{"id":120,"date":"2023-01-06T12:33:38","date_gmt":"2023-01-06T11:33:38","guid":{"rendered":"https:\/\/coopreneur.top\/?page_id=120"},"modified":"2023-01-06T12:33:38","modified_gmt":"2023-01-06T11:33:38","slug":"en-system-tilnaerming","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/en-system-tilnaerming\/","title":{"rendered":"En System-tiln\u00e6rming"},"content":{"rendered":"\n<h3 class=\"wp-block-heading\"><span style=\"text-decoration: underline;\">Vi trenger en\u00a0System-tiln\u00e6rming til Demokrati, Ulikhet &amp; Klima\u00a0<\/span><\/h3>\n<h4 style=\"padding-left: 40px;\"><em>&#8220;Samfunnet har for lenge siden demokratisert det politiske styresettet, men vi har aldri demokratisert \u00f8konomien.&#8221;<\/em><\/h4>\n<p style=\"text-align: right;\"><span style=\"font-size: 8pt;\">[Marjorie Kelly and Ted Howard (2019: xiii): The Making of a Democratic Economy. Building Prosperity for the Many, Not Just the Few]<\/span><\/p>\n\n\n\n<h4 style=\"padding-left: 40px;\"><em>\u00abDet vi savner i dag, er at spesielt de gr\u00f8nne bevegelsene og partiene vil noe mer \u00f8konomisk, og at de innser at hvis de ikke krever tydelig oppgj\u00f8r med ulikheten, vil de f\u00e5 mange i den nedre middelklassen og de utsatte sosiale gruppene mot seg.\u00bb <\/em><\/h4>\n<p style=\"text-align: right;\"><span style=\"font-size: 8pt;\">\u00a0[Thomas Piketty, interjuet av Rune Lykkeberg, Information (Klassekampen 4.mai 2022): <em>Med likhet til grunn.\u00a0 <\/em>Oversatt av Lars Nygaard]<\/span><\/p>\n<p>Hjemmesiden identifiserte modellen for <em>Kommunal Velstandsbygging<\/em> som en mulig \u2018L\u00f8snings-Multiplikator\u2019, en som kunne takle flere utfordringer samtidig &#8211; demokrati, ulikhet, milj\u00f8 og klima. Denne siden gir en utvidet oversikt, med mer vekt p\u00e5 systemendring og organisert som f\u00f8lger:<\/p>\n<ul>\n<li><strong>Hvorfor vi trenger<\/strong> <strong>System-endringer<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li><strong>System-endring m\u00e5 inkludere spredning av \u00f8konomisk makt for \u00e5 oppn\u00e5:<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li style=\"list-style-type: none;\">\n<ul>\n<li>Reduksjon av Ulikhet: Noen strategier med utgangspunkt i Piketty\u2019s forskning<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li style=\"list-style-type: none;\">\n<ul>\n<li>Sosial og Milj\u00f8messig B\u00e6rekraft: Optimale Organisasjonsformer iflg. Elinor Ostrom<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li style=\"list-style-type: none;\">\n<ul>\n<li>Reelt demokrati; Krever lokalt forankret \u00f8konomisk demokrati<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li><strong>Hvorfor vi trenger kollektiv handling <\/strong>og:\n<ul>\n<li>System-endringer kan realiseres gjennom revitaliserte kooperativ-former<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li><strong>Verkt\u00f8y for System-endring<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li style=\"list-style-type: none;\">\n<ol>\n<li>Eierskaps-design\/Spredning av Eierskap m\/alternative selskapsstrukturer og vedtektsfestet forvaltningsansvar<\/li>\n<li>Demokratisering av Kapital gjennom lokalt forankrede finans- og organisasjonsformer<\/li>\n<li>Demokratisering av Beslutningsprosesser<\/li>\n<li>Copyright erstattet av \u00c5pen kilde (ideer, programkode, design)<\/li>\n<li>(Nye muligheter for) Desentralisering av Produksjonsmidlene; Fra Redistrubusjon til forh\u00e5ndsfordeling av kildene til verdiskaping.<\/li>\n<\/ol>\n<\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li><strong>Betydningen av \u00f8konomisk relokalisering for velstandsbygging i byer og lokalsamfunn:<\/strong>\n<ul>\n<li>Bevaring\/resirkulering av lokalt skapte verdier for \u00e5 minske lekkasje til utenbys eiere.<\/li>\n<li>Reduksjon av ulikhet lokalt, mellom nasjoner og internasjonalt.<\/li>\n<li>Byenes evne til redusere sine enorme \u00f8kologiske fotavtrykk<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li><strong>10 \u00e5rs erfaring fra USA og England med Kommunal Velstands-Bygging som politisk og \u00f8konomisk strategi<\/strong><strong>\u00a0<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li><strong>Forretningsmodeller for sirkul\u00e6r\u00f8konomi og Entrepren\u00f8rskap for (re-) lokalisering av \u00f8konomien <\/strong><\/li>\n<\/ul>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h2>Del I &#8211; Om behovet for System-endringer og om Effektive Verkt\u00f8y<\/h2>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h3>A. SKAL VI TAKLE GRUNNLEGGENDE \u00c5RSAKER ELLER BEHANDLE SYMPTOMER?<\/h3>\n<p>Skal vi ta tak i problemene der de faktisk oppst\u00e5r (\u2018oppstr\u00f8ms\u2019), eller bare lindre symptomer (\u2018nedstr\u00f8ms- tiltak\u2019). Hva slags r\u00e5d ville du \u00f8nske fra din egen doktor? Et annet bilde:<\/p>\n<p style=\"padding-left: 40px;\"><em>&#8220;Tenk deg at du og en venn har piknik ved elvebredden. Plutselig h\u00f8rer du skrik fra et barn som er i ferd med \u00e5 drukne. Dere hiver dere i elva, f\u00e5r tak i barnet og sv\u00f8mmer til land. F\u00f8r du kan puste ut h\u00f8rer du et annet barn skrike om hjelp. Ut i elva for \u00e5 redde henne ogs\u00e5.<\/em><\/p>\n<p style=\"padding-left: 40px;\"><em>\u00a0<\/em><em>S\u00e5 driver et annet barn i sikte.. og enda et til.. Dere har vanskelig for \u00e5 holde tritt. Plutselig ser du din venn vade ut i vannet, og, ser det ut til, lar deg v\u00e6re igjen alene. Du forlanger \u00e5 vite hvor han skal. Vennen din svarer: Jeg g\u00e5r oppstr\u00f8ms for \u00e5 ta tak i den personen som hiver alle disse barna ut i vannet.&#8221;<\/em><\/p>\n<p style=\"text-align: right;\"><span style=\"font-size: 8pt;\">(En helse-anekdote, ofte tilskrevet Irving Zola, gjengitt i Dan Heath (2020:1): <em>Upstream. How to solve problems before they happen<\/em> (egen oversettelse)<\/span><\/p>\n<p><em>\u00a0<\/em><\/p>\n<h3>B. FOKUS P\u00c5 GRUNNLEGGENDE \u00c5RSAKER BETYR FOKUS P\u00c5 SYSTEM-ENDRINGER<\/h3>\n<p>System-endring handler ikke om resultat av enkelte faktorer som f. eks. plast-problemer eller korrupsjon. Derimot handler det om <u>underliggende strukturer<\/u> som enten muliggj\u00f8r eller blokkerer for hvordan v\u00e5re samfunn faktisk fungerer og som styrer \u00f8konomi, milj\u00f8 og samfunn, ikke p\u00e5 ett, men p\u00e5 mange omr\u00e5der. Disse strukturene m\u00e5 vi f\u00f8rst identifisere, og s\u00e5 vise alternativer til.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h3>C. FAMILIE- OG FORRETNINGSVERDIER ER UFORENLIGE. DETTE VISER BEHOVET FOR SYSTEM-ENDRINGER.<\/h3>\n<p>Viktige underliggende strukturene i v\u00e5r markeds-\u00f8konomi handler om hvordan selskaper agerer:<\/p>\n<p style=\"padding-left: 40px;\"><em>\u00abF\u00e5 forretningsfolk vil v\u00e6re uenig i at beslutninger prim\u00e6rt m\u00e5 baseres p\u00e5 \u00e5 tjene selskapets og dets eieres interesser. Som [en] tidligere sjef for selskapet Goodyear Tire.. sa:<\/em> <em>\u2018H<\/em><em>vis du virkelig gjorde hva som passet dine personlige tanker og personlige prioriteter, ville du ha handlet annerledes. men som sjef, kan du ikke gj\u00f8re det\u2019\u00bb <\/em><\/p>\n<p style=\"text-align: right;\"><span style=\"font-size: 8pt;\">Bakan, Joel. (2004:51): <em>The Corporation: The pathological pursuit of profit and power<\/em> (egen oversettelse)<\/span><\/p>\n<ul>\n<li>En forelder vil v\u00e6re opptatt av barnas fremtid 10-20-30 \u00e5r fremover. Foreldre vil ogs\u00e5 v\u00e6re opptatt av hvordan samfunnet kan st\u00f8tte opp om barnas utdanning, helse og milj\u00f8.\u00a0<\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li>I det \u00f8konomiske systemet -spesielt for store selskaper- er det kvartal-resultater som teller. En sjef som skal bli sittende, kan ikke prioritere det langsiktige. Og-for \u00e5 svare p\u00e5 forventningene i aksjemarkedet, er det ikke nok at selskapet g\u00e5r godt, profitten m\u00e5 hele tiden \u00f8kes.