdig i fordelingen av velstand enn regjeringer-, s\u00e5 den beste strategien for \u00e5 forvalte naturlige ressurser er, if\u00f8lge ortodoks \u00f8konomisk teori, \u00e5 privatisere og markedsf\u00f8re dem.<\/em>\u00a0<\/em><\/p>\n Sannheten er at dette systemet for markedsbasert styring er en katastrofe i den reelle verden. Typisk vil prissystemet mislykkes i \u00e5 ta hensyn til alle typer verdi som er eksterne i forhold til markedet. Priser kan for eksempel vanskelig representere de typer av verdi som er kvalitative, langsiktige og kompliserte, nettopp det som karakteriserer naturen.<\/em>\u00a0<\/em><\/p>\n Markedet har vanskelig for \u00e5 svare p\u00e5 slike sp\u00f8rsm\u00e5l fordi det er ingen meningsfull markedspris for slike ting. Pris m\u00e5ler bare et bytte, -varer mot penger-, den m\u00e5ler ikke f\u00f8rst og fremst bruker-verdi.<\/em>\u00a0<\/em><\/p>\n Problemet med et pris-system knyttet til privat eiendom er at det genererer like s\u00e5 mye skade som velstand [og negative eksternaliteter blir ikke m\u00e5lt i regnskapet]. Kostnaden b\u00e6res av fellesskapet ettersom markedet tar hva de kan fra naturen, gratis, uten \u00e5 anerkjenne dens verdi [for fellesskapet] (fordi naturen blir betraktet som \u2018res nullius\u2019) [dvs. med ressurser som f\u00f8rst f\u00e5r verdi n\u00e5r de er definert som \u2018varer\u2019 som kan utnyttes gjennom markedet].<\/em>\u00a0<\/em><\/p>\n Dette er hva vi kan kalle \u2018markedets tragedie<\/u><\/strong>\u2019, de uregistrerte, gjemte subsidier og kostbare \u2018eksternaliteter\u2019 som markedet (..) p\u00e5legger fellesskapet. Dette skulle ikke v\u00e6re overraskende i et samfunn som ser til pris som det h\u00f8yeste, mest p\u00e5litelige uttrykk for \u2018verdi\u2019.<\/em>\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n ..Et system for \u2018stewardship\u2019, ikke eierskap, vil ha mer sannsynlighet for \u00e5 kunne ta plikt-oppfyllende forholdsregler for \u00e5 hindre negative effekter for natur og samfunn. <\/em><\/strong>\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00bb<\/strong><\/p>\n \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0David Bollier (2014:107-110): Think Like A Commoner<\/em> (egen tilrettelegging til norsk, utheving og tekst i klammer lagt til)]<\/span><\/p>\n <\/p>\n \u2018Stewardship\u2019 er nettopp hva vi trenger som begrep for \u00e5 erstatte \u2018b\u00e6rekraft\u2019. Her vil dette oversettes med \u2018M\u00e5lstyrt Forvaltning<\/u>\u2019<\/strong>. Dette skal vi komme tilbake til, men f\u00f8rst legge til at Bollier ogs\u00e5 knytter an til v\u00e5r diskusjon om overflod. Med referanse til Hoeschele og Verzola, viser Bollier til at virksomheter – for \u00e5 maksimere fortjeneste og markedsandeler- bevisst skaper knapphet<\/strong> ved \u00e5 finne nye m\u00e5ter \u00e5 begrense forsyninger eller tilgang til ressurser p\u00e5:<\/p>\n \u201c<\/strong><\/p>\n Derimot streber vanlige mennesker bevisst etter \u00e5 konstruere et system med overflod. Med “overflod” mener Hoeschele og Verzola ikke ubegrensede forsyninger for ubegrenset menneskelig appetitt <\/strong>(..) men snarere rikelig med fornybare forsyninger for det vi virkelig trenger.