{"id":1006,"date":"2024-02-02T12:04:00","date_gmt":"2024-02-02T11:04:00","guid":{"rendered":"https:\/\/coopreneur.top\/?page_id=1006"},"modified":"2024-11-09T17:17:22","modified_gmt":"2024-11-09T17:17:22","slug":"paradigmeskifter","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/paradigmeskifter\/","title":{"rendered":"Paradigmeskifter"},"content":{"rendered":"

Undertegnedes websted refererer til en rekke potensielle paradigmeskift, eller kanskje kan man se p\u00e5 det som en rekke elementer som tilsammen utgj\u00f8r et helhetlig skifte av paradigme? Velger vi \u00e5 se p\u00e5 det som en rekke relaterte elementer, ble b\u00e5de \u2018\u00d8konomisk Demokrati<\/span><\/a><\/strong><\/span>\u2019<\/u>,\u2018 Reell Sirkul\u00e6r\u00f8konomi<\/span><\/span><\/a><\/strong>\u2019 <\/u>og \u2018Kommunal Velstands-bygging<\/span><\/span><\/a><\/strong>\u2019<\/u> (sistnevnte som en m\u00e5te\/modell for \u00e5 sette disse elementene\/ m\u00e5lene ut i livet) alle introdusert p\u00e5 hjemmesiden<\/span><\/span><\/strong><\/a>. Websiden \u2018En System-tiln\u00e6rming<\/a><\/strong><\/span>\u2019 m\u00e5 ogs\u00e5 nevnes.<\/p>\n

Nedenfor er summert opp fire beslektede elementer. Tilsammen kan alle nevnte elementer sees p\u00e5 som gjensidig forsterkende deler av et hele og forh\u00e5pentligvis utdype forst\u00e5elsen av verkt\u00f8y og tiln\u00e6rminger n\u00f8dvendig for reell endring.<\/p>\n

En annen side f\u00f8lger umiddelbart etter denne og tar for seg b\u00e6rekraft-konseptet, Delvis basert p\u00e5 diskusjonen her, finnes den p\u00e5 siden Problemet med b\u00e6rekraft<\/a><\/span><\/strong>.<\/p>\n

 <\/p>\n

(1)<\/u> En verden av overflod, ikke knapphet<\/u><\/h3>\n

\u201cDen dominerende \u00f8konomiske teorien (..), sier at vi lever i en verden av knapphet…Sannheten er at vi lever i en verden av overflod, ikke knapphet<\/strong> – en overflod av sollys, jordsmonn, mikrobiota, karbon, menneskelig oppfinnsomhet og mange andre ressurser.\u201d <\/em><\/p>\n

\u00a0<\/em>Dorn Cox with Courtney White (2023: 101-102): The Great Regeneration. Ecological Agriculture, Open-Source Technology, and a Radical Vision of Hope [egen oversettelse, utheving lagt til]<\/span><\/p>\n

Cox leverer her i realiteten et tankemessig paradigmeskifte,<\/u> \u2018vi trenger bare \u00e5 endre v\u00e5rt perspektiv for \u00e5 se det<\/em>\u2019. En slik endring i perspektiv \u2018inneb\u00e6rer endring i insentiver, og \u00e5 kunne skille mellom knapphet som genereres av den politiske \u00f8konomien og det som er reell knapphet<\/strong>\u2019 (Cox, ibid.:103).<\/p>\n

Han illustrerer argumentet bl.a. med bruken av nitrogen i jordbruket:<\/p>\n

\u201cNitrogen er et godt eksempel p\u00e5 hvordan knapphetsteori fungerer i landbruket (..) I atmosf\u00e6ren er nitrogen en sv\u00e6rt rikelig gass, som utgj\u00f8r nesten 80 prosent av luften vi puster inn. Det er ogs\u00e5 et viktig n\u00e6ringsstoff for planter (..)<\/em><\/p>\n

De fleste planter kan ikke ta opp nitrogen direkte fra lufta. Naturen har i stedet kommet opp med en genial m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 n\u00e6ring p\u00e5 ved \u00e5 bruke sopp i jorda som gj\u00f8r nitrogen tilgjengelig (..) gjennom r\u00f8ttene (..) i bytte mot plantenes karbonbaserte sukkerarter (..) en n\u00f8kkel til regenerativt jordbruk. <\/em><\/p>\n

