{"id":1281,"date":"2024-05-22T10:04:50","date_gmt":"2024-05-22T08:04:50","guid":{"rendered":"https:\/\/coopreneur.top\/?page_id=1281"},"modified":"2024-05-22T10:04:50","modified_gmt":"2024-05-22T08:04:50","slug":"var-egen-gjodsel","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/var-egen-gjodsel\/","title":{"rendered":"V\u00e5r egen gj\u00f8dsel"},"content":{"rendered":"

\u00a0<\/em>Vi produserer selv gj\u00f8dsel hver dag, potensiellt en konstant tilf\u00f8rsel til v\u00e5r hage\/markedshage *<\/em><\/p>\n

(*)\u00a0 \u201cMarkedshager er definert som sm\u00e5skala gr\u00f8nnsaksdyrking for salg direkte til forbruker.. Dyrking etter markedshageprinsippet forutsetter kunnskap om b\u00e5de n\u00e6ringsstoffer, avling, jordkvalitet, markedskanaler og forbrukere. Det er vanlig \u00e5 dyrke et stort utvalg av ulike sorter og kulturer, og \u00e5 bruke metoder som forlenger sesongen fra tidlig sommer til sent p\u00e5 h\u00f8sten\u201d<\/h6>\n

https:\/\/www.nibio.no\/nyheter\/markedshager–en-okende-trend<\/a> . Se ogs\u00e5 https:\/\/www.markedshage.no\/skjulte-sider\/hva-er-en-markedshage2\/<\/a>\u00a0 samt Wikipedia<\/a> (engelsk) &\u00a0 https:\/\/www.markedshage.no\/nb\/kunnskapsbank\/\u00a0 \u00a0<\/a><\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Sammenligning av noen typer gj\u00f8dsel<\/u><\/strong> \u00a0<\/strong>[Avrundete tall]<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n
Type<\/td>\n% Fuktighet<\/td>\n% Nitrogen<\/td>\n% Fosfor<\/td>\n% Kalium<\/td>\n<\/tr>\n
Menneskegj\u00f8dsel<\/td>\n66-80<\/td>\n5-7<\/td>\n3-5,4<\/td>\n1-2,5<\/td>\n<\/tr>\n
Kugj\u00f8dsel<\/td>\n80<\/td>\n1,7<\/td>\n1,1<\/td>\n0,56<\/td>\n<\/tr>\n
Sauegj\u00f8dsel<\/td>\n68<\/td>\n3,8<\/td>\n1,9<\/td>\n1,3<\/td>\n<\/tr>\n
H\u00f8nsegj\u00f8dsel<\/td>\n56<\/td>\n6,3<\/td>\n5,9<\/td>\n3,3<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n

Hentet fra Joseph Jenkins (2019:87): The Humanure Handbook. Opprinnelig fra Harold B. (1956)
\n-Sanitary Dispoal and Reclamation of Organic Wastes. pp 35,37,40 World Health Organisation, Monograph Series Number 31. Geneva.<\/em><\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Fordeler med \u00f8kologisk sanitet<\/u><\/strong>: Maisfors\u00f8k med urin som gj\u00f8dsel og bruk av kompost med humanure [‘menneskegj\u00f8dsel’]<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

The GTZ-ecosan Programme \u2013 aspects of knowledge management and networking (2006). Se ogs\u00e5 GTZ Ecosan Approach<\/a><\/span><\/strong><\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\u00d8st vs Vest i Historisk Perspektiv<\/u><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em>\u201c\u00c5 spyle vannklosettet skaper \u00f8kologisk \u00f8deleggelse, frar\u00f8ver jordbruksjord essensielle n\u00e6ringsstoffer og gj\u00f8r matproduksjon avhengig av fossilt brensel.<\/em><\/p>\n

