{"id":1012,"date":"2024-02-02T12:12:23","date_gmt":"2024-02-02T11:12:23","guid":{"rendered":"https:\/\/coopreneur.top\/?page_id=1012"},"modified":"2024-11-09T17:20:07","modified_gmt":"2024-11-09T17:20:07","slug":"the-commons-en-introduksjon","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/the-commons-en-introduksjon\/","title":{"rendered":"Allmenninger & Selvstyrte Interesse-fellesskap"},"content":{"rendered":"

Et system for forvaltning av felles ressurser; Introduksjon til ‘the Commons’<\/em><\/h2>\n

 <\/p>\n

\u2018The Commons\u2019 -Fellesskapets Allmenninger\u2019, er, i videste forstand, et system for forvaltning av felles ressurser . En allmenning oppst\u00e5r n\u00e5r en gruppe eller et lokalsamfunn bestemmer seg for \u00e5 skape eller utvikle ressurser i felleskap.<\/em><\/p>\n

David Bollier<\/strong><\/a><\/span> definerer \u2018the Commons\u2019 som: \u2018Et sosialt system for langsiktig forvaltning (‘<\/strong>stewardship<\/span>‘) <\/strong>av ressurser som sikrer felles verdier og identitet.\u2019 <\/em><\/p>\n

Denne identiteten (\u2018community identity\u2019) kan v\u00e6re basert p\u00e5 geografi, som i et lokal-samfunn\/region, men ogs\u00e5 innebefatte interesse-fellesskap som kan v\u00e6re alt fra lokale til globale [sistnevnte oftest digitale] nettverk p\u00e5 ulike geografiske niv\u00e5). Punktene nedenfor summerer opp sentrale karakteristika.<\/p>\n

    \n
  1. \u2018The Commons\u2019 kan oversettes med \u00abFellesskapets\u2019 Allmenninger\u00bb; luft, vann, land, kunnskaps-og digitale allmenninger, urbane og helse-allmenninger, osv.<\/li>\n
  2. Opprinnelig stammer \u2018Commons\u2019 -begrepet fra middelalderen: hvordan lokalsamfunn brukte og forvaltet land og ressurser som allmenninger,- for felles bruk og utnyttelse.<\/li>\n
  3. Allmenninger gir ikke mening om de st\u00e5r alene: \u2018No Commons without Commoning\u2019: Commoning\u2019 betegner rett og slett bruk av allmenningen. Commons kan dermed beskrives som et \u2018bruker-felleskap\u2019 for fysiske og digitale allmenninger, med delte ressurser og egne regler\/normer for bruk av allmenningen(e)<\/strong>. Commons representerer synergien av ressurser, bruker-samfunn og regler for felles styring og forvalting av allmenningen(e)<\/u>.<\/li>\n
  4. Det er ingen faste regler for hva som kan v\u00e6re en allmenning: En allmenning oppst\u00e5r n\u00e5r en gruppe eller et lokalsamfunn bestemmer seg for \u00e5 skape eller utvikle ressurser i felleskap.<\/em><\/em><\/li>\n
  5. Likesom b\u00f8nder er avhengige av vanning, og \u00e5kre, er digitale samfunn avhengige av nettverks-infrastruktur og digitale enheter for tilgang og samhandling. Pga. eierskap, kontroll og \u00f8konomi, er imidlertid mange utestengt fra denne samhandlingen.<\/li>\n
  6. Digitale allmenninger kjemper mot privatisering av informasjon og kunnskap. Co-operative former trengs for \u00e5 komplementere propriet\u00e6re plattformer som Facebook, Uber, Airbnb og Mechanical Turk. Disse s\u00e5kalte \u2018delings-\u00f8konomi\u2019-selskapene privatiser og kommersialiserer fruktene av sosialt samarbeid.<\/li>\n
  7. Et hovedprinsipp for kunnskaps-allmenninger er oppgivelse av tradisjonell copyright; Eksempelvis kan en lisens bety at: Ingen tillatelse kreves. Videre: Ingen lisens trengs for \u00e5 studere, bruke, endre og videreformidle et forbedret arbeid- med den eneste betingelsen at alt fremtidig arbeid som bygger p\u00e5 det opprinnelige, forblir i kunnskaps- allmenningen- tilgjengelig for alle.<\/li>\n
  8. Verkt\u00f8y for digital design (computer-aided design tools-CAD) koder fysiske objekter som informasjon, noe som muliggj\u00f8r at design og \u2018produksjons-oppskrift\u2019 fritt kan deles over nettet,-en praksis kalt \u2018open source hardware\u2019. Dette gir igjen mulighet for visjonen \u2018Skap Globalt, Produser Lokalt\u2019<\/em>: Global design kan n\u00e5 bli omformet til lokal produksjon i fjerne omr\u00e5der. Patent, frakt og energi-kostnader reduseres og bruk av n\u00e6rt tilgjengelige materialer styrker den lokale \u00f8konomien.<\/li>\n<\/ol>\n