[Men] i konvensjonelt<\/u> landbruk gj\u00f8r frav\u00e6ret av nitrogen-bindende planter -som i marker dyrket ene og alene med mais- at kunstgj\u00f8dsel, produsert med fossilt brensel, m\u00e5 tilf\u00f8res. Dermed skapes en falsk knapphet (..) Nitrogen er rikelig, men vi velger \u00e5 gj\u00f8re det til en knapphet <\/strong>\u2013 til profitt for industrien. Samtidig skaper vi et massivt forurensnings-problem n\u00e5r gj\u00f8dselen vaskes ut..\u201d <\/em><\/p>\n

Dorn Cox with Courtney White (2023:102): The Great Regeneration. Ecological Agriculture, Open-Source Technology, and a Radical Vision of Hope. (Egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til)<\/span><\/p>\n

For Cox rammes dette inn av \u2018regenerativitet\u2019 (se \u2018Regenerativitet vs<\/span> <\/span>B\u00e6rekraft<\/span><\/span><\/a>‘<\/em>)<\/em><\/strong>, spesielt uttrykt mht. \u2018regenerativt landbruk\u2019 (se intro her<\/strong><\/a>), hva Prof. Dag J\u00f8rund L\u00f8nning gjerne betegner som \u2018naturn\u00e6rt landbruk\u2019. Liksom med nitrogen referert ovenfor, skriver Cox hvordan solenergi, vann, karbon, oksygen, fosfor, biodiversitet og jordbruksland, -hvordan alt kan betraktes som \u2018elementer av overflod\u2019.<\/strong><\/p>\n

Landbruket fremheves som potensiellt \u2018den andre halvparten av sirkul\u00e6r-\u00f8konomien<\/em><\/strong>\u2019 av William McDonough og Michael Braungart (blant nestorene i sirkul\u00e6r\u00f8konomien og forfatterne av boken\u00a0 \u2018Cradle to Cradle<\/em> i 2002). Regenerativt landbruk er godt innenfor rammen av denne tolkningen av sirkul\u00e6r\u00f8konomien:<\/p>\n

\u201cHalvparten av Cradle to Cradle er den biologiske syklusen som er knyttet til landbruk. S\u00e5 den ene halvdelen av Cradle to Cradle er naturlig nok det biologiske n\u00e6rings-programmet som starter med jorda. F\u00f8lgelig m\u00e5 gjenoppretting av [landbrukets] jordhelse sees p\u00e5 som en del av det biologiske kretsl\u00f8pet. Og, som allerede nevnt (..), m\u00e5 karbon puttes tilbake der det h\u00f8rer hjemme,- i jorda.\u201d<\/em><\/p>\n

Joel Makower (2014) <\/strong>[intervju av William McDonough]: <\/strong>The<\/span> McDonough<\/span> Conversations: Save the soil, save ourselves<\/span><\/strong><\/a><\/span> [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til] (omtalt p\u00e5 undertegnedes websted her: https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/mot-en-reell-sirkulaerokonomi\/<\/a><\/span><\/strong>)<\/span><\/p>\n

Konseptet om \u2018en verden av overflod, ikke knapphet\u2019<\/em>, gjenkjennes i McDonough og Braungarts ideelle beskrivelse av b\u00e5de den biologiske og den tekniske syklusen (den siste knyttet til den industrielle sirkul\u00e6r\u00f8konomien). Konseptet forutsetter imidlertid et annet n\u00f8kkelbegrep, nemlig \u2018regenerativ \u00f8konomisk vekst\u2019<\/em>, kommentert nedenfor.<\/p>\n

 <\/p>\n

\n

(2)<\/u> Regenerativ \u00f8konomisk vekst<\/u><\/h3>\n

Cox bruker konseptene om regenerativitet og en verden av overflod ogs\u00e5 mer overordnet:<\/p>\n

“Regenerering er det motsatte av uttrekking (\u2018extraction\u2019), som vi har blitt vant av \u00e5 forvente som en pris p\u00e5 vekst og fremgang i menneskelige samfunn, og som har v\u00e6rt hovedfokuset for industriell teknologi.”<\/em><\/p>\n