..Takket v\u00e6re bruken av menneskelige “avfallsprodukter” som gj\u00f8dsel p\u00e5 jordbruksmarker, klarte \u00d8sten \u00e5 br\u00f8df\u00f8 en stor befolkning uten \u00e5 forurense drikkevannet.<\/em><\/p>\n

\u00a0<\/em>Ved begynnelsen av det tjuende \u00e5rhundre i \u00f8sten var vannet i kinesiske elver trygt \u00e5 drikke. Kineserne var like mange som amerikanerne og europeerne p\u00e5 den tiden, og de hadde ogs\u00e5 store, tett befolkede byer. Forskjellen var at de opprettholdt et landbrukssystem som var basert p\u00e5 menneskelig “avfall” som gj\u00f8dsel (..) blandet med annet organisk avfall, kompostert og deretter spredt utover jordene.<\/em><\/p>\n

\u00a0<\/em>Det sl\u00e5r to fluer i en smekk: ingen forurensning av drikkevann, og et landbrukssystem som kunne ha vart evig. Faktisk varte den i 4000 \u00e5r..\u201d<\/em><\/p>\n

Kris De Decker (September 15, 2010): Recycling Animal and Human Dung is the Key to Sustainable Farming<\/a><\/strong><\/span><\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\u00d8kologisk sanitet<\/u><\/strong> (FNs Utviklingsprogram\/ Styrelsen f\u00f6r internationellt utvecklingssamarbete [SIDA])<\/p>\n

\u00a0<\/em>\u00ab\u00d8kologisk sanitet er en annen m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5: en \u00ablukket-sirkel-tiln\u00e6rming<\/u>\u00bb (..) der n\u00e6ringsstoffene i ekskrementer blir returnert til jord i stedet for vann eller dype jord-groper… I \u00f8kologiske sanit\u00e6r-systemer er ikke noe vann, eller sv\u00e6rt lite vann, n\u00f8dvendig [og] dermed godt egnet for omr\u00e5der med vannmangel eller uregelmessig vannforsyning. <\/em><\/p>\n

\u00a0<\/em>Det er et desentralisert system, basert p\u00e5 husholdnings- og lokalsamfunns-styring, og behovet for \u00e5 investere i storskala infrastruktur og drifte sentraliserte institusjoner er drastisk redusert. F\u00e6rre kloakk-systemer og latriner med dype jord-groper vil redusere risikoen for forurensning av grunn- og overflatevann.\u00bb<\/em><\/p>\n

Steven A. Esrey Ingvar Andersson Astrid Hillers Ron Sawyer; UNDP\/SIDA (2001):<\/strong><\/span> CLOSING THE LOOP. Ecological sanitation for food security<\/a>\u00a0<\/strong> [egen oversettelse og utheving]<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Joseph Jenkins tiln\u00e6rming til bruk av menneskelig gj\u00f8dsel <\/u>\u00a0#<\/strong><\/p>\n

# Om ikke anderledes indikert, basert p\u00e5 Joseph Jenkins (2019): The Humanure Handbook<\/em>, og fra samme forfatter, The Compost Toilet Handbook <\/em>(2021).<\/h6>\n
\n

Jenkins ga oss termen \u2018humanure<\/em>\u2019 (vi beholder denne termen i fortsettelsen). Det er avledet fra engelske \u2018human manure\u2019- menneskelig gj\u00f8dsel, og knyttet til kompostering:<\/p>\n

Jenkins definerer humanure<\/u><\/strong> som menneskelig avf\u00f8ring og urin resirkulert for hagebruk\/ landbruk via aerob termofil kompostering<\/u> (som trenger oksygen og som involverer mikro-organismer som trives over 45\u00b0C- kalt \u2018varmekompostering<\/u>\u2019). Humanure inneholder verdifulle jord-n\u00e6ringsstoffer som forbedrer planteveksten. Resirkulering gjennom kompostering gj\u00f8r det mulig \u00e5 eliminere forurensning og helsetrusler knyttet til menneskelig avf\u00f8ring.<\/p>\n