<\/li>\n<\/ul>\n<p style=\"padding-left: 40px;\">Direkt\u00f8ren b\u00f8r helst v\u00e6re schizofren: Anvende \u00e9n moral innenfor familien og lokalsamfunnet og en helt annen i forretningslivet. Hun\/han kan godt v\u00e6re enig i at vekst-fokuset, klima- og milj\u00f8\u00f8deleggelser er skadelig for egne barn og for samfunnet, men m\u00e5 samtidig jobbe for \u00e5 maksimere denne veksten innenfor selskapet hun\/han jobber for eller leder.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h3>D.\u00a0 HVORFOR SYSTEM-ENDRING M\u00c5 INKLUDERE SPREDNING AV \u00d8KONOMISK MAKT<\/h3>\n<h4>(1)\u00a0\u00a0 Spredning av \u00f8konomisk makt er n\u00f8dvendig for \u00e5 redusere Ulikhet: Noen strategier med utgangspunkt i Piketty\u2019s forskning<u>\u00a0<\/u><\/h4>\n<p>Ridley-Duff and Bull (2019:367)<a href=\"#_ftn1\" name=\"_ftnref1\"><sup>[1]<\/sup><\/a> refererer til Milton Friedman som hevdet at politisk makt er mye vanskeligere \u00e5 fordele enn \u00f8konomisk makt. Hvis dette er riktig, vil ikke \u00f8konomisk ulikhet best bekjempes gjennom politiske institusjoner, i alle fall ikke som en f\u00f8rste prioritet.<\/p>\n<p><strong>En mer effektiv m\u00e5te \u00e5 bekjempe ulikhet p\u00e5 vil v\u00e6re \u00e5 bruke kollektive eiendomsformer (\u2018group ownership\u2019] med delt eierskap -og styring- av selskaper.<\/strong> Gruppe-eierskap kan inkludere former hvor eierskap er fordelt mellom alle interessenter (\u2018stakeholders\u2019) som bidrar til selskapets inntekter, dvs. investorer, entrepren\u00f8rer, arbeidere og konsumenter. <strong>Avgj\u00f8rende er hvordan utbyttet fordeles mellom disse.<\/strong><\/p>\n<p style=\"padding-left: 40px;\"><em>\u00abIf\u00f8lge Piketty <\/em><em>vil enhver tidsperiode hvor avkastning fra finansiell investering er h\u00f8yere enn den samlede veksten i \u00f8konomien, resultere i en systematisk berikelse av personer og institusjoner som st\u00e5r for finansinvesteringene (p\u00e5 bekostning av arbeidere).<\/em><em>\u00a0<\/em><\/p>\n<p style=\"padding-left: 40px;\"><em>For Piketty <\/em><em>vil den eneste m\u00e5ten \u00e5 eliminere strukturell ulikhet p\u00e5 v\u00e6re at avkastningen til l\u00e5ntagere og til samfunnet overstiger den til investorene.\u00bb<\/em><\/p>\n<p style=\"text-align: right;\"><span style=\"font-size: 8pt;\">Ridley-Duff og Bull (2019:208 [egen oversettelse])<\/span><\/p>\n<p>Med andre ord, hvis avkastingen p\u00e5 kapital er vedvarende h\u00f8yere enn den til arbeid, vil arbeidsfolk fortsette \u00e5 bli utarmet, raskest for de med minst forhandlingsmakt. Ridley-Duff og Bull summerer opp fire mulige strategier for \u00e5 reversere denne syklusen: <a href=\"#_ftn2\" name=\"_ftnref2\"><sup>[2]<\/sup><\/a><\/p>\n<ol>\n<li style=\"list-style-type: none;\">\n<ol>\n<li><em>&#8220;Kapitalavkastningen bringes ned til under avkastningen til arbeid (dvs. politiske beslutninger gj\u00f8res for \u00e5 sikre at arbeidsl\u00f8nninger vokser raskere enn avkastningen p\u00e5 kapital).<\/em><\/li>\n<li><em>\u2018Excess profits\u2019 returneres til l\u00e5ntagere &#8211; slik at institusjonell finansiell avkastning er begrenset til 2% [eller en annen gitt prosentsats]. (F\u00f8lger det kooperative finans-prinsippet om \u2018patronage refund\u2019) [dvs. (forenklet) at alle medlemmer som bidrar til selskapets inntjening har lik rett til \u00e5 f\u00e5 del i selskapets avkastning -enten de er investorer, arbeidere eller konsumenter].<\/em><\/li>\n<li><em>Arbeidere\/konsumenter gis minst 50% av kapitalen [aksjene] i ikke-statlige selskaper slik at de alltid f\u00e5r ta del i kapitalavkastningen [f\u00f8lger kooperative prinsipper, ogs\u00e5 brukt i FairShares].<\/em><\/li>\n<li><em>Mer kapital fordeles som fellesskaps-ressurs (&#8216;common pool resource&#8217;) for \u00e5 finansiere helse, utdanning og velferd (disse beriker alle i et samfunn\/selskap).&#8221;\u00a0<\/em><\/li>\n<\/ol>\n<\/li>\n<\/ol>\n<p style=\"padding-left: 40px;\">\u00a0<\/p>\n<p>Ulike selskapsstrukturer vil ogs\u00e5 kunne \u2018bygge inn\u2019 hensynet til \u00f8konomisk maktspredning. <strong><span style=\"color: #3366ff;\"><a style=\"color: #3366ff;\" href=\"https:\/\/wir2022.wid.world\/\">World Inequality Report fra 2022<\/a><\/span><\/strong> illustrerer hvorfor redusert ulikhet er viktig ogs\u00e5 i et klimaperspektiv:<\/p>\n<p style=\"padding-left: 40px;\"><strong><em>\u201cMens verdens 50 prosent fattigste faktisk har sv\u00e6rt lave utslippsniv\u00e5er, cirka 1,6 tonn CO<sub>2<\/sub> per person per \u00e5r, slipper de ti prosent rikeste ut 31 tonn og de \u00e9n prosent aller rikeste 110 tonn \u2013 per person!<\/em><\/strong><em>..<\/em>Ogs\u00e5 mange av oss som ikke h\u00f8rer til de rikeste, har et materielt forbruk som gir mange ganger st\u00f8rre utslipp enn de 50 prosent fattigste. Vi m\u00e5 derfor ogs\u00e5 redusere v\u00e5rt forbruk og omfordele rikdom til fattige. <strong>I et intervju med<\/strong>\u00a0den kjente franske \u00f8konomen, Thomas Piketty, gjengitt i Klassekampen 4. mai 2022, argumenterer Piketty for tiltak som f\u00f8rer til en slik omfordeling. <strong>Det m\u00e5 skapes politisk press for \u00e5 sikre at de ti prosent rikeste i samfunnet endrer livsstil og reduserer energiforbruket sitt. \u201c<\/strong><\/p>\n<p style=\"text-align: right;\"><span style=\"font-size: 8pt;\">Carlo Aall og Gunnar Kv\u00e5le (Klassekampen 9. sep. 22: 18): <em>Et gr\u00f8nt skifte kommer ikke med privatjet\u00a0<\/em><\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h4>(2) Spredning av \u00f8konomisk makt er n\u00f8dvendig for \u00e5 maksimere bruk av de organisasjons-former som er optimale for Sosial og Milj\u00f8messig B\u00e6rekraft<\/h4>\n<p>Fra Piketty avledet vi betydningen av kollektivt (gruppe-) eierskap i selskaper for \u00e5 bekjempe ulikhet. Spredning av \u00f8konomisk makt muliggj\u00f8r ogs\u00e5 hva Elinor Ostrom indikerte var <strong>optimale organisasjons-\u00a0 former mht. sosial og milj\u00f8messig b\u00e6rekraft<\/strong>. I v\u00e5r kontekst kan dette formuleres som f\u00f8lger:<\/p>\n<p><em>Lokalt forankret og gruppe-basert eierskap (dvs. delt eierskap, ikke privat), er den formen for eierskap som best samsvarer med sosial og milj\u00f8messig b\u00e6rekraft.<\/em><em>\u00a0<\/em><\/p>\n<p><strong>[Spredning av \u00f8konomisk makt er implisitt, b\u00e5de fordi eierskap er delt og fordi lokalt eierskap inneb\u00e6rer spredning av eierskap til mange mindre \u00f8konomiske enheter].<\/strong><\/p>\n<p>Ostrom mottok i 2009 den Svenske \u201cRiksbanks pris i \u00f8konomisk vitenskap i Alfred Nobels minne\u201d- popul\u00e6rt kalt \u2018Nobel-prisen i \u00f8konomi\u2019 for hennes forskning p\u00e5 forvaltning av felles ressurser gjennom gruppe-medlemsskap (kollektivt\/delt eierskap fremfor privat eierskap\/eindomsrett).<\/p>\n<p>Ostrom fant at b\u00e6rekraft ble styrket i situasjoner med <u>gruppe-baserte lokale bruksretts-systemer,- forutsatt klare regler for bruk og forvaltning<\/u>. Dette kan overf\u00f8res til kollektive produksjonsformer generellt s\u00e5 lenge de f\u00f8lger i Ostrom\u2019s \u00e5nd mht. reglene for virksomheten. <strong>Det sosial-og milj\u00f8messige argumentet for lokale- og medlems-baserte foretaksmodeller kan dermed oppsummeres slik:<\/strong><\/p>\n<p><em>N\u00e5r medlemmer har b\u00e5de rettigheter og plikter til \u00e5 vedlikeholde felles ressurser vil de, istedenfor \u00e5 f\u00f8le seg fremmedgjort fra produksjonen de st\u00e5r for,\u2018gjenopprette forbindelsen\u2019 til denne produksjonen. Det gir mer sannsynlighet for internalisering av sosiale rettigheter og beskyttelse av milj\u00f8et (ikke overlate ansvaret for manglende sosiale rettigheter og milj\u00f8\u00f8deleggelse til samfunnet).