<\/p>\n
“Jord\u00f8kolog Dr. Christine Jones laget begrepet \u2018den flytende karbon-veien\u2019 for \u00e5 beskrive hvordan planter [gjennom fotosyntesen] <\/em>forvandler vann, luft og sol til oppl\u00f8selige karbohydrater (flytende karbon) og som byttes med n\u00e6rings-stoffer de f\u00e5r fra de underjordiske akt\u00f8rene i jord-plante-n\u00e6ringsnettet.\u201d <\/em>(Mays 2020:17)<\/p>\n Likevel, regenerativt landbruk kan v\u00e6re ekstremt l\u00f8nnsomt sett i forhold til konvensjonellt landbruk. <\/strong>L\u00f8nning refererer bl.a. til Singing Frogs Farm<\/a><\/span><\/strong> i det nordlige California, USA: \u00a0\u00ab[som] produserer (..) gr\u00f8nnsaker for 100.000 dollar. pr. acre (pr. 4 da). Gjennomsnittsg\u00e5rden i Amerika ligger til sammenligning p\u00e5 <\/em>1.700 dollar pr. acre, mens snittet i det avlingsrike California er 14.000.\u00bb <\/em>(L\u00f8nning 2017:171)<\/p>\n Men som Jones uttrykker det:\u00abDet er ikke s\u00e5 mye snakk om hvor mye karbon som kan bli lagret (\u2018sequestred\u2019) med hvilke metoder [ulike former for regenerativt landbruk] og p\u00e5 noen spesielle plasser, men heller hvor mye jord som lagrer karbon. Hvis alt landbruk, hager og offentlig land var nettolagre (\u2018net sinks\u2019) for karbon, kunne vi enkelt redusere nok CO2<\/sub> til \u00e5 motvirke utslipp fra fossil forbrenning.\u00bb <\/em>(Jones 2017) <\/em><\/p>\n L\u00f8nning fremhever de mindre kapitalkravene og lav-teknologiske aspektene med denne formen for karbonlagring (spesielt, kan vi legge til, sammenlignet med den h\u00f8y-teknologiske, kapital-krevende \u2018CCS\u2019-teknologien (fanging og lagring av karbon i reservoarer):\u00abDet virkelig spennende med dette [karbonlagring i jord] er likevel at vi ikke snakker om ekspert-kunnskap. Det er heller ikke snakk om dyr og avansert teknologi. Dette er kunnskap vi vi i alle i utgangspunktet kan oppn\u00e5, og det er tiltak vi alle kan praktisere. I st\u00f8rre eller mindre skala.\u00bb <\/em>(L\u00f8nning 2019:220)<\/p>\n <\/p>\n Kilder:<\/p>\n Trond Ivar Qvale, Regenerativt Norge, Medforfatter: Marianne Sletsj\u00f8e, NLR \u00d8stafjells (3. mai 2022): Regenerativt landbruk \u2013 hva er det<\/span>?<\/a><\/strong><\/p>\n Daniel Mays (2020): The No-Till Organic Vegetable Farm<\/p>\n Dag J\u00f8rund L\u00f8nning (2019): Jordboka II<\/p>\n Christine Jones, Phd (2013): From light to life: restoring farmland soils<\/strong><\/a><\/span><\/p>\n Dr. Christine Jones (2017) Soil Restoration: 5 Core Principles<\/a><\/strong><\/span><\/p>\n Dorn Cox with Courtney White (2023): The Great Regeneration<\/p>\n <\/p>\n “Tenk deg at det var en prosess som kunne:<\/strong><\/p>\n Heldigvis, prosessen finnes. Den kalles fotosyntese.* Du m\u00e5 bare la den realisere potensialet sitt.\u201d\u00a0 <\/strong><\/p>\n \u00a0<\/strong>Christine Jones, PhD (2018): Light<\/strong> Farming: Restoring carbon, organic nitrogen and biodiversity to agricultural soils<\/strong><\/a> <\/span>[<\/strong>egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]<\/span><\/p>\n (*) “I mirakelet som er fotosyntese (..) kombineres karbondioksid (CO2<\/sub>) fra luften og vann (H2<\/sub>O) fra jorda for \u00e5 fange lysenergi og transformere den til biokjemisk energi i form av enkle sukkerarter [karbonforbindelser] .”<\/p>\n (Jones, ibid. [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til])<\/span><\/p>\n<\/div>\n “V\u00e5r krise med overfl\u00f8dig atmosf\u00e6risk CO2 <\/sub>er reell og presserende. Men ved \u00e5 fokusere v\u00e5r innsats (..) p\u00e5 den atmosf\u00e6riske komponenten (…) ser vi bare halve bildet.