    Begrepet har levd i skyggen p\u00e5 grunn av den konvensjonelle \u00f8konomiens begrensede antagelser, med fokus p\u00e5 individ fremfor det kollektive. Markedsperspektivet viser ogs\u00e5 liten interesse for \u2018eksternaliteter\u2019 (forurensing, sosiale forstyrrelser, kostnader b\u00e5ret av fremtidige generasjoner), og den ser bort fra \u2018utenforliggende\u2019 variabler som moral og sosiale normer. \u00a0<\/em><\/p>\n

    [David Bollier (2002): Reclaiming the Commons<\/a>, egen oversettelse]<\/span><\/p>\n

    <\/h3>\n

    Bakgrunn;<\/span>\u00a0 Allmenningenes (\u2018the Commons\u2019) tilbakekomst<\/span><\/strong><\/h3>\n

    \u00ab\u00a0Fellesgoder og allmenninger er blitt popul\u00e6re begreper i Europa. Studier av felles forvaltning avkler myten om at privatiseringen gir mest effektiv bruk av ressurser. Samtidig s\u00e5r begrepene ogs\u00e5 tvil om statens rolle, p\u00e5 godt og vondt.<\/em><\/h3>\n

    EFFEKTIVE ALLMENNINGER<\/em><\/p>\n

    April 1985, Annapolis, USA. Akademikere fra hele verden er samlet p\u00e5 en konferanse\u2026 for \u00e5 presentere sin forskning om the commons<\/u>, allmenningene<\/u>. Termen refererer p\u00e5 denne tiden som oftest bare til en gammel historie om hvordan beiteomr\u00e5der forvaltet i fellesskap ble forvandlet til inngjerdede privateiendommer <\/strong>ved inngangen til den industrielle \u00e6ra. \u00a0[\u2018Den f\u00f8rste Inngjerdingen\u2019]<\/strong><\/em><\/p>\n

    ..Forskerne i Annapolis plukker opp tr\u00e5den fra denne historien og viser at det fortsatt finnes steder i verden der land, fiske og skog blir forvaltet som allmenninger<\/u>, det vil si felles ressurser som samfunnene forvalter i fellesskap.<\/strong><\/em><\/p>\n

    ..I 1990 sammenfattet \u00f8konomen Elinor Ostrom hovedfunnene i forskningen (..) Hun framhever spesielt de institusjonelle vilk\u00e5rene som gj\u00f8r det mulig \u00e5 etablere varige allmennings-systemer. Hun viser at en allmenning ikke kan eksistere over tid uten regler for bruken, og understreker at disse reglene kan lages og h\u00e5ndheves av fellesskapene uten statlig makt (..) For dette arbeidet ble Ostrom i 2009 tildelt Sveriges Riksbanks pris i \u00f8konomisk vitenskap i Alfred Nobels minne (\u00abNobelprisen i \u00f8konomi\u00bb).<\/em><\/p>\n

    DEN ANDRE INNGJERDINGEN<\/em><\/p>\n

    I Italia oppsto det en ny politisk interesse for fellesgoder etter at en kommisjon som Romano Prodis regjering hadde oppnevnt leverte sin rapport i 2008. Kommisjonen ble ledet av juristen Stefano Rodot\u00e0 og foreslo \u00e5 definere fellesgoder<\/u> som \u00abdet som er n\u00f8dvendig for \u00e5 ut\u00f8ve grunnleggende rettigheter og for fri personlig utvikling\u00bb.<\/em><\/p>\n