Kompost-toaletter<\/u><\/strong>. Et kompost-toalett samler menneskelig avf\u00f8ring, urin og toalettpapir for resirkulering. Det er ikke<\/u> en enhet for avfallsh\u00e5ndtering -for kloakk- slik som et spyletoalett. N\u00e5r noe resirkuleres kastes det ikke og er ikke “avfall”. Det er en ressurs som utnyttes.<\/p>\n

Kompostering av humanure<\/u>.<\/strong> Det oppsamlede toalettinnholdet f\u00f8res til en kompostbeholder \/binge som tillegg til annet organisk materiale. I kompostbeholderen skjer den termofile komposteringen (ikke<\/u> i toalettet). Dette er en styrt aerob nedbrytning av organisk materiale, inkludert humanure, og som gj\u00f8r at det utvikles biologisk varme inne i komposthaugen, noe som er viktig for eliminering av sykdoms-fremkallende organismer. Dette gir sikker resirkulering, eller mer presist, verdi-oppskalering<\/em> til kompost for hager og landbruk.<\/p>\n

“Varmkompostering inneb\u00e6rer \u00e5 bygge en komposthaug (..) som er minst \u00e9n kubikkmeter stor, noe mindre enn dette, og den vil ikke v\u00e6re i stand til \u00e5 generere varmen som kreves for \u00e5 bryte ned det organiske materialet og drepe patogener (\u2018bad bugs\u2019) i \u00f8nsket tidsramme” <\/em><\/p>\n

(https:\/\/goodlifepermaculture.com.au\/make-hot-compost\/<\/a><\/strong><\/span>)<\/span><\/p>\n

\"\"<\/p>\n<\/div>\n

\n\n\n\n
N\u00e5r organismer bryter ned avfall, genererer de varme. Dekomposteringen er raskest n\u00e5r temperaturen er mellom 32-60\u00b0 C. Under 32\u00b0C bremses prosessen betraktelig.. https:\/\/compost.css.cornell.edu\/Factsheets\/FS5.htm<\/strong><\/span>l<\/a> [Med temperatur-\u00f8kningen \u00f8ker elimineringen av sykdomsfremkallende organismer, men over 65\u00b0 C] blir den gode biologien ogs\u00e5 drept.. https:\/\/goodlifepermaculture.com.au\/make-hot-compost\/<\/strong><\/span><\/a>]<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<\/div>\n
<\/div>\n
\n

Binge for komposten som hverken skal snus eller vendes<\/u><\/strong><\/p>\n

Kompostering av humanure gj\u00f8res ved \u2018lukket\u2019 kompostering<\/u> i en binge, utilgjenglig for barn og dyr og uten kontakt med vann eller i direkte kontakt med jord. Dekkmateriale p\u00e5 toppen settes til siden for \u00e5 gi plass til humanure og annet kompostmateriale som skal fylles i midten, hvoretter dekkmateriale legges tilbake p\u00e5 toppen.<\/p>\n<\/div>\n

\"\"<\/p>\n

\u00a0Kilde: Joseph Jenkins (2021:62): The Compost Toilet Handbook <\/em><\/span><\/p>\n\n\n\n
Merk dekk-materiale p\u00e5 sidene og toppen<\/strong>:<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Har du tilgang til rektangul\u00e6re halmballer, kan du skave av dem for \u00e5 kle sidene.<\/td>\n

\"\"<\/p>\n

“En riktig brukt kompostbeholder vil ikke blottlegge annet enn dekkmaterialet. Ikke p\u00e5 noe tidspunkt er det organiske materialet i beholderen tilgjengelig for fluer. Selv om beholderen har store gap i sideveggene, sikrer dekkmateriale-konvolutten som omgir komposten inne i beholderen, at ingenting kan slippe ut.” <\/em>(Jenkins 2021:60)<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n