\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0<\/strong><\/em><\/p>\n \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0<\/strong>\u201c<\/strong><\/p>\n \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 David Bollier (2014:107): Think Like A Commoner<\/em> (egen tilrettelegging til norsk, utheving og tekst i klammer lagt til)]<\/span><\/p>\n <\/p>\n Hele dette nettstedet kan ses p\u00e5 som en argumentasjon for m\u00e5lstyrt forvaltning. Kursopplegget for Kooperativt Sosialt Entrepren\u00f8rskap g\u00e5r enda mer i dybden p\u00e5 enkelte omr\u00e5der, inkludert:<\/p>\n Begrenser vi oss til dette nettstedet, gir nedenforst\u00e5ende interne lenker og referanser.<\/p>\n <\/p>\n Motvirke Ansvarspulvisering<\/u><\/p>\n Rau og Oberhuber 2023 [R&O], referert p\u00e5 hjemmesiden<\/a><\/strong>, er blant de som sterkest fremhever problemet med ansvarspulvisering i sin kritikk av den line\u00e6re \u00f8konomien -og mangel p\u00e5 en reell sirkul\u00e6r\u00f8konomi:<\/p>\n \u00ab..separasjon av makt og ansvar er det grunnleggende problemet i v\u00e5rt n\u00e5v\u00e6rende \u00f8konomiske system. <\/strong>V\u00e5r n\u00e5v\u00e6rende produksjonskjede er organisert slik at ingen virkelig trenger \u00e5 ta ansvar for konsekvensene av sine handlinger<\/em>\u2026Makten til \u00e5 p\u00e5virke produksjonsprosessen og ansvaret for konsekvensene er atskilt fra hverandre av avstanden til en hel produksjonskjede; M\u00f8t<\/em> den line\u00e6re \u00f8konomien.\u201d<\/em><\/p>\n \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 (Rau og Oberhuber 2023:179, 40: Material Matters. Developing for a Circular Economy<\/strong><\/a>,<\/strong> egen oversettelse og utheving)<\/span><\/p>\n For \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 dette grunnleggende problemet, mener R&O at:<\/p>\n <\/p>\n Evnen til \u00e5 ta Ansvar er redusert gjennom Globaliseringen; Behovet for (Re-) Lokalisering av \u00d8konomien<\/u><\/p>\n Med globaliseringen blir verdier trukket ut av lokalsamfunn som fratas kontroll over egen utvikling. Skal vi gjenvinne denne kontrollen, trenger vi en (Re-) Lokalisering av \u00d8konomien<\/a><\/strong>, en agenda n\u00e6rt knyttet til prinsippene for en Demokratisk \u00d8konomi<\/a><\/strong>.<\/p>\n <\/p>\n Eierskapsdesign (Re-) Lokalisering av \u00d8konomien vil skape mer rom for ansvarliggj\u00f8ring gjennom eierskapsdesign,<\/em><\/strong><\/a> selskaps-former for demokratisk eierskap hvor sosiale og milj\u00f8messige forvaltningsforpliktelser er bygd inn i selskapets konstitusjon. Etisk og demokratisk eierskapsdesign kan lette en m\u00e5lstyrte forvaltning.<\/p>\n Se ogs\u00e5 Prinsipper for en Demokratisk \u00d8konomi<\/a><\/strong>, spesielt nr. 5 (Skape Eierskaps-design for en Ny Tid: Prinsippet om Demokratisert Eierskap<\/em>) og nr. 6 (Beskyttelse av \u00d8kosystemet som Livets Fundament: Prinsippet om [\u00d8kologisk] B\u00e6rekraft<\/em>).<\/p>\n Dette er viktig pga. det utbredte prinsippet (\u2018in the mainstream economy\u2019) om styremedlemmers lojalitetsplikt ovenfor aksjon\u00e6rer<\/u> (\u2018fidicuary duty<\/em>\u2019). Ettersom utallige eksempler har vist at dette har gitt -og gir- sterkt negative sosiale, \u00f8konomiske og milj\u00f8messige konekvenser, har vi kalt denne plikten Elefanten i Rommet<\/u><\/strong> (Se Styremedlemmers plikt<\/strong><\/a> og \u00d8konomisk demokrati<\/strong><\/a>).