(Cox, ibid.:3, egen oversettelse og utheving)<\/span><\/p>\n

\u2018Regenerativ \u00f8konomisk vekst\u2019<\/u>, kan, utfra dette, forst\u00e5s som vekst uten uttrekking. Med andre ord, regenerering kan tjene som et m\u00e5l og m\u00e5lestokk for en n\u00f8dvendig og anderledes \u00f8konomisk vekst<\/u>;<\/strong> Vi trenger \u00e5 vri ressurser fra den n\u00e5v\u00e6rende \u2018uttrekks-\u00f8konomien\u2019 over til en regenerativ \u00f8konomi <\/strong>(for forskjeller mellom uttrekks\u00f8konomier og regenerative \u00f8konomier, se undertegnedes webside Hvorfor trenger vi \u00d8konomisk Demokrati?<\/strong><\/span><\/a><\/span>).<\/p>\n

En \u2018regenerativ \u00f8konomi\u2019 kan sidestilles med et \u2018regenerativt tankesett\u2019 som handler om:<\/p>\n

\u201c\u00e5 b\u00e5de bygge opp igjen og utvikle fremfor \u00e5 utelukkende redusere p\u00e5f\u00f8rte skader, der b\u00e5de planeten, samfunn og helsen til mennesker st\u00e5r i fokus\u201d. <\/em><\/p>\n

[Nora Lade Gj\u00f8rvad og Key Rosenstock (21. september 2021):Regenerativ \u00f8konomi \u2014 den nye b\u00e6rekraftsb\u00f8lgen<\/span><\/strong>(utheving lagt til)]. <\/a>Se mer p\u00e5 websiden \u2018Regeneravitet\u2019 vs B\u00e6rekraft<\/strong><\/span><\/a>‘. <\/em>Se ogs\u00e5 referansen til \u2018regenerativt eierskap\u2019 i seksjon D.2 p\u00e5 websiden \u2018Demokrati, Ulikhet & Klima: En System-tiln\u00e6rming<\/a><\/span><\/strong>\u2019.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Her kan vi legge til Schwartz (2013) referanse til \u00f8kologen John Todd som sp\u00f8r:<\/p>\n

\u201c<\/strong><\/span><\/p>\n

Hva om vi brukte karbon som en universell valuta? Hva om folk rundt om i verden ble betalt for \u00e5 fange og binde karbon, spesielt i jord<\/em>? [ikke gjennom s\u00e5kalte karbonkreditter (\u2018carbon offsets\u2019) eller h\u00f8yteknologisk karbonlagring i reservoarer]<\/p>\n

[Schwartz referer ogs\u00e5 til filmprodusenten John D. Liu med dette sitatet]:<\/p>\n

Fra studiet av naturlige \u00f8kosystemer kommer et \u00f8konomisk svar som g\u00e5r p\u00e5 det grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5let “hva er rikdom?”. Selv om alt som produseres og konsumeres kommer fra jordens gavmildhet, er verdien av \u00f8kologisk funksjon i henhold til dagens \u00f8konomiske tenkning lik null. Vi beregner n\u00e5 \u00f8konomi og penger som summen av produksjon og forbruk av varer og tjenester. Ved \u00e5 verdsette produkter og tjenester uten \u00e5 anerkjenne den \u00f8kologiske funksjonen de er avledet fra, har vi skapt et perverst insentiv for \u00e5 forringe jordens \u00f8kosystemer.<\/em><\/p>\n

[Schwartz legger til:]<\/p>\n

Problemet har v\u00e6rt at vi kun har sett p\u00e5 jord fra perspektivet om \u00e5 \u00f8ke produktiviteten. Hvis vi ser p\u00e5 dette igjen med m\u00e5l om \u00e5 \u00f8ke \u00f8kologisk funksjon, kan vi sysselsette millioner i aktiv kamp mot t\u00f8rke og flom og samtidig \u00f8ke produktiviteten\u2026<\/em><\/strong><\/p>\n

Vi m\u00e5 revegetere de forringede delene av jorden og bruke \u00f8kologiske prinsipper i v\u00e5rt landbruk, industri og urbane omr\u00e5der. Vi m\u00e5 innse at rikdom ikke kommer fra produserte varer og fra handel. Rikdom kommer fra naturlig \u00f8kologisk funksjon. Hvis vi forst\u00e5r dette, kan vi basere v\u00e5re pengesystemer p\u00e5 \u00f8kologisk funksjon. Og \u00e5 bevare jorden vil v\u00e6re \u00e5 beskytte rikdommen. Og \u00e5 gjenopprette forringede omr\u00e5der vil v\u00e6re \u00e5 \u00f8ke rikdommen. <\/em><\/p>\n