<\/em><\/p>\n<p>Ideellt sett forankres dette i vedtektene til selskapet\/kooperativet p\u00e5 en m\u00e5te som sikrer etterf\u00f8lgelse i samsvar med m\u00e5let om \u2018generativt eierskap\/en regenerativ \u00f8konomi\u2019:<\/p>\n<p><strong><u>\u2018Regenerativt eierskap<\/u><\/strong>\u2019 f\u00e5r vi n\u00e5r eierskaps-rettigheter integreres med finansielt, sosialt og milj\u00f8messige forvaltnings-ansvar (\u2018stewardship\u2019). P\u00e5 milj\u00f8siden snakker vi da om <strong><u>\u2018regenerativt design\u2019<\/u><\/strong>, best illustrert med <a href=\"https:\/\/epea-hamburg.com\/cradle-to-cradle\/\">vugge til vugge prinsippet<\/a> som knytter til m\u00e5lsetningen om en <strong>saktere sirkul\u00e6r \u00f8konomi<\/strong>:.<em>\u00a0<\/em><\/p>\n<p style=\"padding-left: 40px;\"><em>\u201cVekst gj\u00f8r en [fullstendig] sirkul\u00e6r \u00f8konomi umulig, selv om alle r\u00e5varer ble resirkulert og all resirkulering var 100 % effektiv. Mengden brukt materiale som kan resirkuleres vil alltid v\u00e6re mindre enn materialet som trengs for vekst. For \u00e5 kompensere for det m\u00e5 vi kontinuerlig hente ut mer ressurser.\u201d<\/em><\/p>\n<p style=\"text-align: right;\"><span style=\"font-size: 8pt;\">(Kris De Decker (2018): <a href=\"https:\/\/www.localfutures.org\/how-circular-is-the-circular-economy\/\"><strong><span style=\"color: #3366ff;\">How Circular is the Circular Economy?<\/span><\/strong><\/a> [egen oversettelse, tekst i klammer lagt til]).<\/span><\/p>\n<p><strong>Det er ikke nok \u00e5 sirkulere ressurser for \u00e5 fullf\u00f8re kretsl\u00f8pet [\u2019close the loop\u2019]. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 bremse str\u00f8mmen ved \u00e5 redusere b\u00e5de produksjon og forbruk. Derav termen <u>saktere sirkul\u00e6r\u00f8konomi.<\/u> <a href=\"#_ftn3\" name=\"_ftnref3\"><sup>[3]<\/sup><\/a><\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h4>(3)\u00a0 Det er f\u00f8rst med \u00d8konomisk Demokrati vi f\u00e5r Reelt Demokrati.<\/h4>\n<p>Vi har argumentert for at spredning av \u00f8konomisk makt er \u00f8nskelig b\u00e5de med hensyn til ulikhet og milj\u00f8. <strong>Nedenfor argumenteres det for at spredning av \u00f8konomisk makt ogs\u00e5 er \u00f8nskelig &#8211; ja faktisk n\u00f8dvendig- hvis vi skal ha et reelt og sterkt demokrati.<\/strong> \u00a0<\/p>\n<p>Vi skal senere se at hva vi kaller \u2018revitaliserte kooperativer\u2019 m\u00e5 v\u00e6re lokalt forankret for at medlemmene skal kunne identifisere seg med og aktivt v\u00e6re med \u00e5 styre virksomheten. <strong>Alts\u00e5 m\u00e5 strategier for spredning av \u00f8konomisk makt samtidig fokusere p\u00e5 lokal-\u00f8konomi og demokratisering av kapital, eierskap og styring.<\/strong> Sitatene nedenfor illustrerer dette.<\/p>\n<p style=\"padding-left: 40px;\"><em>\u00ab<\/em><em>Allerede s\u00e5 langt tilbake som i 1848, i <u>Prinsipper For Politisk \u00d8konomi<\/u>, argumenterte John Stuart Mill for at <strong>en mer demokratisk \u00f8konomi skulle bli ansett som et betingelse for et mer robust demokratisk samfunn.<\/strong> Bare hvis arbeidere hadde muligheter til \u00e5 ut\u00f8ve kontroll og egen d\u00f8mmekraft p\u00e5 arbeidsplassen, vil de kunne utvikle den \u2018aktive karakter\u2019 som v\u00e5re politiske institusjoner trenger for \u00e5 kunne fungere ordentlig.<\/em><\/p>\n<p style=\"padding-left: 40px;\"><em>Hvis vi \u00f8nsker \u00e5 leve i demokratiske samfunn, m\u00e5 vi ha demokratiske institusjoner som tillater samfunn \u00e5 forme sine lokale \u00f8konomier, og til \u00e5 ut\u00f8ve reell kontroll over m\u00e5ten disse lokale \u00f8konomier utvikler seg over tid.<\/em><em>\u00a0<\/em><\/p>\n<p style=\"padding-left: 40px;\"><strong><em>\u00c5 behandle \u00f8konomien som et slags separat teknokratisk domene hvor sentrale verdier for et demokratisk samfunn ikke gjelder, er ikke lenger godt nok.<\/em><\/strong><em> Tvert imot, \u00e5 ta demokratiet p\u00e5 alvor involverer forberedelser til \u00e5 utvide demokratiet til dypt inn i det \u00f8konomiske liv- inkludert inn til eierskap av selskaper.\u00bb<\/em><\/p>\n<p style=\"text-align: right;\"><span style=\"font-size: 8pt;\">Joe Guinan and Martin O&#8217;Neill (2020: henholdsvis 50,47): <em>The Case for Community Wealth Building\u00a0<\/em><em>\u00a0<\/em>[uthevelse lagt til,-egen oversettelse]<\/span><\/p>\n<p style=\"padding-left: 40px;\"><em>\u00abDet er umulig \u00e5 ha et virkelig demokratisk samfunn n\u00e5r institusjonene det omfattes av ikke er demokratiske. Folk ansatt p\u00e5 udemokratiske arbeidssteder, t\u00f8mmes for handlekraft, &#8211; d\u00e5rlig for demokratiet og for samfunnet som helhet.\u00bb<\/em><\/p>\n<p style=\"text-align: right;\"><span style=\"font-size: 8pt;\">Dave Darby (May 2020) <strong><span style=\"color: #3366ff;\"><a style=\"color: #3366ff;\" href=\"https:\/\/www.lowimpact.org\/the-case-for-community-wealth-building-review\/\">The case for community wealth building: review<\/a> \u00a0<\/span><\/strong>[egen oversettelse,uthevelse lagt til]<\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h3>E.\u00a0 HVORDAN MULIGGJ\u00d8RE DE SYSTEM-ENDRINGER SOM KREVES: KOLLEKTIV HANDLING<\/h3>\n<p>For ikke \u00e5 forbli schizofrene (se paragraf C) m\u00e5 vi ta i bruk verkt\u00f8y for systemendring. Men hva kan gi oss reell p\u00e5virkningskraft? Figuren nedenfor illustrerer hvorfor vi m\u00e5 agere kollektivt for \u00e5 kunne st\u00e5 imot de sterke kreftene som ikke \u00f8nsker endring.\u00a0<\/p>\n<p><em>N\u00e5r mange sl\u00e5r seg sammen, reduseres individuell risiko, forhandlings-posisjonen styrkes, og -ikke minst- potensialet for reell endring \u00f8ker. Slik vil kollektiv og egen-nytte sammenfalle.<\/em><\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-medium wp-image-127 aligncenter\" src=\"https:\/\/coopreneur.no\/wp-content\/uploads\/2023\/01\/Hvorfor-agere-kollektivt-300x212.jpg\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"212\" \/><\/p>\n<p style=\"text-align: right;\"><span style=\"font-size: 8pt;\">Image credit: <strong><span style=\"color: #3366ff;\"><a style=\"color: #3366ff;\" href=\"https:\/\/www.seedsforchange.org.uk\/workersco-ops.pdf\">https:\/\/www.seedsforchange.org.uk\/workersco-ops.pdf<\/a><\/span><\/strong><u>\u00a0 <\/u>\u201cThis work is anti-copyright.\u00a0Feel free to copy, adapt, and distribute it as long as the final work remains anti-copyright\u201d.<\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h3>F.\u00a0 DEN KOOPERATIVE TRADISJONEN ER DET BESTE UTGANGSPUNKTET FOR KOLLEKTIV HANDLING OG \u00d8KONOMISK VIRKSOMHET<\/h3>\n<p style=\"padding-left: 40px;\">[MEN ] \u00abFRA \u00c5 IVARETA BREIE FOLKELIGE OG SAMFUNNSMESSIGE INTERESSER, V\u00c6RE EN MOTMAKT, OPPTRER DE [KOOPERASJONENE] I DAG P\u00c5 SAMME M\u00c5TE OG ETTER DE SAMME PRINSIPPENE SOM PRIVATEIDE AKT\u00d8RER.\u00bb<\/p>\n<p style=\"text-align: right;\"><span style=\"font-size: 8pt;\">Bj\u00f8rgulv Braanen (Kommentar, Klassekampen, 29 april-21) <a href=\"https:\/\/klassekampen.no\/utgave\/2021-04-29\/ny-var-for-samvirketanken\">Ny v\u00e5r for samvirketanken?<\/a><\/span><\/p>\n<p><u>Den kooperative tradisjon<\/u><a href=\"#_edn1\" name=\"_ednref1\"><strong><u><sup>[i]<\/sup><\/u><\/strong><\/a> <u>[<strong>se sluttnote<\/strong>]<\/u><u> er\u00a0det beste utgangspunktet fordi:<\/u><u>\u00a0<\/u><\/p>\n<ul>\n<li>Gjennomslagskraft oppn\u00e5s best gjennom organisering i st\u00f8rre grupper.<\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li>Kooperativer er den viktigste form for selskaper hvor &#8211;<u>tradisjonellt sett<\/u>&#8211; det rent \u00f8konomiske er underordnet sosiale prinsipper og verdier.<\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li>Prinsippet om samarbeid mellom kooperativer betyr at knoppskyting til andre lokalsamfunn er viktigere enn stadig vekst i eget selskap, noe som ogs\u00e5 inneb\u00e6rer en annen m\u00e5te \u00e5 skalere p\u00e5.<\/li>\n<\/ul>\n<p><u>\u00a0<\/u><u>Likevel, kooperativene m\u00e5 revitaliseres fordi:<\/u><\/p>\n<ul>\n<li>De m\u00e5 v\u00e6re lokalt forankret for at medlemmene skal kunne identifisere seg med og aktivt v\u00e6re med \u00e5 styre virksomheten.<\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li>De m\u00e5 sikre at den sosiale, \u00f8konomisk og milj\u00f8messig forvaltning (\u2018stewardship\u2019) styrkes p\u00e5 en m\u00e5te som aktivt reduserer ulikhet og som bidrar til \u00e5 takle klimaproblemene.