<\/strong> Den andre delen av historien er at mye av det gamle karbonet som svever i atmosf\u00e6ren er ment \u00e5 v\u00e6re nede i jorda.<\/p>\n [Vi trenger karbonet nede i jorda fordi<\/u>:]<\/p>\n “Karbon er valutaen for de fleste transaksjoner i og mellom levende ting. Ingen steder er dette mer tydelig enn i jorda. Karbon er det som gir fruktbarhet til jorda og som opprettholder plante- og mikrobielt liv <\/strong>[mikro-organismene i jorda]. Jord som er rik p\u00e5 karbon holder p\u00e5 vann som en svamp.” <\/strong><\/p>\n Christine Jones, sitert i Judith D. Schwartz (2013:11-12): Cows Save The Planet and Other Improbable ways of Restoring Soil to Heal the Earth [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]<\/span><\/p>\n [Schwarts f\u00f8lger opp videre i sin 2013-bok:]<\/p>\n \u00abHvordan bygger du karbon i jorda? Ved \u00e5 reversere prosessene som f\u00f8rte til karbonutslippet til atmosf\u00e6ren.<\/strong> Olje, kull og gass representerer en kilde til utslipp, men over tid har den st\u00f8rste synderen v\u00e6rt landbruket.<\/strong> Siden rundt 1850 har dobbelt s\u00e5 mye atmosf\u00e6risk karbondioksid stammet fra jordbrukspraksis som fra brenning av fossilt brensel (rollene krysset rundt 1970).<\/em><\/p>\n \u00a0<\/strong>I l\u00f8pet av de siste 150 \u00e5rene har mellom 50 og 80 prosent av organisk karbon i matjorden g\u00e5tt tapt i luftutslipp. Motgiften mot denne raske oksidasjonen er regenerativt jordbruk<\/u><\/strong>: \u00e5 bearbeide jorden med m\u00e5l om \u00e5 bygge matjord, oppmuntre til vekst av dypt rotfestede planter og \u00f8ke det biologiske mangfoldet.<\/em><\/p>\n Dette snur opp ned p\u00e5 den konvensjonelle tiln\u00e6rmingen til jordbruk: I stedet for \u00e5 fokusere p\u00e5 dyrking av planter, er intensjonen \u00e5 dyrke jordlivet <\/strong>[dvs. livet i jordsmonnet\/\u2019the soil\u2019]. “Karbonb\u00f8nder” hevder at mens du bygger karbonniv\u00e5er, vil resten \u2013produktivitet, plante-mangfold og motstandskraft <\/strong>(..) \u2013 f\u00f8lge etter.<\/strong> ” [Men merk at Jones 2018 kvalifiserer dette utsagnet nedenfor med at flertallet av mikrober som er involvert i n\u00e6ringsopptak er \u2018planteavhengige\u2019<\/u><\/strong>. S\u00e5 selv med fokus p\u00e5 livet under jorda, er det med et sterkt sideblikk p\u00e5 hvordan plantene kan optimalisere \u2018jord-plante n\u00e6ringsnettverket\u2019.<\/strong><\/em>]<\/p>\n Judith D. Schwartz (2013:12-13): Cows Save The Planet and Other Improbable ways of Restoring Soil to Heal the Earth [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]<\/span><\/p>\n<\/div>\n Regenerering av matjord er kritisk for \u00e5 reversere tap av dyrket mark og den negative p\u00e5virkningen p\u00e5 menneskers og dyrs helse. I f\u00f8lge Jones 2018:<\/p>\n \u201c<\/strong>30 % av verdens jordbruksland [er] forlatt de siste 40 \u00e5rene p\u00e5 grunn av jordforringelse. Med verdensbefolkningen sp\u00e5dd \u00e5 toppe n\u00e6r 10 milliarder i 2050, har behovet for jordrestaurering aldri v\u00e6rt mer presserende.<\/p>\n \u00a0(Jones, ibid. egen oversettelse, utheving, kulepunkter og tekst i klammer lagt til)<\/span><\/p>\n Mikron\u00e6ringsstoffenes betydning for jordhelse, -og for v\u00e5r helse- utdypes av Montgomery:<\/p>\n<\/div>\n \u201cMikron\u00e6ringsstoffer \u2013 som kobber, magnesium, jern og sink \u2013 er blant elementene som er avgj\u00f8rende for \u00e5 bygge fytokjemikalier, enzymer og proteiner i planter som er sentrale for deres helse og helsen til alle som spiser dem. Underern\u00e6ring av mikron\u00e6ringsstoffer er som en skjult sult og p\u00e5virker n\u00e5 langt flere mennesker enn kaloriunderern\u00e6ring. Mineralmangel er ansl\u00e5tt \u00e5 ramme en tredjedel til halvparten av menneskeheten, og for\u00e5rsake store helseproblemer i b\u00e5de utviklede land og utviklingsland<\/strong>.