\u00a0\u00a0\u201d<\/span><\/strong><\/p>\n

Judith D. Schwartz (2013:200,203): Cows Save The Planet and Other Improbable ways of Restoring Soil to Heal the Earth [egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]<\/span><\/p>\n<\/div>\n

If\u00f8lge L\u00f8nning 2017, handler hele klimadebatten stort sett om \u00e5 avgrense skaden, ikke om \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 den [L\u00f8nning 2017:135)<\/span>. Han foresl\u00e5r \u00e5 gj\u00f8re karbon-lagring til et selvstendig m\u00e5l i landbrukspolitikken, noe som ville v\u00e6re ‘et skikkelig incentiv for jordbyggende og b\u00e6rekraftig landbruk’ :<\/p>\n

“Tilskudd til bonden kunne og v\u00e6re gradert etter hvor mye karbon en klarer \u00e5 fange og lagre i jorda. Dette er fullt mulig \u00e5 f\u00e5 til med den nye kunnskapen som n\u00e5 foreligger om karbonlagring. Det er ogs\u00e5 et tiltak med bare vinnere<\/em>.”<\/p>\n

Dag J\u00f8rund L\u00f8nning (2017:142): Jordboka: Det fantastiske universet under f\u00f8tene v\u00e5re<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

\n

Inn under et regenerativt – og sirkul\u00e6r\u00f8konomisk tankesett h\u00f8rer definitivt McDonough og Braingart\u2019s \u2018upcycling<\/strong>\u2019-begrep. Oppgradering av \u2018avfallsvann\u2019 til drikkevann er ett eksempel. (Willam McDonough and Michael Braungart (2013): The Upcycle. Beyond Sustainability-Designing for Abundance).<\/span> Videre, forretnings-modeller hvor ressurser \/energi fra varer ved enden av sin opprinnelige livssyklus brukes i produksjon av h\u00f8yverdige produkter i andre, nye verdikjeder. Eller, ved biologisk-basert produksjon; s\u00e5kalte \u2018cascading business models\u2019, hvor rest-n\u00e6ringsstoffer gir opphav til en serie nye produkter. Dette er \u2018upcycling\u2019, ikke \u2018downcycling\u2019 (til lavere kvalitet\/nytte) som ofte er tilfellet med resirkulering.<\/p>\n<\/div>\n

 <\/p>\n

(3)<\/u> \u00c5 jobbe for vs \u00e5 jobbe mot<\/u><\/h3>\n

Men et viktig element gjenst\u00e5r: \u00c5 rette \u00f8konomisk vekst mot regenerativitet betyr \u00e5 skifte fokus til \u00e5 jobbe for<\/u> noe istedenfor kun mot<\/u> noe, i betydningen av \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 bekjempe det en er imot. <\/strong>Her vil jeg sitere fra Schwarts (2013):<\/p>\n

\u201c I enhver ledelsessituasjon er det en forskjell mellom \u00e5 \u2018styre for noe\u2019 og \u2018styre mot noe (\u2018manage against\u2019) (..) En grunn til at vi (..) hele tiden maler oss selv inn i et hj\u00f8rne, er v\u00e5r impuls i \u00e5 styre mot.<\/em><\/p>\n

\u00a0<\/em>Som et eksempel er v\u00e5r tiln\u00e6rming til medisin \u00e5 h\u00e5ndtere sykdom i stedet for \u00e5 h\u00e5ndtere helse.<\/strong> Dette har bidratt til \u00e5 bringe oss til en situasjon der vi trenger stadig st\u00f8rre v\u00e5pen for \u00e5 bekjempe infeksjoner mens en stor del av befolkningen lider av kronisk sykdom eller ikke navngitt sykdomstilstand. \u00c5 administrere for helse, derimot, vil legge vekt p\u00e5 kosthold, trening, unng\u00e5 giftstoffer og bygge immunitet [\u2018forebygging fremfor (kun) reparering\u2019].<\/em><\/p>\n