<\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li>De m\u00e5 jobbe for at vekst kan skje gjennom knoppskyting til andre regioner.<\/li>\n<\/ul>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h3>G.\u00a0 VERKT\u00d8Y FOR SYSTEM-ENDRING<\/h3>\n<p>Undertegnedes kursopplegg for <em>Kooperativt Sosialt Entrepren\u00f8rskap<\/em> identifiserer fem verkt\u00f8y for system-endring (i tillegg til \u00f8konomiske, sosiale og milj\u00f8messige forvaltningsforpliktelser ev. nedfelt i et selskaps vedtekter):<\/p>\n<ol>\n<li><strong>Eierskaps-design\/Spredning av Eierskap<\/strong>: <em>\u00abMens milj\u00f8bevegelsen har fokusert p\u00e5 fysiske teknologier, har den neglisjert det mer grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5let om eierskapsdesign som driver bedriftens beslutninger.\u00bb <a href=\"#_ftn1\" name=\"_ftnref1\"><sup><strong>[4]<\/strong><\/sup><\/a> <\/em>Ny eierskaps-design muliggj\u00f8r verdi-reorientering og nye former for kontroll (styring), f.eks gjennom <strong><span style=\"color: #3366ff;\"><a style=\"color: #3366ff;\" href=\"https:\/\/platform.coop\/\">Plattform Kooperativer<\/a><\/span><\/strong><u>,<\/u> \u00c5pne Kooperativer og Flerstyrte Selskaper (\u2018Multi-stakeholder Enterprises\u2019)<\/li>\n<li><strong>Demokratisering av Kapital<\/strong>: Mange lokalt forankrede finans- og organisasjonsformer, kjent fra England og USA gir muligheter til \u00e5 spre -og beholde- kapital p\u00e5 mange flere <u>lokale<\/u> hender, for eks. gjennom <em>Community Shares<\/em>,<em> Credit Unions<\/em>,<em> Land Trusts, <\/em>[<em>House-<\/em>] <em>Building Societies,<\/em> <em>Civic-Public Partnerships<\/em> og <em>Cooperative-Municipal Partnerships<\/em>.<\/li>\n<li><strong>Demokratisering av Beslutningsprosesser<\/strong>&#8211; inkl. dedikerte nettverksl\u00f8sninger som <strong><span style=\"color: #3366ff;\"><a style=\"color: #3366ff;\" href=\"https:\/\/www.loomio.org\/\">Loomio<\/a><\/span><\/strong><\/li>\n<li><strong>Copyright erstattet av \u00c5pen kilde <\/strong>(ideer, programkode, design)<\/li>\n<li><strong>Desentralisering av Produksjonsmidlene \/ Demokratisering av Produksjon<\/strong>: Design Global, Manufacture Local (DGML).<strong>*<\/strong> Styrker Lokal &amp; Sirkul\u00e6r-\u00f8konomi:<\/li>\n<\/ol>\n<p>* Ved hjelp av \u2018Computer-aided design\u2019 (CAD), kan fysiske objekter bli kodet og lest som digital informasjon. Maskiner vil s\u00e5 kunne ta denne informasjonen til \u00e5 styre produksjons-prosesser som trefresing, utskj\u00e6ring av komponenter i tre, metall og plast, 3-D printing og mye mer.<\/p>\n<p>\u00c5pen kilde-tilgjengelige og\/eller masseproduserte kretskort samt rimelige elektroniske komponenter som sensorer og \u2018actuation\u2019-komponenter (som setter i gang\/stopper en prosess for en elektrisk artikkel \/ maskin) vil s\u00e5 kunne bidra til ferdigstillelsen av et vidt perspektiv av produkter, &#8211; uavhengig av tradisjonelle fabrikker.<\/p>\n<p><strong>Dette betyr at fysiske objekter -kodet som informasjon og delt fritt p\u00e5 nettet- n\u00e5 kan bli omformet til lokal produksjon i fjerne omr\u00e5der. <\/strong>\u00c5 flytte elektroner i form av copyright-fri informasjon verden rundt er langt billigere og gir langt mindre utslipp og bruk av energi enn transport av kull, st\u00e5l og plast. <strong>Dessuten oppmuntrer det til bruk av lokale ressurser, sirkul\u00e6r-\u00f8konomi, kortere verdi-kjeder og styrking av den lokale \u00f8konomien.<\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h2>Del II\u00a0 Om Re-lokalisering av \u00d8konomien<\/h2>\n<h4>(1)\u00a0 <u>Betydningen av Re-lokalisering av \u00d8konomien for \u00e5 redusere Ulikhet<\/u><\/h4>\n<p style=\"padding-left: 40px;\"><em>\u201cF\u00f8r Uber var det i Milano, Italia, i Lyon, Frankrike, to eller tre sm\u00e5 taxi-selskaper som pleide \u00e5 konkurrere\u2026Det hadde du i alle byer i Europa. De har alle sluttet \u00e5 eksistere.<\/em><\/p>\n<p style=\"padding-left: 40px;\"><em>\u00a0<\/em><em>Det samme vil skje over hele verden. Du vil fortsatt ha sj\u00e5f\u00f8rer. Men det er den mest ufagl\u00e6rte jobben i rekken. Resten av pengene vil str\u00f8mme til Uber-aksjon\u00e6rene i Silicon Valley. <strong>S\u00e5 en stor del av det italienske BNP flyttet nettopp til Silicon Valley.<\/strong> Med disse plattformene har [the Silicon Valley] blitt som det gamle Roma. Den trekker ut penger [\u2019tribute\u2019] fra alle sine provinser &#8230;<\/em><em>\u00a0<\/em><\/p>\n<p style=\"padding-left: 40px;\"><em>Hver rubrikkannonse i Italia pleide \u00e5 g\u00e5 i en byavis. N\u00e5 g\u00e5r den til Google&#8230; Verdien flyter til de stedene i verden som kan produsere teknologiske plattformer. S\u00e5 den globale regionale ulikheten kommer til \u00e5 v\u00e6re ulik noe vi noen gang har sett.\u201d<\/em><\/p>\n<p style=\"text-align: right;\"><span style=\"font-size: 8pt;\">Charlie Songhurst, sitert i Alex Ross (2017): <em>The Industries of the Future.<\/em> [egen oversettelse, uthevelse og tekst i klammer lagt til]<\/span><\/p>\n<p>\u2018Platform Cooperativism\u2019 er et systemendrings-verkt\u00f8y som muliggj\u00f8r Re-lokalisering og \u00d8konomisk demokrati\/demokratisk eierskap:\u00a0<\/p>\n<p><em>\u00a0<\/em><em>Hva om Uber var eid og styrt av sj\u00e5f\u00f8rene? Hva om Airbnb var eid og styrt av de som faktisk leier ut?\u00a0 Si velkommen til Plattform-Kooperativene. Formelen er enkel: kombiner effektiviteten og de reduserte transaksjonskostnadene til digitale plattformer med det horisontale eierskapet og den demokratiske kontrollen som kjennetegner arbeider-eide kooperativer. <\/em>[\u2026]<\/p>\n<p>Eksempler p\u00e5 vellykkede plattformsamarbeid inkluderer <a href=\"https:\/\/modo.coop\/\">Modo<\/a>, et Canada-basert bildelings-kooperativ [et eksempel p\u00e5 en reell delings\u00f8konomi], <a href=\"https:\/\/www.stocksy.com\/service\/about\/\">Stocksy United<\/a>, et kunstnereid kooperativ som selger fotografier p\u00e5 nettet, og <a href=\"https:\/\/co-opcabs.com\/about\/\">Co-op Cabs<\/a> (Canada). Rengj\u00f8ring illustreres med <strong><span style=\"color: #3366ff;\"><a style=\"color: #3366ff;\" href=\"https:\/\/www.upandgo.coop\">Up &amp; Go Co-op<\/a> <\/span><\/strong>(New York):<\/p>\n<p style=\"padding-left: 40px;\"><em>\u201c<\/em>[som ] <em>bruker egen app for \u00e5 tiltrekke og bestille kunder p\u00e5 klassisk gig-\u00f8konomi-vis. Men mens andre bestillingstjenester kan f\u00e5 20 til 50 cent p\u00e5 dollaren for \u00e5 stille opp jobber, beholder Up &amp; Go-rengj\u00f8rere, som medeiere av co-opet, 95 cent p\u00e5 dollaren og betaler bare 5 cent for bestillingstjenester<\/em>.\u201d<\/p>\n<p style=\"text-align: right;\"><span style=\"font-size: 8pt;\">David Bollier (2021): <strong><a href=\"https:\/\/www.commonerscatalog.org\/books\/the-commoners-catalog-for-changemaking?page=95\"><span style=\"color: #3366ff;\">The Commoner&#8217;s Catalog for Changemaking<\/span><\/a><\/strong> , egen oversettelse, [se ogs\u00e5 <span style=\"color: #3366ff;\"><strong><a style=\"color: #3366ff;\" href=\"https:\/\/wiki.p2pfoundation.net\/Platform_Cooperatives\">https:\/\/wiki.p2pfoundation.net\/Platform_Cooperatives<\/a><\/strong><\/span>]<\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h4>(2)\u00a0 <u>Re-lokalisering av \u00d8konomien for Sosial og Milj\u00f8messig b\u00e6rekraft; Byenes betydning<\/u><\/h4>\n<p>Ede (2016) illustrerer byenes betydning mht. relokalisering av \u00f8konomien som \u00e9n viktig forutsetning for reell sosial og milj\u00f8messig b\u00e6rekraft:<\/p>\n<p>P\u00e5 midten av 1990-tallet estimerte Herbert Girardet Londons \u00f8kologiske fotavtrykk, og fant ut at det var 125 ganger det faktiske overflatearealet til den byen, mht. plassen den ville trenge for selv \u00e5<u>\u00a0 <\/u>produsere det innbyggerene forbrukte av ressurser og tjenester.