\u201cSelv om en aksjon\u00e6r kan v\u00e6re deleier i et aksjeselskap, har han vanligvis ingen kontroll over den daglige ledelsen av selskapet. Styremedlemmene og ‘the officers\u2019 har direkte kontroll over selskapet, og derfor har de lojalitetsplikt [\u2019fiduciary duty\u2019] ovenfor eierne, som er aksjon\u00e6rene.\u201d<\/em><\/p>\n \u00a0 \u00a0[The Houston Chronicle<\/span><\/strong><\/a>]<\/span><\/p>\n Hvorfor er dette viktig? En indikasjon er gitt i sitatet nedenfor (relevant for store b\u00f8rs-noterte selskaper, selv om den f\u00f8rste delen refererer til banker spesielt).<\/p>\n \u00ab<\/strong>\u00a0 <\/strong>For 50 \u00e5r siden, i USA og Europa, for folk som trengte finansiell r\u00e5dgivning, vendte de seg instinktivt til banksjefen sin, som var et respektert medlem av samfunnet med god lokalkunnskap. Han – og det var alltid en han – ville styre en kunde bort fra ett produkt til et annet selv om det ville f\u00f8re til en mindre fortjeneste for banken\u2026den underliggende antakelsen var at det \u00e5 selge et produkt som var riktig for kundens personlige forhold uavhengig av dets l\u00f8nnsomhet for banken var i den langsiktige interessen til banken og dens aksjon\u00e6rer..<\/em><\/p>\n Alt endret seg p\u00e5 1980-tallet med aksjon\u00e6rverdi-revolusjonen<\/u><\/strong>. Folk i b\u00f8rsnoterte selskaper fra administrerende direkt\u00f8r og nedover kom under mye st\u00f8rre press for \u00e5 \u00f8ke inntjeningen p\u00e5 \u00e5rs-, halv\u00e5rs- og kvartalsbasis. Resultatet var at bankfolks plikt til \u00e5 ivareta kundens interesser kom i potensiell konflikt med aksjon\u00e6renes kortsiktige<\/u> interesser.<\/strong>..presset p\u00e5 administrerende direkt\u00f8rer fra kapital-markedene \u00f8kte eksponentielt. Fondsforvaltere, analytikere og media har blitt vokale i sine krav om verdi.<\/em><\/p>\n Kravet om kvartalsvis rapportering<\/u><\/strong> avlet en \u00abhitting the numbers\u00bb-kultur. Administrerende direkt\u00f8rer som ikke klarte \u00e5 innfri markedets forventninger, kunne finne seg selv i utkastersetet n\u00e5r aksjekursen kollapset.<\/strong> I de engelsktalende landene kom administrerende direkt\u00f8rers gjennomsnittlige funksjonstid ned til s\u00e5 lite som tre eller fire \u00e5r. \u00bb<\/strong><\/em><\/p>\n John Plender and Avinash D. Persaud (2007: 53-54,8-9): All you need to know about Ethics and Finance-Finding a moral compass in business today. <\/em>[egen oversettelse, uthevning lagt til]<\/span><\/p>\n Kelly og Howard (2019) \u00a0referer til lojalitetsplikten (\u2018fiduciary duty\u2019) og dens f\u00f8lger:<\/p>\n \u201c<\/strong>I dag er 40 prosent av jobbene i USA usikre, deltids-, kontrakts-, gig-\u00f8konomi-type arbeid, og til og med disse jobbene forsvinner i m\u00f8te med offshoring og automatisering. Vi f\u00e5r disse usikre jobbene p\u00e5 grunn av systemets naturlige funksjon. <\/strong>Realiteten er at jakten p\u00e5 profitt ofte betyr \u00e5 holde l\u00f8nn nede \u2013 og det er en funksjon, ikke en feil.<\/em><\/p>\n Vi har ikke fullt ut konfrontert det faktum at selskaper mener de har en plikt [\u2018fiduciary duty\u2019] til systematisk \u00e5 undertrykke arbeid- og arbeidsinntekt \u2013 og svekke milj\u00f8regulering \u2013 for \u00e5 \u00f8ke profitten for velst\u00e5ende aksjon\u00e6rer.<\/em><\/p>\n I uttrekks-\u00f8konomien (\u2018the extractive economy\u2019), m\u00e5 samtaler om b\u00e6rekraft med selskaper og investorer [derfor] passe inn i rammen av profittmaksimering.<\/em><\/p>\n N\u00e5r den f\u00f8rste moralske plikten er \u00e5 maksimere avkastningen p\u00e5 investeringer, blir det i realiteten den eneste plikten, noe som krever at alle andre bekymringer \u2013 milj\u00f8et, samfunnenes og ansattes velferd \u2013 rettferdiggj\u00f8res med tanke p\u00e5 dens p\u00e5virkning p\u00e5 kapital [dvs.profitten].<\/strong>\u201d<\/strong><\/em><\/p>\n (Marjorie Kelly and Ted Howard (2019:6,24-25): The Making Of a Democratic Economy. Building Prosperity for the Many, Not Just the Few<\/em>, egen oversettelse, uthevning og tekst i klammer lagt til).<\/span><\/p>\n Barnes (2015) argumenterer for at v\u00e5rt ansvar (lojalitetsplikt \/ \u2018fiduciary duty\u2019) overfor fremtidige generasjoner kan operasjonaliseres gjennom s\u00e5kalte \u00abcommon wealth trusts\u00bb, dvs. fond & stiftelser for v\u00e5re allmeninger (for en introduksjon til almenningsbegrepet [\u2018the commons\u2019], se https:\/\/coopreneur.no\/index.php\/the-commons-en-introduksjon\/<\/a>).<\/p>\n Barnes argumentasjon g\u00e5r som f\u00f8lger:<\/p>\n \u00abVi vet alle hva privat formue er: aksjer, obligasjoner, eiendom og s\u00e5 videre (..) Derimot legger vi knapt merke til v\u00e5r felles formue, som er mye rikere. Det inkluderer naturens store gaver (..) sammen med sosialt skapte institusjoner som storskala-bedrifter ikke kunne blomstre uten.<\/em><\/p>\n Tenk p\u00e5 hva som for eksempel ville skje hvis Internett sluttet \u00e5 fungere: alle virksomheter som er avhengige av det, ville plutselig ha liten verdi alene. Det samme gjelder v\u00e5re energi-, transport- og finanssystemer. Det er felles rikdom som skaper mesteparten av verdien av privat rikdom.<\/em><\/p>\n Felles rikdom er en rettighet som tilh\u00f8rer alle likt. Imidlertid anerkjenner ikke markedene for tiden slik rikdom eller anerkjenner dens verdi, langt mindre dens felles eierskap. P\u00e5 grunn av denne enorme markedssvikten tar, bruker eller forurenser private virksomheter felles formue uten grenser, vanligvis uten \u00e5 betale sine rettmessige eiere for privilegiet.<\/em><\/p>\n Ved \u00e5 gj\u00f8re det fanger private virksomheter og deres liten gruppe av eiere opp mye av verdiskapningen av felles rikdom, noe som forverrer ulikheten. Hvis bedrifter m\u00e5tte betale for bruken av felles formue, ville disse tingene ikke skje, eller i det minste skjedd mye mindre. Det som n\u00e5 er uprisede eksternaliteter eller direkte tyverier, ville bli kostnader selskaper m\u00e5tte betale og som kunne generere inntekter for alle.\u00bb<\/em><\/p>\nEn Alternativ Lojalitetsplikt: Operasjonalisering av Ansvar overfor Fremtidige Generasjoner<\/h3>\n