    Rapporten understreket at statusen til de som har rett p\u00e5 disse godene \u2013 om \u00abeierne\u00bb er offentlige eller private juridiske personer – ikke har noe \u00e5 si. Kommisjonen insisterer derimot p\u00e5 at ressursene m\u00e5 forvaltes med utgangspunkt i at de skal legge til rette for \u00e5 ut\u00f8ve en rettighet.<\/em><\/p>\n

    \u00c5 definere vann som et \u00abfellesgode\u00bb betyr dermed at uansett hvem som organiserer vann-forsyningen, m\u00e5 de s\u00f8rge for at alle f\u00e5r adgang til rent drikkevann i tilstrekkelige mengder. <\/em><\/p>\n

    I kj\u00f8lvannet av Rodot\u00e0-kommisjonen har flere sosiale og politiske bevegelser i Italia brukt begrepet fellesgode for \u00e5 kritisere en privat sektor og en nyliberal stat som ikke klarer \u00e5 tilfredsstille grunnleggende kollektive behov. <\/strong><\/em><\/p>\n

    I en folkeavstemning i juni 2011 stemte 25 millioner italienere (95,3 prosent av stemmene) mot privatisering av lokal offentlig vannforsyning.<\/em><\/p>\n

    Gjenoppdagelsen av allmenningene begrenser seg ikke til naturressurser. 1983 la den unge informatikeren Richard Stallman ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) ut en oppfordring p\u00e5 en diskusjonsgruppe p\u00e5 Usenet hvor han foreslo \u00e5 utvikle et operativsystem til fri bruk. Slik oppsto bevegelsen for fri programvare som en reaksjon mot en programvare-industri hvor dataprogrammer ble gjort til vanlige varer underlagt opphavsrett og restriktive bruksvilk\u00e5r.<\/em><\/p>\n

    Bevegelsen vil ikke at datakode skal ses som en privat akt\u00f8rs eksklusive eiendom, men snarere som en fritt tilgjengelig ressurs som alle kan bidra til \u00e5 utvikle. Mange digitale allmenninger har plukket opp disse prinsippene om \u00e5penhet og deling, og bruker dem til \u00e5 lage leksikon (Wikipedia) og databaser (…) De ulike allmenningsforkjemperne retter alle samme kritikk mot eksklusiv privateiendom.<\/em><\/p>\n

    (..) Digitale allmenninger skal motvirke privatisering av informasjon og kunnskap, en privatisering som har blitt s\u00e5 omfattende at flere jurister snakker om en \u00abandre inngjerding.\u00bb <\/strong><\/em><\/p>\n

    \u00a0<\/strong>VERKEN OFFENTLIG ELLER PRIVAT<\/em><\/p>\n

    Almenningene er slik sett en spydspiss i hjertet av nyliberalismens sentrale institusjoner<\/strong>. De angriper troen p\u00e5 at mer privat eierskap vil gi st\u00f8rre \u00f8konomisk effektivitet. Arbeidene til Ostrom har avkreftet denne hypotesen, samtidig som stadig flere felles forvaltede ressurser motsier den i praksis.<\/em><\/p>\n

    N\u00e5r det dreier som om fysiske ressurser bygger allmenningene ofte p\u00e5 ulike typer kollektivt eierskap, for eksempel kooperativer. Digitale allmenninger er beskyttet av spesifikke lisenser som forhindrer de klassiske formene for opphavsrett og \u00e5pner for fri bruk av kollektive kreasjoner (..)<\/em><\/p>\n

    Almenningsforkjemperne utfordrer privat eierskap, men de kritiserer ogs\u00e5 statens salg av offentlig eiendom og liberaliseringer.<\/strong> Gir offentlig eierskap virkelig st\u00f8rre garantier enn privat eierskap, n\u00e5r staten fritt kan selge unna ressurser for \u00e5 f\u00e5 balanse i regnskapet? Er offentlig eierskap da ikke annet enn en overf\u00f8ring av privat eiendom til en akt\u00f8r som ikke n\u00f8dvendigvis handler i allmennhetens interesse?<\/em><\/p>\n