<u> [<\/u><a href=\"http:\/\/www.gdrc.org\/uem\/footprints\/girardet.html\">www.gdrc.org\/uem\/footprints\/girardet.html<\/a><u>]<\/u><\/p>\n<p style=\"padding-left: 40px;\"><em>Estimat p\u00e5 tidspunktet for Earth Summit (Rio) i 1992 fant at 75 prosent av naturressursene som vi h\u00f8ster og utvinner fra jorden blir fraktet med lastebil, jernbane eller fl\u00f8yet til 2,5 prosent av jordens overflate, som er storby. P\u00e5 den destinasjonen <\/em>[storbyene]<em> blir 80 prosent av disse ressursene konvertert til &#8220;avfall&#8221;.<\/em><u> <\/u><\/p>\n<p style=\"text-align: right;\"><span style=\"font-size: 8pt;\"><u>(<\/u><u>Jac Smit, Urban Agriculture Network)<\/u><\/span><\/p>\n<p style=\"padding-left: 40px;\">\u00ab.. Det er viktig at vi forst\u00e5r byen som et \u00f8kosystem. Bare da kan vi takle \u2018oppf\u00f8rselen\u2019 til disse mega-organismene, og deres innvirkning utover den fysiske byen. Behovene til byboere er avhengig av omfattende eksterne forsyningslinjer, som er en stor bidragsyter til karbonutslipp. [<em>Dessuten er det mange eksempler p\u00e5 at viktige ledd i internasjonale forsyningskjeder har bidratt, &#8211; og fortsetter \u00e5 bidra- til utnyttelse av mennesker, inkludert tvangsarbeid og slavelignende forhold<\/em>].<\/p>\n<p style=\"padding-left: 40px;\"><strong>Skipsfart ansl\u00e5s \u00e5 v\u00e6re ansvarlig for 17 % av de globale utslippene innen 2050, og utrolig nok er b\u00e5de skipsfart og luftfart ekskludert fra internasjonale klimaforhandlinger p\u00e5 grunn av vanskeligheten med \u00e5 tildele utslipp til ett land.<\/strong><\/p>\n<p style=\"padding-left: 40px;\">[Mht.] den sirkul\u00e6re \u00f8konomien kan den redusere ettersp\u00f8rselen etter energi og materialer og produksjon av avfall [men bare delvis, se seksjon D (2)], <strong><em><u>men hvis en by ikke lager ting lokalt, har den virkelig en sirkul\u00e6r \u00f8konomi<\/u><\/em>? <\/strong>En ekte sirkul\u00e6r \u00f8konomi betyr \u00e5 re-lokalisere produksjonen til byene v\u00e5re, transportere mindre av varer utenfra og lage mer av det vi trenger, n\u00e5r og hvor vi trenger det.\u00bb<\/p>\n<p style=\"text-align: right;\"><span style=\"font-size: 8pt;\">Sharon Ede (December 2016): <a href=\"http:\/\/postgrowth.org\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/The-Real-Circular-Economy-Sharon-Ede-December-2016.pdf\"><strong><span style=\"color: #3366ff;\">The Real Circular Econom<\/span><\/strong>y<\/a><u>. <\/u>How Relocalising Production With Not-For-Profit Business Models Helps <br \/>Build Resilient and Prosperous Societies. [Egen tilretteleggelse til norsk. Uthevelse og tekst i klammer lagt til]<\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h3><u>Mer om Verkt\u00f8y, Forretningsmodeller og Entrepren\u00f8rskap for Re-lokalisering av \u00d8konomien<\/u><\/h3>\n<p><strong>(1)\u00a0 Erfaring fra et ti\u00e5r med Kommunal Velstands-Bygging som politisk og \u00f8konomisk strategi <\/strong><\/p>\n<p style=\"padding-left: 40px;\"><em>\u00ab[Strategier for] Velstands-bygging i byer og lokalsamfunn (\u2018Community Wealth Building\u2019) s\u00f8ker en bred spredning av eierskap til eiendom og verdier (\u2018assets\u2019). \u2018<strong>Community Wealth Building\u2019 handler s\u00e5ledes om \u00f8konomisk <u>system-endring<\/u>, men med start p\u00e5 lokalt niv\u00e5<\/strong>.\u00bb<\/em><\/p>\n<p style=\"text-align: right;\"><span style=\"font-size: 8pt;\"><em>\u00a0<\/em>Joe Guinan and Martin O&#8217;Neill (2020:2-3): <em>The Case for Community Wealth Building<\/em> [egen tilretteleggelse til norsk. Uthevelse og tekst i klammer lagt til]<\/span><\/p>\n<p style=\"padding-left: 40px;\"><em>\u00abPreston, England, en gang beskrevet som \u2018Englands selvmord-hovedstad,&#8221; var inspirert av Evergreen [USA], men bygde en mer langt-rekkende modell; i 2018 ble den, av Pricewaterhouse Coopers (PwC) og tenketanken <\/em><a href=\"https:\/\/demos.co.uk\/\"><em>Demos<\/em><\/a><em> (London), gitt betegnelsen \u2018den mest forbedrete byen i Storbritannia\u2019. <\/em><\/p>\n<p style=\"padding-left: 40px;\"><em>\u00a0<\/em><em>Det er ikke bare venstreradikale og ledere i det engelske arbeiderpartiet [Labour] som er interessert. Den konservative lederen i Rochdale vurderer hvordan han kan bygge \u2018community wealth\u2019 i sin by.\u00bb<\/em><\/p>\n<p style=\"text-align: right;\"><span style=\"font-size: 8pt;\">Marjorie Kelly and Ted Howard (2019:12): <em>The Making of a Democratic Economy. Building Prosperity for the Many, <br \/>Not Just the Few <\/em>[egen tilretteleggelse til norsk. Uthevelse, lenke og tekst i klammer lagt til]<\/span><\/p>\n<p><em>Utgangspunktet for CWB er at \u00ab<strong>ressursene, endringspunktene (\u2018levers\u2019) og verkt\u00f8yene allerede finnes i de fleste samfunn for \u00e5 begynne \u00e5 skape en mer lik, rettferdig og b\u00e6rekraftig \u00f8konomi <\/strong>\u2013 du m\u00e5 bare vite hvor og hvordan du skal lete etter dem. Enten det er lokale myndigheter, utdannings- og skolesystemer, helsevesenet, kulturinstitusjoner og ideell sektor, eller offentlige pensjonsfond og annen kollektiv kapital, <strong>ressursene til \u00e5 bygge en mer inkluderende og demokratisk \u00f8konomi er overallt rundt deg<\/strong>.\u00bb<\/em> <strong><span style=\"color: #3366ff;\"><a style=\"color: #3366ff;\" href=\"https:\/\/peoplesmomentum.com\/wp-content\/uploads\/2022\/04\/CWB_MTM_11_April.pdf\">Community wealth building. A toolkit for local councillors<\/a><\/span><\/strong> Prepared for People\u2019s Momentum by The Democracy Collaborative, April 2022<\/p>\n<p><strong>Gjennom oppbygning av lokalt forankrete og demokratiske eierskapsformer, endres ulikhets-fokuset fra omfordeling <u>alene<\/u>, til en st\u00f8rre forh\u00e5ndsfordeling av selve kildene til verdiskapning:<\/strong><\/p>\n<p style=\"padding-left: 40px;\"><em>\u201cCommunity Wealth Building er basert p\u00e5 \u00f8konomiske intervensjoner som s\u00f8ker \u00e5 gripe inn ikke [i etterkant] i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 omfordele de \u00f8konomiske gevinstene fra en skjev \u00f8konomisk modell, men ved \u00e5 rekonfigurere de institusjonelle relasjonene i \u00f8konomien for \u00e5 produsere (&#8230;) mer egalit\u00e6re resultater som en del av dens rutinemessige operasjoner og normale funksjon. Som s\u00e5dan representerer det i mikrokosmos en ny tiln\u00e6rming til en mer demokratisk \u00f8konomi.\u201d<\/em><\/p>\n<p style=\"text-align: right;\"><span style=\"font-size: 8pt;\">[Joe Guinan and Martin O&#8217;Neill (2020; 5-6): The Case for Community Wealth Building [egen tilretteleggelse til norsk. Uthevelse og tekst i klammer lagt til]<\/span><\/p>\n<p>[I sum] &#8220;..<strong>lokal \u00f8konomisk politikk kan v\u00e6re en m\u00e5te \u00e5 lage planer og modeller som prefigurerer storskala-alternativer<\/strong>.&#8221; (Joe Guinan og Martin O&#8217;Neill (ibid.viii-ix)<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>(2)\u00a0 \u00d8konomisk demokrati med sosiale og milj\u00f8messige forvaltningsforpliktelser [\u2019stewardship\u2019]:<\/strong><\/p>\n<p>Erfaringer med ulike former for demokratisk eierskap (inkludert arbeidere, kommunale og offentlig eide selskaper, sm\u00e5 og mellomstore private bedrifter, \u2018flerstyrte selskaper\u2019, \u2018Platform Cooperatives\u2019 samt ideelle selskap (i sistnevntes selskapsform betales ikke utbytte; all profitt pl\u00f8yes tilbake for selskapets drift, i samsvar med dets ideelle form\u00e5l).