<\/em><\/p>\n \u00a0<\/em>.. Konvensjonelt landbruk endrer enten direkte eller indirekte de mikrobielle samfunnene som leverer eller p\u00e5virker bevegelsen av mikron\u00e6ringsstoffer fra jord til planter<\/strong>. Lavt jern og sink er blant de vanligste ern\u00e6ringsmangelene hos mennesker til tross for niv\u00e5er som er h\u00f8ye nok til \u00e5 st\u00f8tte mineraltette avlinger i de fleste jordarter. <\/em><\/p>\n \u00a0<\/em>I mange tilfeller kombineres jern, sink og andre mikron\u00e6rings-stoffer lett med andre elementer, som oksygen, for \u00e5 danne relativt ul\u00f8selige forbindelser. Selv om de finnes i umiddelbar n\u00e6rhet i jorden, forblir de innel\u00e5st og utilgjengelige for planter. Enkelte mikrober kan hjelpe med \u00e5 lirke disse elementene l\u00f8s (..) dette reiser sp\u00f8rsm\u00e5l oversett av moderne landbruk.\u201d]<\/em><\/p>\n Montgomery, David R. and Bikl\u00e9, A. (2016:231, 233- 2354): The Hidden Half of Nature: The Microbial Roots of Life and Health<\/em>. (<\/em>egen oversettelse, utheving, kulepunkter og tekst i klammer lagt til)<\/span><\/p>\n<\/div>\n Problemet er ikke<\/u> at mineraler og sporelementer er frav\u00e6rende fra jordsmonnet, if\u00f8lge Jones:<\/p>\n “De fleste ‘manglene’ som er observert hos dagens planter, dyr og mennesker skyldes jordforhold som ikke legger til rette for n\u00e6ringsopptak. Mineralene er tilstede, men er rett og slett ikke plante-tilgjengelig. <\/strong>\u00c5 legge til uorganiske elementer for \u00e5 rette opp disse s\u00e5kalte manglene er en ineffektiv praksis.<\/em><\/p>\n Vi m\u00e5 heller ta tak i de biologiske \u00e5rsakene til funksjonssvikt. Jordens evne til \u00e5 st\u00f8tte n\u00e6ringstette, h\u00f8y-vitale planter, beite, frukt og gr\u00f8nnsaker, er avhengig av et mangfoldig utvalg av jordmikrober fra en rekke funksjonelle grupper.<\/strong><\/em><\/p>\n Flertallet av mikrober som er involvert i n\u00e6ringsopptak er planteavhengige<\/u>.<\/strong>#<\/sup><\/strong> Det vil si at de reagerer p\u00e5 karbonforbindelser som utskilles av r\u00f8ttene til aktivt voksende gr\u00f8nne planter.<\/strong> De fleste plante-avhengige mikrober p\u00e5virkes negativt av bruken av (..) ugressmidler, plantevernmidler, insektmidler og soppdrepende midler”.<\/em><\/p>\n \u00a0(Jones, ibid. egen oversettelse, utheving, kulepunkter og tekst i klammer lagt til)<\/span><\/p>\n #<\/sup><\/strong>\u00a0Dette kan knyttes sammen med Jones tidligere argumentasjon om at \u00e5 kutte ut kunstgj\u00f8dsel ikke alene er tilstrekkelig for \u00e5 forbedre jordhelsen:<\/p>\n Hvis ikke biologivennlig gj\u00f8dsel brukes i kombinasjon med variert hel\u00e5rsdekke <\/em>[uten at hele eller deler av \u00e5keren noen gang ligger bar], vil de essensielle mikrobene ikke v\u00e6re der for \u00e5 bli st\u00f8ttet.<\/em><\/p>\n Christine Jones, Phd (2013): From light to life: restoring farmland soils<\/strong><\/span><\/a> [egen oversettelse, utheving og klammer lagt til]<\/span><\/p>\n<\/div>\n <\/p>\n Rodale Institute, USA:<\/p>\n “Robert Rodale (..),skapte begrepet “regenerativt organisk” for \u00e5 differensiere en type jordbruk som g\u00e5r utover b\u00e6rekraftig. Regenerativt \u00f8kologisk landbruk opprettholder ikke bare ressursene, men forbedrer dem. <\/strong>Med bare rundt 60 \u00e5r med matjord igjen ved dagens praksis, vil intet mindre nytte. (..) [Det er] en helhetlig tiln\u00e6rming til jordbruk som oppmuntrer til kontinuerlig innovasjon og forbedring av milj\u00f8messige, sosiale og \u00f8konomiske tiltak.