<\/p>\n <\/p>\n Ulike former for Eierskapsdesign<\/em><\/p>\n <\/p>\n \u201cKooperativer er beskrevet som den eneste formen for selskap med en klar entrepren\u00f8riell komponent der underordningen av det \u00f8konomiske til det sosiale er iboende i organisasjonens logikk og vanligvis er lovbestemt.\u201d<\/em>\u00a0<\/em><\/p>\n [Tim Mazzarol, Sophie Reboud, Elena Mamouni Limnios, Delwyn Clark and Edward Elgar (ed.) (2014: 11): Research Handbook on Sustainable Co-operative Enterprise. Case Studies of Organisational Resilience in the Co-operative Business Model.<\/em><\/span><\/p>\n <\/p>\n Aksjer tildeles ikke bare til sosiale investorer, men ogs\u00e5 til grunder(e), arbeidere og konsumenter for deres respektive entrepren\u00f8r, arbeid og handels-bidrag. Dette svarer p\u00e5 Piketty sitt utsagn om at uikhet bare vil bli redusert hvis bel\u00f8nning for ikke-finansiell kapital overstiger utbytte fra kapital-investering. Og, som vi har erfart, klima- og milj\u00f8kampen er influert av graden av ulikhet.<\/p>\n <\/p>\n Hva om Uber var eid og styrt av sj\u00e5f\u00f8rene? Hva om Airbnb var eid og styrt av de som faktisk leier ut? Si velkommen til Plattform-Kooperativene. Formelen er enkel: kombiner effektiviteten og de reduserte transaksjonskostnadene til digitale plattformer med det horisontale eierskapet og den demokratiske kontrollen som kjennetegner arbeider-eide kooperativer. <\/em><\/p>\n Eksempler inkluderer Rengj\u00f8rings-plattformen Up & Go Co-op<\/strong><\/a> (New York) som:<\/p>\n \u201cbruker egen app for \u00e5 tiltrekke og bestille kunder p\u00e5 klassisk gig-\u00f8konomi-vis. Men mens andre bestillingstjenester kan f\u00e5 20 til 50 cent p\u00e5 dollaren for \u00e5 stille opp jobber, beholder Up & Go-rengj\u00f8rere, som medeiere av co-opet, 95 cent p\u00e5 dollaren og betaler bare 5 cent for bestillingstjenester<\/em>.\u201d<\/p>\n David Bollier (2021): The Commoner’s Catalog for Changemaking<\/a> , egen oversettelse, [se ogs\u00e5 https:\/\/wiki.p2pfoundation.net\/Platform_Cooperatives<\/a>]<\/span><\/p>\n <\/p>\n Ostrom fant at b\u00e6rekraft ble styrket i situasjoner med gruppe-baserte lokale bruksretts-systemer,- forutsatt klare regler for bruk og forvaltning<\/u>. Dette kan overf\u00f8res til kollektive produksjonsformer generelt s\u00e5 lenge de f\u00f8lger i Ostrom\u2019s \u00e5nd mht. reglene for virksomheten<\/u>.<\/strong> Det sosial-og milj\u00f8messige argumentet for lokale- og medlems-baserte foretaksmodeller kan dermed oppsummeres slik: <\/strong><\/p>\n N\u00e5r medlemmer har b\u00e5de rettigheter og plikter til \u00e5 vedlikeholde felles ressurser vil de, istedenfor \u00e5 f\u00f8le seg fremmedgjort fra produksjonen de st\u00e5r for,\u2018gjenopprette forbindelsen\u2019 til denne produksjonen. Det gir mer sannsynlighet for internalisering av sosiale rettigheter og beskyttelse av milj\u00f8et (ikke overlate ansvaret for manglende sosiale rettigheter og milj\u00f8\u00f8deleggelse til samfunnet).<\/em><\/p>\n Se mer under En System-tiln\u00e6rming<\/strong><\/a>, seksjon D.2.<\/p>\n <\/p>\n Ansvar knyttet til visse typer \u2018fellesgoder\u2019- uansett eierskap\/eierskapsform\u00a0<\/u><\/p>\n <\/p>\n Dette forslaget er summert opp av Broca 2016 som f\u00f8lger:<\/p>\n \u00ab<\/p>\n I Italia oppsto det en ny politisk interesse for fellesgoder etter at en kommisjon som Romano Prodis regjering hadde oppnevnt leverte sin rapport i 2008. Kommisjonen ble ledet av juristen Stefano Rodot\u00e0 og foreslo <\/em>\u00e5 definere fellesgoder som <\/em><\/strong>\u00a0\u00abdet som er n\u00f8dvendig for \u00e5 ut\u00f8ve grunnleggende rettigheter og for fri personlig utvikling\u00bb.