<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>(3)\u00a0 F<\/strong><strong>orh\u00e5ndsfordeling av kildene til verdiskaping, ikke bare omfordeling av inntekter<\/strong><\/p>\n<p><u>Desentralisering av Produksjonsmidlene<\/u> gj\u00f8r dette mulig. <em>Eksempel: DGML<\/em> (se ogs\u00e5 seksjon G):<\/p>\n<p style=\"padding-left: 40px;\"><em>\u00abProsessen er avhengig av at folk deler innovative design og kunnskap globalt p\u00e5 Internett, mens de utf\u00f8rer faktisk fysisk produksjon lokalt. Metoden brukes p\u00e5 alt fra biler <\/em>[<a href=\"https:\/\/wikispeed.com\/car\"><strong><span style=\"color: #3366ff;\">Wikispeed<\/span><\/strong><\/a>] <em>og g\u00e5rdsutstyr <\/em>[<strong><span style=\"color: #3366ff;\"><a style=\"color: #3366ff;\" href=\"http:\/\/www.opensourceecology.org\">Open Source Ecology<\/a><u> \/<\/u><a style=\"color: #3366ff;\" href=\"https:\/\/farmhack.org\/tools\">Farm Hack<\/a><\/span><\/strong><u>]<\/u><em> til m\u00f8bler<\/em> [<a href=\"https:\/\/www.opendesk.cc\/\"><strong><span style=\"color: #3366ff;\">Opendesk<\/span><\/strong><\/a>]<em>, avanserte vitenskapelige mikroskoper [e.g see <\/em><strong><span style=\"color: #3366ff;\"><a style=\"color: #3366ff;\" href=\"https:\/\/analyticalscience.wiley.com\/do\/10.1002\/was.00020417\"><em>this<\/em><\/a><\/span><\/strong><em>] og modulhus <\/em>[<a href=\"https:\/\/www.wikihouse.cc\/\">WikiHouse<\/a>] [og elektronikk-<a href=\"http:\/\/www.arduino.cc\"><strong><span style=\"color: #3366ff;\">Arduino<\/span><\/strong><\/a>]<em>. For bare kostnadene for lokal produksjon \u2013 uten \u2026lisensavgifter (..)\u2013 kan folk bygge disse tingene selv <\/em>[og] <em>tilpasse designene etter behov.\u00bb\u00a0 <\/em><\/p>\n<p style=\"text-align: right;\"><span style=\"font-size: 8pt;\"><em>\u00a0<\/em><em>David Bollier (2021): The Commoner\u2019s Catalog for Changemaking &#8211;<\/em> <strong><span style=\"color: #3366ff;\"><a style=\"color: #3366ff;\" href=\"https:\/\/www.commonerscatalog.org\/books\/the-commoners-catalog-for-changemaking?page=64\"><em>https:\/\/www.commonerscatalog.org\/books\/the-commoners-catalog-for-changemaking?page=64<\/em><\/a> \u00a0<\/span><\/strong><br \/>\u00a0[egen oversettelse, uthevelse, linker og tekst i klammer lagt til]<\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>(4) <\/strong><strong>Forretnings<\/strong><strong>modeller for sirkul\u00e6r-\u00f8konomi<\/strong>, inkl. \u2018Produkter som Tjeneste\u2019<\/p>\n<p><strong>Sirkul\u00e6r\u00f8konomien vil bare bli en realitet i n\u00e6ringslivet hvis det kan f\u00f8re til en forretningsmodell<\/strong>, fordi \u2018forretningsmodeller er den grunnleggende komponenten i bedrifter og ligger i hjertet av verdiskapingen\u2019 (Jonker et.al. 2018)<a href=\"#_ftn1\" name=\"_ftnref1\"><strong>[1]<\/strong><\/a>. Dette ble fulgt opp av Jonker og Faber i 2021 med en omfattende guide for design og implementering av nye sirkul\u00e6re forretnings-modeller.<a href=\"#_ftn2\" name=\"_ftnref2\"><strong>[2]<\/strong><\/a> Sammen med Haaker forfattet de nok en artikkel i 2022, n\u00e5 som et \u2018whitepaper\u2019 p\u00e5 oppdrag fra det Nederlandske departementet for \u00f8konomiske saker og klimapolitikk.<a href=\"#_ftn3\" name=\"_ftnref3\"><strong>[3]<\/strong><\/a><\/p>\n<h6><a href=\"#_ftnref1\" name=\"_ftn1\">[1]<\/a> Jonker, J., Kothman, I., Faber, N. and Montenegro Navarro, N. (2018). <strong><span style=\"color: #3366ff;\"><a style=\"color: #3366ff;\" href=\"https:\/\/circulareconomy.europa.eu\/platform\/sites\/default\/files\/organising_for_the_circular_economy_ebook.pdf\">Organising for the Circular Economy. A workbook for developing Circular Business Models<\/a><\/span><\/strong>. Doetinchem: OCF 2.0 Foundation.<\/h6>\n<h6><a href=\"#_ftnref2\" name=\"_ftn2\">[2]<\/a> \u00a0<a href=\"https:\/\/link.springer.com\/book\/10.1007\/978-3-030-78157-6#author-0-0\">Jan Jonker<\/a>\u00a0,\u00a0<a href=\"https:\/\/link.springer.com\/book\/10.1007\/978-3-030-78157-6#author-0-1\">Niels Faber<\/a> (2021):<strong><span style=\"color: #3366ff;\"> <a style=\"color: #3366ff;\" href=\"https:\/\/link.springer.com\/book\/10.1007\/978-3-030-78157-6\">Organizing for Sustainability. A Guide to Developing New Business Models<\/a><\/span><\/strong><\/h6>\n<h6><a href=\"#_ftnref3\" name=\"_ftn3\">[3]<\/a> Jan Jonker, Niels Faber and Timber Haaker (2022) <a href=\"https:\/\/circulareconomy.europa.eu\/platform\/sites\/default\/files\/quick-scan-circular-business-models_ebook.pdf\"><strong><span style=\"color: #3366ff;\">Quick Scan Circular Business Models Inspiration for organising value retention in loops<\/span><\/strong>.<\/a> Whitepaper, Ministry of Economic Affairs and Climate Policy, The Netherlands.<\/h6>\n<p>Accenture (2014) <a href=\"#_ftn1\" name=\"_ftnref1\"><sup>[5]<\/sup><\/a> refererer til \u2018Produkter som Tjeneste\u2019 &#8211; som en alternativ forretningsmodell til \u2018kj\u00f8pe og eie\u2019. Dette inneb\u00e6rer en leasing eller betal-for-bruk-ordning som snur opp ned p\u00e5 insentiver for produkt-holdbarhet og oppgraderingsmuligheter, -fokus flyttes fra volum til ytelse:<\/p>\n<p><em>Produsenter slutter \u00e5 tenke p\u00e5 seg selv som selgere av produkter og blir i stedet leverand\u00f8rer av tjenester, i form av varige, oppgraderbare varer. M\u00e5let deres er \u00e5 selge resultater i stedet for utstyr, ytelse og tilfredshet i stedet for motorer, vifter, plast eller kondensatorer.<\/em><\/p>\n<p><em>\u00a0<\/em>De Decker (2018) oppsummerer forretningsmodellens relevanse for sirkul\u00e6r-\u00f8konomien slik:<\/p>\n<p style=\"padding-left: 40px;\"><em>\u00abI den sirkul\u00e6re \u00f8konomien ville vi ikke lenger eie produkter, men l\u00e5ne dem. <strong>For eksempel kan en kunde betale &#8211; ikke for belysningsenheter- men for lys, mens selskapet forblir eieren av belysnings-enhetene OG betaler str\u00f8mregningen.<\/strong> Et produkt blir dermed en tjeneste, som antas \u00e5 oppmuntre bedrifter til \u00e5 forbedre levetiden og resirkulerbarheten til produktene sine.\u00bb<\/em><\/p>\n<p style=\"text-align: right;\"><span style=\"font-size: 8pt;\">(Kris De Decker (2018): <strong><span style=\"color: #3366ff;\"><a style=\"color: #3366ff;\" href=\"https:\/\/www.localfutures.org\/how-circular-is-the-circular-economy\/\">How Circular is the Circular Economy?<\/a> <\/span><\/strong>[egen oversettelse]).<\/span><\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref1\" name=\"_ftn1\"><\/a><\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref1\" name=\"_ftn1\"><\/a><\/p>\n<p>Gjennom sitt fokus p\u00e5 systeml\u00f8sninger internaliserer de risiko og avfallskostnader.<a href=\"#_ftn1\" name=\"_ftnref1\"><sup>6]<\/sup><\/a> Bevaring av [lokalt] eierskap til varer og ressurser bidrar til nasjonal ressurssikkerhet, viktig i internasjonale kriser og pandemier. <strong>Men ikke minst gir tjenesteparadigmet \u00f8kt sysselsetting<\/strong>, for n\u00e5r produkter er utformet for \u00e5 bli gjeninnlemmet i produksjonssykluser, avtar avfallet og ettersp\u00f8rselen etter arbeidskraft \u00f8ker.<a href=\"#_ftn2\" name=\"_ftnref2\"><sup>[7]<\/sup><\/a>\u00a0 Ikke bare er lokalt eierskap viktig, men ogs\u00e5 <strong>demokratisk eierskap<\/strong> som referert til i punkt 2.\u00a0\u00a0<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>(5)\u00a0 Operasjonalisering av Forvaltningsansvar gjennom Rekonfigurerte Verdikjeder:<\/strong><\/p>\n<p>Dette handler om \u00e5 bruke handlingsrommet for milj\u00f8-og sosial-kriteria i <u>EU\u2019s Anskaffelse-direktiv<\/u> og ta ansvar for egne verdikjeder- \u2018end-to-end\u2019.\u00a0<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.thefoodcommons.org\">Food Commons Fresno<\/a> er et eksempel p\u00e5 at verdikjeder kan bli rekonfigurert:<\/p>\n<p style=\"padding-left: 40px;\"><em>\u201cen ideell stiftelse som anskaffer og forvalter [\u2018stewards\u2019] jordbruksland og infrastruktur for distribusjon av mat. Den re-konfigurerte verdikjeden lar b\u00f8nder..og fiskere s\u00e5 vel som distribut\u00f8rer, \u2026forhandlere, arbeidere, forbrukere og lokalsamfunn dele fordelene som ellers ville blitt privatisert av investorer.