\u00bb<\/em><\/p>\n https:\/\/rodaleinstitute.org\/why-organic\/organic-basics\/regenerative-organic-agriculture\/<\/a><\/span><\/strong>\u00a0 [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]<\/span><\/p>\n \u201c (..) Regenerativt \u00f8kologisk landbruk er preget av tendenser til lukkede n\u00e6ringssl\u00f8yfer<\/span>, st\u00f8rre mangfold i det biologiske samfunnet, f\u00e6rre ett\u00e5rige og flere stauder, og st\u00f8rre avhengighet av interne snarere enn eksterne ressurser<\/strong>. Regenerativt \u00f8kologisk landbruk er assosiert med former for agro\u00f8kologi (..) Regenerativt organisk landbruk for jord-karbonbinding er utpr\u00f8vd og sann (..) Det som er nytt er den vitenskapelige verifiseringen av regenerativ landbrukspraksis.\u201d <\/strong><\/p>\n Regenerative Organic Agriculture and Climate Change A Down-to-Earth Solution to Global Warmin<\/span><\/strong>g<\/a> (2014). [egen oversettelse, utheving lagt til]<\/span><\/p>\n \u201cBegrepet regenerativt landbruk (..),\u00a0 hva betyr det egentlig? Fra ordet generere, i betydningen \u00e5 skape, kan vi oversette regenerativt landbruk med gjenskapende eller vitaliserende landbruk. Et landbruk som fremmer biologisk liv og aktivitet i jordsmonnet.<\/strong><\/em><\/p>\n Prinsippene for regenerativt landbruk bygger p\u00e5 at fotosyntesen flytter karbon fra atmosf\u00e6ren tilbake ned i jorda.<\/em><\/strong> Karbon er mat for livet i jorda og n\u00f8dvendig for \u00e5 bygge opp igjen innholdet av organisk materiale. Begrepet er \u00abi slekt med\u00bb b\u00e6rekraftig landbruk, men det er ikke det samme. B\u00e6rekraftige landbrukssystemer, kan fortsette \u00e5 produsere p\u00e5 samme niv\u00e5 i all overskuelig framtid uten \u00e5 forringes. (ref, Brundtlandkommisjonen 1987). Dersom utgangspunktet er et utarmet jordsmonn med lav produksjonsevne \u2013 vil ikke et b\u00e6rekraftig landbrukssystem forbedre det\u201d.\u00a0<\/strong><\/em><\/p>\n Trond Ivar Qvale, Regenerativt Norge, Medforfatter: Marianne Sletsj\u00f8e, NLR \u00d8stafjells (3. mai 2022): Regenerativt landbruk \u2013 hva er det? <\/a>[<\/span>utheving lagt til, tekst-rekkef\u00f8lge endret]<\/span><\/p>\n \u201cMye av det som kalles “b\u00e6rekraftig” landbrukspraksis representerer bare sm\u00e5 forbedringer i dagens metodikk. I beste fall gir de et flyktig skj\u00e6r av gr\u00f8nt til et forringet landskap. ‘Regenerative’ praksiser legemliggj\u00f8r grunnleggende redesign<\/u><\/strong> (Hill 1998). .. N\u00e5r landbruket er regenerativt, forbedres jordsmonn, vann, vegetasjon og produktivitet kontinuerlig<\/u> i stedet for \u00e5 forbli det samme eller sakte bli verre.<\/strong>\u201d <\/em><\/p>\n (<\/em>Christine Jones (14. February 2003): <\/em>Recognise, Relate, Innovate<\/em><\/a><\/strong><\/span>[egen oversettelse og utheving])<\/em><\/span><\/p>\n \u201cRegenerative Agriculture beskriver jordbruks- og beitepraksis som, blant andre fordeler, reverserer klimaendringer ved \u00e5 gjenoppbygge<\/u> organisk materiale i jorda og gjenopprette <\/u>forringet biologisk mangfold i jorda – noe som resulterer i b\u00e5de karbon-nedtrekk [\u2018carbon drawdown\u2019-fra atmosf\u00e6ren og forbedring av vannsyklusen.\u201d <\/em><\/p>\n\n
\n
Mer om rasjonalet for regenerativt landbruk<\/u><\/h3>\n
\n
\n
\n
\n
Definisjoner som belyser ulike elementer av regenerativt\u00a0landbruk <\/u><\/h3>\n