    (..) Allmenningene inviterer til \u00e5 revurdere forbindelsen mellom markedssf\u00e6ren, statens oppgaver og det som kan overlates til fellesskapets frie selvorganisering.<\/strong>\u00bb<\/em><\/p>\n

    Utdra<\/em>g fra S\u00e9bastien Broca (Desember 2016): Hverken stat eller kapital\u00a0 <\/em><\/strong>Le Monde Diplomatique, Norsk utgave, oversatt av redaksjonen (uthevelse og tekst i klammer lagt til)<\/u><\/span><\/div>\n

    <\/h3>\n

     <\/p>\n

    \u2018The Commons\u2019 som alternativ tolkningsramme<\/em><\/span><\/h3>\n

    If\u00f8lge Bollier og Helfrich 2019, vil en relasjonell<\/u><\/strong> forst\u00e5else av verden<\/strong><\/u> f\u00f8re til nye m\u00e5ter \u00e5 tenke verdi p\u00e5<\/strong> [relasjonell = forhold til, lokalitet, forbindelse, (\u00e5rsaks)sammenheng, samh\u00f8righet]:<\/p>\n

    \u201c.. organisert fellesskap handler f\u00f8rst og fremst om \u00e5 skape og opprettholde relasjoner \u2013 mellom mennesker i sm\u00e5 og store samfunn og nettverk, mellom mennesker og den ikke-menneskelige verden, og mellom oss og tidligere og fremtidige generasjoner. Denne relasjonelle forst\u00e5elsen av verden (..) hjelper oss ogs\u00e5 \u00e5 fri oss fra standard \u00f8konomiske og politiske rammer, og fra altfor \u00f8konomisk-og ressursbaserte forst\u00e5elser som ikke klarer \u00e5 uttrykke fellesskapets sosiale dynamikk<\/em>.<\/p>\n

    Felles form\u00e5l og verdier<\/u><\/em><\/strong> [er] livsnerven til ethvert fellesskap. Uten dem mister \u2018Commons\u2019 sin sammenheng og vitalitet. Men felles form\u00e5l og verdier kan bare oppst\u00e5 n\u00e5r mennesker bidrar fra sin egen lidenskap og engasjement, kobler til hverandre og deler visse erfaringer. <\/em><\/p>\n

    \u00a0<\/em>…[Men] bare \u00e5 erkl\u00e6re felles form\u00e5l og verdier er som \u00e5 plante et tre og ikke vanne det<\/strong>. Felles form\u00e5l og verdier m\u00e5 dyrkes gjennom kollektiv refleksjon, tradisjoner, feiringer og deltakelse i alle typer aktiviteter. Alt dette kan bidra til \u00e5 styrke gjensidige forpliktelser. (..) Det mest nyttige sp\u00f8rsm\u00e5let er ikke, hva trenger vi? Det er, hva har vi? Hva er mulig med det som er tilgjengelig her og n\u00e5?<\/u><\/strong>\u201d<\/u><\/em><\/p>\n

    Bollier & Helfrich (2019:93, 103-104): Free Fair and Alive. The Insurgent Power of The Commons<\/em>\u00a0[egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]<\/span><\/p>\n

    Thackara siterer Bollier: \u00abVi vet alle at \u2018the commons\u2019 handler om forvaltning av ressurser, (..) men det handler ogs\u00e5 om \u00e5 v\u00e6re vertskap for mennesker. Ikke “administrere” dem eller “organisere” dem, men slippe l\u00f8s deres evne til \u00e5 selvorganisere seg p\u00e5 kreative, konstruktive, humane m\u00e5ter<\/strong>.\u00bb<\/p>\n

    \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 John Thackara (2015:149): How to Thrive in the Next economy.<\/span><\/p>\n

    Dette bringer opp sp\u00f8rsm\u00e5let om organisering og styring. For \u2018the commons\u2019 er dette n\u00f8kkel-begreper:<\/p>\n