\u201d<\/em><em>\u00a0<\/em><\/p>\n<p style=\"text-align: right;\"><span style=\"font-size: 8pt;\"><em>David Bollier (2021): The Commoner\u2019s Catalog for Changemaking <strong><span style=\"color: #3366ff;\">&#8211;<\/span><\/strong><\/em><strong><span style=\"color: #3366ff;\"><a style=\"color: #3366ff;\" href=\"https:\/\/www.commonerscatalog.org\/books\/the-commoners-catalog-for-changemaking?page=46\">https:\/\/www.commonerscatalog.org\/books\/the-commoners-catalog-for-changemaking?page=46<\/a><\/span><\/strong> [egen oversettelse, link lagt til]<\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>(6)\u00a0 Entrepren\u00f8rskap for (re-) lokalisering av \u00f8konomien.<\/strong><\/p>\n<p>Shuman 2015 bruker en analogi for \u00e5 illustrere hva vi her vil kalle <strong>\u2018entrepren\u00f8rskap for (re-) lokalisering av \u00f8konomien\u2019 <\/strong>[\u2018pollinatorbedrifter\u2019 i Schumans terminologi]:<\/p>\n<p style=\"padding-left: 40px;\"><em>&#8220;I naturen b\u00e6rer pollinatorer som bier, pollen fra plante til plante, og de vet instinktivt at sammenblandingen av disse pollenene gir n\u00e6ring til hele \u00f8kosystemet. Pollinatorvirksomheter b\u00e6rer p\u00e5 samme m\u00e5te de beste elementene fra en lokal virksomhet til en annen, og n\u00e6rer dermed alle lokale virksomheter og skaper et sunt \u00f8kosystem for gr\u00fcndere.<\/em><em>\u00a0<\/em><\/p>\n<p style=\"padding-left: 40px;\"><em>..Det som kjennetegner pollinatorbedrifter er deres kall (\u2018mission\u2019) om ikke bare \u00e5 styrke en bestemt lokal virksomhet for privat profitt, men ogs\u00e5 \u00e5 <strong>styrke hele det lokale n\u00e6ringslivet.&#8221;<\/strong><\/em><em>\u00a0<\/em><\/p>\n<p style=\"text-align: right;\"><span style=\"font-size: 8pt;\">Michael Shuman (2015:16): The Local Economy Solution. How Innovative, Self-Financing &#8220;Pollinator&#8221; Enterprises Can Grow Jobs and Prosperity [Egen oversettelse og utheving]<\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>(7)\u00a0 Str\u00f8mleverand\u00f8rer som tjener penger p\u00e5 \u00e5 selge mindre str\u00f8m.<\/strong><\/p>\n<p>I den forretningsmodellen det her refereres til er de \u00f8konomiske insentiver snudd opp-ned, noe som ogs\u00e5 har gitt mere lokale arbeidsplasser.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>(8)\u00a0 Sosialsektoren: Hvordan oppgradering av frivillige og klienter til medarbeidere -for reell samproduksjon- har gitt store offentlige besparelser. Relevans til dedikerte apper.<\/strong><\/p>\n<p>Kommunal velstandsbygging handler om deltagelse og ansvarligj\u00f8ring av egne borgere, liksom i pilotprosjektet i den engelske sosial-sektoren hvor levering av tjenester skjedde gjennom:<\/p>\n<ul>\n<li><em>et <u>gjensidig forhold mellom fagfolk, brukere og deres st\u00f8ttenettverk<\/u> (familier, venner, naboer og medborgere i lokal-samfunnet). Fagpersoner og innbyggere deler myndighet og ansvar for planlegging og st\u00f8tte. Der aktiviteter <strong>samproduseres <\/strong>p\u00e5 denne m\u00e5ten, blir b\u00e5de tjenester og nabolag langt mer effektive endrings-agenter.<\/em><\/li>\n<li><em>Fagpersoners kunnskap blir brukt som <u>katalysatorer<\/u>,- som myndiggj\u00f8r og styrker, samtidig som potensialet for <u>betydelige offentlige besparelser<\/u> \u00f8ker.<\/em><\/li>\n<li><u>Dedikerte apper<\/u> vil her kunne fungere som ytterligere effektive hjelpemidler. \u00a0<\/li>\n<\/ul>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>(9)\u00a0 Finansierings-modeller for lokal \u00f8konomi-bygging.<\/strong><\/p>\n<p>Se ref. seksjon G [under punktet \u2018Demokratisering av Kapital]<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref1\" name=\"_ftn1\"><\/a><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Fotnoter<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref1\" name=\"_ftn1\">[1]<\/a> Rory Ridley-Duff and Mike Bull (2019): <em>Understanding Social Enterprise Theory and Practice <\/em>[egen oversettelse, uthevning og tekst i klammer lagt til].<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref2\" name=\"_ftn2\">[2]<\/a> Duff and Bull, ibid. [uthevning og tekst i klammer lagt til, egen oversettelse]. Tatt fra \u2018companion website for the third edition\u2019 (for postgraduates: Crowdfunding and Investing, slide 10), <strong><span style=\"color: #3366ff;\"><a style=\"color: #3366ff;\" href=\"https:\/\/study.sagepub.com\/businessandmanagement\/resources\/ridley-duff-and-bull-understanding-social-enterprise-3e\">https:\/\/study.sagepub.com\/businessandmanagement\/resources\/ridley-duff-and-bull-understanding-social-enterprise-3e<\/a><u>\u00a0 <\/u><\/span><\/strong><\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref3\" name=\"_ftn3\">[3]<\/a> Se Paula Tej\u00f3n Carbajal (2020): <strong><span style=\"color: #3366ff;\"><a style=\"color: #3366ff;\" href=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/international\/story\/44079\/slowing-the-circular-economy\/%20:\">Slowing the circular economy<\/a><\/span><\/strong><\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref1\" name=\"_ftn1\">[4]<\/a> <em>\u00a0<\/em>[Marjorie Kelly og Ted Howard (2019: 80) The Making of a Democratic Economy. Building Prosperity for the Many, Not Just the Few [egen oversettelse, uthevning lagt til].<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref1\" name=\"_ftn1\">5]<\/a> Accenture (2014): <strong><span style=\"color: #3366ff;\"><a style=\"color: #3366ff;\" href=\"https:\/\/www.accenture.com\/t20150523T053139__w__\/us-en\/_acnmedia\/Accenture\/Conversion-Assets\/DotCom\/Documents\/Global\/PDF\/Strategy_6\/Accenture-Circular-Advantage-Innovative-Business-Models-Technologies-Value-Growth.pdf\">Circular Advantage Innovative Business Models and Technologies to Create Value in a World without Limits to Growth<\/a><\/span><\/strong><\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref1\" name=\"_ftn1\">[6<\/a> Stahel, W. (2013): <strong><span style=\"color: #3366ff;\"><a style=\"color: #3366ff;\" href=\"https:\/\/doi.org\/10.1098\/rsta.2011.0567\">Policy for material efficiency&#8211;sustainable taxation as a departure from the throwaway society<\/a>.<\/span><\/strong>\u00a0<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref2\" name=\"_ftn2\">[7]<\/a> Paul Hawken, Amory Lovins, Hunter L Lovins, (1999:16-18): <em>Natural Capitalism. Creating the next industrial revolution.<\/em> Emphasize added<em>.<\/em><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Sluttnoter<\/p>\n<p><a href=\"#_ednref1\" name=\"_edn1\">[i]<\/a> OM KOOPERATIVER<\/p>\n<p style=\"padding-left: 40px;\"><em>\u201cKooperativer er beskrevet som den eneste formen for selskap med en klar entrepren\u00f8riell komponent der underordningen av det \u00f8konomiske til det sosiale er iboende i organisasjonens logikk og vanligvis er lovbestemt.\u201d <\/em><\/p>\n<p style=\"text-align: right;\"><span style=\"font-size: 8pt;\"><em>\u00a0<\/em>[Tim Mazzarol, Sophie Reboud, Elena Mamouni Limnios, Delwyn Clark and Edward Elgar (ed.) (2014: 11):<em> <br \/>Research Handbook on Sustainable Co-operative Enterprise. Case Studies of Organisational Resilience in the Co-operative Business Model<\/em> [uthevelse lagt til].\u00a0<\/span><\/p>\n<p>Dette gjenspeiles i de 7 veiledende prinsippene for kooperativer, oppsummert som f\u00f8lger:<\/p>\n<ol>\n<li>Frivillig, \u00e5pent medlemskap.<\/li>\n<li>Demokratisk eierskap: hvert medlem- \u00e9n stemme [ansvar ovenfor felles medlemmer, ikke fjernt-boende aksjeiere].<\/li>\n<li>\u00d8konomisk deltakelse: Medlemmene bidrar med kapital til kooperativet.<\/li>\n<li>Selvstyre og uavhengighet: Dersom avtaler inng\u00e5s med andre eller kapital innhentes utenfra, vil dette skje p\u00e5 vilk\u00e5r som sikrer medlemmene demokratisk kontroll og bevarer samvirkets uavhengighet.<\/li>\n<li>Utdanning, oppl\u00e6ring og uavhengighet: Kooperativer s\u00f8rger for utdannelse og oppl\u00e6ring av medlemmer og tillitsvalgte, ledere og ansatte, slik at de kan bidra effektivt til utviklingen av sine organisasjoner.<\/li>\n<li>Samarbeid mellom kooperativer: Bevegelsen styrkes best ved \u00e5 samarbeide gjennom andre lokale, nasjonale, regionale og internasjonale kooperative strukturer.<\/li>\n<li>Ansvar for lokalsamfunnet: Kooperativer arbeider for b\u00e6rekraftig utvikling av sine lokalsamfunn gjennom retningslinjer godkjent av medlemmene.