Kilde: Joseph Jenkins (2021:48, 60): The Compost Toilet Handbook<\/em><\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Lukkede komposthauger st\u00e5r i kontrast til de \u00e5pne<\/strong>: Med organisk materiale i en \u00e5pen haug vil den stinke og tiltrekke seg fluer. \u00c5pne komposthauger gir store overflater (mye overflate i forhold til volum). Det blir derfor for krevende \u00e5 bruke dekkmateriale som sagmugg eller halm. Men resultatet er at den indre varmen i haugen ikke n\u00e5r ut til alle ytre overflater. Da m\u00e5 det snues gjentatte ganger for \u00e5 f\u00e5 utsiden vendt innover, slik at alle deler av komposten kan utsettes for de indre temperaturene.<\/p>\n

\u00a0<\/strong>Snuing er en sv\u00e6rt arbeidskrevende prosess og helt un\u00f8dvendig n\u00e5r det organiske materialet komposteres i en binge<\/strong>. En slik lukket komposthaug lar oss kombinere ulike organiske materialer over bakken, og gir derved oksygen til de aerobe mikroorganismene inne i haugen.<\/p>\n

Kompostorganismer blir sagt ikke \u00e5 like ublandet humanure fordi den er for v\u00e5t og har for h\u00f8yt nitrogeninnhold. Dette rettes opp med tilf\u00f8ring av t\u00f8rt karbonrikt materiale. Jenkins understreker at dekkmateriale, lagt over ved hver tilf\u00f8rsel til komposten, hjelper med \u00e5 holde den aerobisk ved \u00e5 skape sm\u00e5, sm\u00e5 luftrom i komposten.<\/p>\n

If\u00f8lge Jenkins b\u00f8r komposttoalettet plasseres i private, komfortable omgivelser, innend\u00f8rs \u00e5ret rundt eller utend\u00f8rs i varmere klima, om \u00f8nskelig. Han fremholder at komposttoalettet ikke vil skape ubehagelige lukter ved riktig bruk. Toaletter er best plassert der beholderne enkelt kan tas ut til en utend\u00f8rs kompostbeholder.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5l om helse og om hvordan komposteringen eliminerer sykdomsorganismer<\/u><\/strong><\/p>\n

\u201c<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0Ekskrementer fra mennesker kan inneholde sykdomsorganismer som kan forurense milj\u00f8et og infisere andre mennesker n\u00e5r de \u2018kastes\u2019 som avfall (..). Verdens helseorganisasjon ansl\u00e5r at 80 % av alle sykdommer er relatert til utilstrekkelig sanit\u00e6r og forurenset vann, og at halvparten av verdens sykehussenger er okkupert av pasienter som lider av vannrelaterte sykdommer.<\/em><\/p>\n

\u00a0<\/em>N\u00e5r toalettmateriale ikke komposteres og kloakk spres i milj\u00f8et, kan ulike sykdommer og parasitter infisere befolkningen som bor i de forurensede omr\u00e5dene. P\u00e5 den annen side, sykdomsorganismer spres ikke med riktig tilberedt kompost. <\/em><\/p>\n

\u00a0<\/em>Det er ingen grunn til \u00e5 tro at gj\u00f8dsel fra et menneske er farlig med mindre det tillates \u00e5 samles i milj\u00f8et, i forurenset jord eller vann, avler fluer og rotter, som alt er et resultat av uaktsomhet eller uvitenhet. Innsamling og kompostering av toalettmateriale kan gi hygienisk trygge, \u00f8kologiske sanit\u00e6rforhold uten bruk av farlige kjemikalier, uoverkommelige kostnader eller h\u00f8yt teknologi- og energiforbruk.<\/em><\/p>\n

\u00a0<\/em>Kompostering dreper menneskelige sykdoms-organismer. Dette er viktig, veletablert vitenskap. Det er det som gj\u00f8r kompostering til en s\u00e5 verdifull praksis. En kombinasjon av faktorer hemmer patogener [sykdoms-organismer] i kompost, inkludert:<\/em><\/p>\n