\u00a0<\/em>(..) dette er [ogs\u00e5] grunnen til at karbonproblemet v\u00e5rt \u2013 behovet for \u00e5 gj\u00f8re noe med \u00f8kende lagre av karbon i luften \u2013 dette gj\u00f8r at vi blir sittende fast. Vi styrer innsatsen mot \u00e5 slippe mer karbon ut i atmosf\u00e6ren. Det vi kan og b\u00f8r gj\u00f8re, <\/strong>hevder Peter, er \u00e5 styre [for noe, nemlig] en karbon-syklus som gj\u00f8r mer arbeid<\/strong>: splitter mer vann og karbondioksid [trekker CO2<\/sub> ut av atmosf\u00e6ren og putter det der hvor det h\u00f8rer hjemme – i jorda] som resulterer i en mer fruktbar jord som ogs\u00e5 kan holde p\u00e5 mer vann [mindre s\u00e5rbarhet for t\u00f8rke].\u201d [Vi snakker her om strategier for maksimering av fotosyntesen, ogs\u00e5 i et klimaperspektiv for dramatisk \u00e5 kunne \u00f8ke karbonbinding i jord].<\/em><\/p>\n

JUDITH D. SCHWARTZ (2013:20 [i diskusjon med Peter Donovan]): Cows Save The Planet and Other Improbable
\nways of Restoring Soil to Heal the Earth (egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til)<\/span><\/p>\n

\u00c5 styre for noe, som ogs\u00e5 g\u00e5r imot \u2018mainstream\u2019, vil i tillegg til \u00e5 fronte alternative politiske tiln\u00e6rminger (jfr. \u00f8konomisk demokrati, reell sirkul\u00e6r-\u00f8konomi og kommunal velstandsbygging),\u00a0kreve alternative rammeverk for selvstendig, kollektiv handling<\/strong>. Et slikt rammeverk er representert ved den verdensomspennende bevegelsen for \u2018the Commons<\/u><\/strong>\u2019, definert av David Bollier<\/a> som \u2018et sosialt system for langsiktig forvaltning av ressurser som sikrer felles verdier og identitet.\u2019 <\/em>Se websiden \u2018The Commons\u2019: En Introduksjon<\/strong><\/a><\/span>.<\/p>\n

\n

\u2018The Commons\u2019 er for\u00f8vrig grundig presentert i undertegnedes kurs-opplegg for Kooperativt Sosialt Entrepren\u00f8rskap <\/em>(lenke til kursoversikt her<\/span><\/a><\/span><\/strong>). Som kursoversikten indikerer, kan \u2018The Commons\u2019 anses som et paradigme i seg selv, med \u2018oppskrift\u2019 for en anderledes samskaping med nye kooperative tiln\u00e6rminger og inkorperert verkt\u00f8y for system-endring. Sist, men ikke minst, \u2018case-studier\u2019 over et bredt spekter av samfunnssektorer viser at dette er langt mer enn teoretiske bemerkninger.<\/p>\n

N\u00e5, imidlertid, trenger vi \u00e5 ta opp tr\u00e5den for hvordan CO2<\/sub>, natur-restaurering, klima, biodiversitet og regenerativt landbruk henger sammen<\/strong>:<\/p>\n

 <\/p>\n<\/div>\n

(4)<\/u> Landendringer: <\/span>Klimavitenskapens tapte ben<\/u><\/h3>\n
\n

\u00c5 trekke CO2<\/sub> ut av atmosf\u00e6ren, handler mye om \u00e5 optimalisere fotosyntesen<\/strong>. Dette krever selvf\u00f8lglig \u2018gr\u00f8nne omr\u00e5der\u2019, det v\u00e6re seg skog eller plantedekke, samt biodiversitet b\u00e5de over og under bakken. Relevant her er \u2018Naturavtalen<\/u><\/strong>\u2019 fra COP15 i desember 2023, (\u2018Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework\u2019) som skal \u2018bidra til \u00e5 stoppe den menneskelige \u00f8deleggelsen av naturen, og begynne \u00e5 gjenopprette det som allerede har g\u00e5tt tapt\u2019. Dette har, som vi snart skal se, kobling til land-endringer (\u2018klimavitenskapens tapte ben\u2019), og klart relaterer ogs\u00e5 til rasjonalet for regenerativt landbruk.<\/p>\n<\/div>\n

Det som gj\u00f8r naturavtalen enda mere relevant, ikke bare i et biodiversitets-perspektiv, men spesielt i et klimaperspektiv, er kritikken fra meterologen Millian M. Millan. <\/strong>If\u00f8lge Milan har vi forlatt det som tidligere var det vitenskaplige klimaperspektivet st\u00e5ende p\u00e5 to ben (\u2018a two-legged view of climate\u2019):<\/p>\n