<\/li>\n<\/ol>\n<p>Disse prinsippene er i mange tilfeller blitt utvannet hvor profitthensyn har blitt dominerende.<\/p>\n<div id=\"52AD2192_191A_4A25_6BDF_CC50FCFD217A\">\u00a0<\/div>\n<div id=\"52AD2192_191A_4A25_6BDF_CC50FCFD217A\">\u00a0<\/div>\n<div id=\"52AD2192_191A_4A25_6BDF_CC50FCFD217A\">\u00a0<\/div>\n<div id=\"52AD2192_191A_4A25_6BDF_CC50FCFD217A\">\u00a0<\/div>\n<div id=\"52AD2192_191A_4A25_6BDF_CC50FCFD217A\">\u00a0<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Vi trenger en\u00a0System-tiln\u00e6rming til Demokrati, Ulikhet &amp; Klima\u00a0 &#8220;Samfunnet har for lenge siden demokratisert det politiske styresettet, men vi har aldri demokratisert \u00f8konomien.&#8221; [Marjorie Kelly and Ted Howard (2019: xiii): The Making of a Democratic Economy. Building Prosperity for the Many, Not Just the Few] \u00abDet vi savner i dag, er at spesielt de gr\u00f8nne [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-120","page","type-page","status-publish","hentry"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v24.7 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>En System-tiln\u00e6rming - Coopreneur<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/en-system-tilnaerming\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"en_GB\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"En System-tiln\u00e6rming - Coopreneur\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Vi trenger en\u00a0System-tiln\u00e6rming til Demokrati, Ulikhet &amp; Klima\u00a0 &#8220;Samfunnet har for lenge siden demokratisert det politiske styresettet, men vi har aldri demokratisert \u00f8konomien.&#8221; [Marjorie Kelly and Ted Howard (2019: xiii): The Making of a Democratic Economy. Building Prosperity for the Many, Not Just the Few] \u00abDet vi savner i dag, er at spesielt de gr\u00f8nne [&hellip;]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/en-system-tilnaerming\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Coopreneur\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/coopreneur.no\/wp-content\/uploads\/2023\/01\/Hvorfor-agere-kollektivt-300x212.jpg\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Estimated reading time\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"26 minutes\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/en-system-tilnaerming\/\",\"url\":\"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/en-system-tilnaerming\/\",\"name\":\"En System-tiln\u00e6rming - Coopreneur\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/coopreneur.no\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/en-system-tilnaerming\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/en-system-tilnaerming\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/coopreneur.no\/wp-content\/uploads\/2023\/01\/Hvorfor-agere-kollektivt-300x212.jpg\",\"datePublished\":\"2023-01-06T11:33:38+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/en-system-tilnaerming\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"en-GB\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/en-system-tilnaerming\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"en-GB\",\"@id\":\"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/en-system-tilnaerming\/#primaryimage\",\"url\":\"\",\"contentUrl\":\"\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/en-system-tilnaerming\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\/\/coopreneur.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"En System-tiln\u00e6rming\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/coopreneur.no\/#website\",\"url\":\"https:\/\/coopreneur.no\/\",\"name\":\"Coopreneur\",\"description\":\"Cooperative Social Entrepreneurship\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/coopreneur.no\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/coopreneur.no\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"en-GB\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/coopreneur.no\/#organization\",\"name\":\"Coopreneur\",\"url\":\"https:\/\/coopreneur.no\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"en-GB\",\"@id\":\"https:\/\/coopreneur.no\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/coopreneur.no\/wp-content\/uploads\/2023\/01\/cropped-ic_launcher2-playstore.png\",\"contentUrl\":\"https:\/\/coopreneur.no\/wp-content\/uploads\/2023\/01\/cropped-ic_launcher2-playstore.png\",\"width\":512,\"height\":512,\"caption\":\"Coopreneur\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/coopreneur.no\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"En System-tiln\u00e6rming - Coopreneur","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/en-system-tilnaerming\/","og_locale":"en_GB","og_type":"article","og_title":"En System-tiln\u00e6rming - Coopreneur","og_description":"Vi trenger en\u00a0System-tiln\u00e6rming til Demokrati, Ulikhet &amp; Klima\u00a0 &#8220;Samfunnet har for lenge siden demokratisert det politiske styresettet, men vi har aldri demokratisert \u00f8konomien.&#8221; [Marjorie Kelly and Ted Howard (2019: xiii): The Making of a Democratic Economy. Building Prosperity for the Many, Not Just the Few] \u00abDet vi savner i dag, er at spesielt de gr\u00f8nne [&hellip;]","og_url":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/en-system-tilnaerming\/","og_site_name":"Coopreneur","og_image":[{"url":"https:\/\/coopreneur.no\/wp-content\/uploads\/2023\/01\/Hvorfor-agere-kollektivt-300x212.jpg","type":"","width":"","height":""}],"twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Estimated reading time":"26 minutes"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/en-system-tilnaerming\/","url":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/en-system-tilnaerming\/","name":"En System-tiln\u00e6rming - Coopreneur","isPartOf":{"@id":"https:\/\/coopreneur.no\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/en-system-tilnaerming\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/en-system-tilnaerming\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/coopreneur.no\/wp-content\/uploads\/2023\/01\/Hvorfor-agere-kollektivt-300x212.jpg","datePublished":"2023-01-06T11:33:38+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/en-system-tilnaerming\/#breadcrumb"},"inLanguage":"en-GB","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/en-system-tilnaerming\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"en-GB","@id":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/en-system-tilnaerming\/#primaryimage","url":"","contentUrl":""},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/en-system-tilnaerming\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/coopreneur.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"En System-tiln\u00e6rming"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/coopreneur.no\/#website","url":"https:\/\/coopreneur.no\/","name":"Coopreneur","description":"Cooperative Social Entrepreneurship","publisher":{"@id":"https:\/\/coopreneur.no\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/coopreneur.no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"en-GB"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/coopreneur.no\/#organization","name":"Coopreneur","url":"https:\/\/coopreneur.no\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"en-GB","@id":"https:\/\/coopreneur.no\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/coopreneur.no\/wp-content\/uploads\/2023\/01\/cropped-ic_launcher2-playstore.png","contentUrl":"https:\/\/coopreneur.no\/wp-content\/uploads\/2023\/01\/cropped-ic_launcher2-playstore.png","width":512,"height":512,"caption":"Coopreneur"},"image":{"@id":"https:\/\/coopreneur.no\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/120","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=120"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/120\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=120"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}