<\/em>\u00a0<\/em><\/p>\n Rapporten understreket at statusen til de som har rett p\u00e5 disse godene \u2013 om \u00abeierne er offentlige eller private juridiske personer\u00bb – ikke har noe \u00e5 si. Kommisjonen insisterer derimot p\u00e5 at ressursene m\u00e5 forvaltes med utgangspunkt i at de skal legge til rette for \u00e5 ut\u00f8ve en rettighet.<\/em><\/strong>\u00a0<\/em><\/p>\n \u00c5 definere vann som et \u00abfellesgode\u00bb betyr dermed at uansett hvem som organiserer vannforsyningen, m\u00e5 de s\u00f8rge for at alle f\u00e5r adgang til rent drikkevann i tilstrekkelige mengder.<\/u><\/em>\u00a0<\/em><\/p>\n I kj\u00f8lvannet av Rodot\u00e0-kommisjonen har flere sosiale og politiske bevegelser i Italia brukt begrepet fellesgode for \u00e5 kritisere en privat sektor og en nyliberal stat som ikke klarer \u00e5 tilfredsstille grunnleggende kollektive behov.<\/em><\/strong> I en folkeavstemning i juni 2011 stemte 25 millioner italienere (95,3 prosent av stemmene) mot privatisering av lokal offentlig vannforsyning.<\/em><\/p>\n \u00bb<\/p>\n \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 S\u00e9bastien Broca (Desember 2016): Hverken stat eller kapital<\/em>. Le Monde Diplomatique, Norsk utgave, oversatt av redaksjonen (uthevning lagt til)<\/u><\/span><\/p>\n <\/p>\n M\u00e5lstyrt Forvaltning gjennom en Reell Sirkul\u00e6r\u00f8konomi<\/u><\/p>\n En m\u00e5lstyrt forvaltning m\u00e5 styre mot hva denne nettsiden beskriver som \u2018en reell sirkul\u00e6r\u00f8konomi\u2019. Som n\u00e6rmere forklart under En annerledes tiln\u00e6rming<\/strong><\/a>, er dette referert f\u00f8rst gjennom Walter Stahel\u2019s industrielle sirkul\u00e6r\u00f8konomi<\/strong><\/a>, deretter gjennom landbruk som den andre halvdelen av sirkul\u00e6r-\u00f8konomien. Denne siste delen understreker spesielt potensialet til forbedrede landbruksmetoder for radikalt \u00f8kt binding av karbon i jord. Det er utdypet i\u00a0Mot en Reell Sirkul\u00e6r\u00f8konomi<\/em><\/strong><\/a>.<\/p>\n Overordnet gjelder Rau og Oberhuber 2023 sin p\u00e5pekning av problemet med separasjon av makt og ansvar. Dette er nok inspirert av Stahel sin \u2018Ytelses\u00f8konomi<\/em>\u2019 hvor akt\u00f8rene beholder eierskapet og ansvaret-for varene OG de materialene som disse inneholder<\/strong> (se ytelses\u00f8konomien summert opp i 6 punkter p\u00e5 hjemmesiden<\/strong><\/a> (under overskriften Sirkul\u00e6re Forretningsmodeller tilpasset en Reell Industriell Sirkul\u00e6r\u00f8konomi<\/em>). Og ja, -sirkul\u00e6r\u00f8konomien vil bare bli en realitet hvis den inkorpereres i forretnings-modeller. Derfor er det i Mot en Reell Sirkul\u00e6r\u00f8konomi<\/em><\/strong><\/a> viet plass til Jonker og Fabers (2021) mal som legger opp til sirkul\u00e6re, kollektive forretnings-modeller.<\/p>\n <\/p>\n \u00c5 Operasjonalisere en M\u00e5lstyrt Forvaltning: Kommunal Velstands-Bygging<\/u>![\"\"](\"https:\/\/coopreneur.no\/wp-content\/uploads\/2023\/09\/100-percent-good.png\")
<\/p>\n\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n<\/u><\/p>\n\n
\n
\n
\n