    \n
  1. ett ben for atmosf\u00e6risk karbon og drivhuseffekten og<\/li>\n
  2. ett ben for land-endringer (\u2018land disturbance\u2019) og dets hydrologiske effekter (vannsykluser).<\/li>\n<\/ol>\n

    Dette gis grundig omtale av Rob Lewis (2023<\/span>)<\/a><\/strong><\/span>. Han gjengir ogs\u00e5 vitenskapsmannen Milans poetiske beskrivelse av hvordan jordsmonn, vann og planter alle arbeider sammen for \u00e5 resirkulere vann og regulere klima – summert opp i reglen\u201cvann avler vann, jorda er livmoren og vegetasjonen er jordmoren\u201d. <\/em>Dette kan faktisk betraktes som en kraftfull argumentasjon for regenerativt landbruk.Lewis artikkel b\u00f8r leses i sin helhet, men noe av forklaringen til reglen kan gjengis som f\u00f8lger: (Se ogs\u00e5 to engelsk-spr\u00e5kelige animasjons-videoer, hver p\u00e5 2 minutter, som gir en god illustrasjon, -lenker p\u00e5 slutten av denne artikkelen.)<\/p>\n

    \u201c<\/span>\u00a0<\/strong>\u00a0<\/strong><\/em><\/span><\/p>\n

    [Vann avler vann] <\/em><\/strong><\/p>\n

    Det han [Milan] mener med at vann avler vann, er at sunne landskap ser ut til \u00e5 gro vann.<\/em><\/p>\n

    Hvor mye vann et landskap kan romme er derfor proporsjonalt med hvor mye liv det er i landskapet og jordsmonnet for \u00e5 holde p\u00e5 det<\/strong>. Dette vannet, n\u00e5r det er assimilert i landskapet [alts\u00e5 ikke skyllt bort fordi landskapet ikke klarer \u00e5 holde p\u00e5 vannet], blir sendt av vegetasjon tilbake til atmosf\u00e6ren som damp for \u00e5 lage skyer og fremtidig regn. Slik blir det samme vannet resirkulert om og om igjen, opp og ned, p\u00e5 tvers av landskap.<\/em><\/p>\n

    Selv om man tidligere trodde at praktisk talt alt innlandsvann kom fra store vannforekomster og atmosf\u00e6riske sirkulasjoner, er det n\u00e5 innsett at 40\u201360 % av mest nedb\u00f8r kommer via denne resirkuleringen, noe som \u00f8ker jo lenger inn i landet du kommer. Det kalles \u2018den lille vann-syklusen<\/u>\u2019.<\/em><\/p>\n

    Jo mer liv i et landskap, jo mer vann kan det “melke” fra havstr\u00f8mmer. Det er en selvforsterkende sirkel: vann, gjennom biologisk liv, avler mer vann, som igjen avler enda mer liv, samler enda mer vann, og rundt g\u00e5r det, Resultatet er klimakj\u00f8ling og moderering.<\/em><\/p>\n

    \n

     <\/p>\n

    [Jord er livmoren]\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

    Jord er livmoren fordi den holder p\u00e5 vannet.\u00a0<\/strong><\/em>Men her igjen, det er det virkelige livet som holder vannet, dvs. det rike mikrobielle samfunnet under bakken <\/strong>som utgj\u00f8r forskjellen mellom komprimert, vannavvisende skitt og klumpete absorberende jord<\/strong> [ref. det regenerative landbrukets fokus p\u00e5 mikro-organismer].<\/em><\/p>\n

     <\/p>\n

    [Vegetasjonen er jordmoren]\u00a0\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

    Vegetasjon er jordmoren fordi den leverer vannet til atmosf\u00e6ren som damp, hvor det stiger, kondenserer og faller igjen som regn. <\/strong>.. Smarte, disse levende landskapene: de sender ikke bare vannet opp, de bringer det ned igjen..<\/em><\/p>\n

    \u201d<\/em><\/span><\/strong><\/p>\n

    PART 2:\u00a0 ROB LEWIS, JUL 22, 2023: Millan Millan and the Mystery of the Missing Mediterranean Storms, Part II. In which Millan Solves the Mystery by Reading the Land<\/a><\/strong><\/span> \u00a0[egen oversettelse, utheving og tekst i klammer lagt til]<\/span><\/p>\n<\/div>\n

    \n

    Videoer som illustrerer forklaringen ovenfor:<\/p>\n